Økt vold mot kvinner i koronatider

Klassekampen.no | Innestengt med volden. Les full artikkel i Klassekampen.  

VOLD

– Noen av de første meldingene jeg fikk gjennom våre internasjonale nettverk, handler om at koronapandemien fører til økt vold mot kvinner.

Dette forteller Gro Lindstad, daglig leder i Fokus – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål. Lindstad har jevnlige nettkonferanser med samarbeidspartnere og andre kvinneorganisasjoner verden over.

Nå frykter hun at pandemien vil bety et enormt tilbakeskritt for kvinners rettigheter globalt, både økonomisk og sosialt.

Karantenevold

19. mars ble det første drapet etter nedstengingen fem dager tidligere registrert i Spania, ifølge The Guardian.

En kvinne i Valencia ble drept av mannen sin mens barna var til stede.

Den britiske avisa skriver at aktivister ser «en alarmerende økning av mishandling» fra alle land i takt med at det erklæres portforbud og karantene:

• I Hubei-provinsen i Kina, der covid-19 rammet først, var antall meldinger til politiet om vold i hjemmet over tre ganger så høyt i februar i år som samme måned i fjor.

• I Catalonia i Spania og på Kypros økte antall oppringinger til krisetelefon med henholdsvis 20 og 30 prosent etter at koronatiltakene ble innført.

• Fra Brasil meldes det om en økning på 40–50 prosent til et statsdrevet krisesenter.

• I Frankrike meldte myndighetene sist uke at antall tilfeller der politiet måtte gripe inn mot vold mot kvinner, hadde økt med 32 prosent i landet som helhet og med 36 prosent i Paris, sammenliknet med samme uke i fjor.

• Fra Australia meldes det også om en bratt økning og om 75 prosents økning i googlesøk om hjelp i forbindelse med vold i nære relasjoner.

Mange kan ikke melde fra

Dette er tilfeller der offentligheten har tilgang på tall og statistikk, påpeker Lindstad.

– Men det er enorme mørketall. De fleste asiatiske og afrikanske kvinner har ingen å melde fra til og ingen steder å flykte til. Det samme vil gjelde for kvinner i flyktningleirer. Jeg frykter at også kidnapping og trafficking vil øke for dem som har det aller verst, fordi ingen har øynene på at slikt skjer. Man kan bare tenke seg hvor sårbare jenter og kvinner er i Moria-leiren i Hellas når hjelpearbeiderne har reist.

Lindstad viser til erfaringer fra Haiti etter jordskjelvet i 2010. Da store deler av befolkningen ble flyttet i telt, økte overgrep mot jenter og kvinner dramatisk, siden overgriperne fikk bedre tilgang.

– Svært mange steder er krisesentertjenester vanskelig tilgjengelig, påpeker Lindstad.

Hun legger til at dette er tjenester som fra før av sleit med økonomien.

– Vi vet også at jo tettere folk blir pakket sammen, jo større er risikoen for at voldelige menn vil ta frustrasjonen ut på kvinner og barn. I små, lukka rom med mange folk vil volden øke. Det er ille nok i hus og leiligheter i vestlige land. Men våre internasjonale partnere bekymrer seg for kvinner i slummen i India, i favelaer i Brasil og langt ute på landsbygda i Afrika.

I mange land letes det nå etter løsninger for å hjelpe de utsatte kvinnene.

I Frankrike har innenriksministeren gått ut med beskjed om at kvinner kan be om hjelp mot vold på apotekene. Regjeringen har bevilget mer penger, satt opp dropp-inn-senter på handlesentre og lovet å betale for overnatting på hotell slik at ofre kan komme vekk fra voldelige partnere. Også myndighetene i Australia lover mer penger til hjelpetiltak.

Krisesentre må tenke nytt

Avisa The New York Times skrev nylig at ansatte på krisesentre prøver å tenke nytt.

Telefonsamtaler for å søke hjelp blir farligere når de utsatte har voldsmannen hos seg hele tida. Tekstmeldinger og chat kan være tryggere. Hjelperne bistår med råd av typen «hvis det blir bråk, prøv å unngå å være på kjøkkenet eller badet, det kan være farligst der. Hvis du må vekk, kan det være en mulighet å sove i bilen?»

Krisesentre i Roma holder mobiltelefonen døgnbemannet. De har varslet at kvinner også kan kontakte dem via e-post og på Facebook.

I Spania, der portforbudet blir håndhevet strengt, har politiet gått ut med melding til kvinner om at de ikke vil få bot forlater hjemmet for å melde om mishandling.

I Storbritannia har Women’s Equality Party bedt om spesielle politifullmakter slik at overgriperne, ikke voldsofrene, kan kastes ut av hjemmet under karantenen.

I Tyskland ba lederen for partiet De grønne, Karin Göring-Eckardt, i forrige uke myndighetene om å vurdere å omgjøre tomme hoteller til krisesenterplasser, samt gjøre det lettere for kvinner som er sårbare å forlate hjemmet trass i nedstengingen.

– Det gjøres mye godt arbeid for å avhjelpe situasjonen, men i mange av landene jeg får rapporter fra, er det ikke lett å få til, sier Lindstad.

Hun forteller at selv ute på landsbygda i Afghanistan og Uganda har mange kvinner mobiltelefoner.

– Men er man innestengt med voldsmannen, som i India under portforbud, så hjelper det kanskje ikke å ha mobil. Utallige dyktige aktivister og mange bra kvinneorganisasjoner i verden gjør imidlertid det de kan for å jobbe kreativt og finne løsninger og gi støtte til voldsutsatte kvinner.