Ny FN-rapport: Kvinner rammes hardest av pandemien

Vi er milevis unna målene man satte seg i 1995. For litt over 25 år siden tok 30.000 aktivister fra hele verden kinesiske myndigheter på senga og invaderte Beijing. FNs 5. kvinnekonferanse skulle foregå på en fotballstadion, men kvinnekampen ble raskt flyttet ut på landsbygda, en time utenfor byen. Der ute på kinesiske jorder klekket de ut en kampstrategi for å sikre kvinner i alle land rettigheter og likeverdige liv. En stor delegasjon fra Norge var også med, blant annet kronikkforfatter Gro Lindstad.

Norske myndigheter stilte opp med finansiell støtte og politisk mot for å bidra til at FN gjorde klare vedtak. Med trykk fra sivilsamfunnet og de kamplystne aktivistene vedtok FNs medlemsland enstemmig en egen handlingsplan – Beijingerklæringen: Kvinner skulle bli likeverdige menn økonomisk og i arbeidslivet. Jenter skulle få lik utdanning som gutter. Kvinner skulle få økt mulighet til å delta aktivt i politikk, styre og stell. Kvinner skulle få eiendomsrett og retten til å bestemme over egen kropp, for eksempel når, eller med hvem, hun skulle gifte seg og hvor mange barn hun ville ha. Vold og overgrep mot kvinner skulle bekjempes.

Mange viktige seire i kampen for kvinners rettigheter er vunnet siden 1995. Men det siste året har baklengsmålene rent inn. Og covid-19 har rammet den ene halvdelen av laget hardere enn den andre. På grunn av koronapandemien ble Beijing +25-konferansen utsatt og arrangert forrige uke i Paris – med et dystert bakteppe.

For kvinners situasjon er milevis unna målene man satte seg for 25 år siden. I starten av april 2020 tok Norge initiativ til et FN-koronafond, for å bistå utviklingsland med svake helsesystemer til å møte koronakrisen – og en rapport viser nå deres første tydelige funn: Til tross for at det er flest menn som har dødd av covid-19, har pandemien rammet kvinner hardere på nesten alle samfunnsfelt.

Den globale økonomiske krisen som følger covid-19 rammer kvinner særlig hardt, på grunn av underliggende strukturelle ulikheter mellom kjønnene. Kvinnelig ansatte har i større grad mistet sine arbeidsplasser. Nedstengingen har sendt kvinner tilbake til kjøkkenbenken og ubetalt omsorgsarbeid. Kvinner har vært utsatte som ansatte i helse-, utdanning og omsorgssektoren.

Og den store majoriteten som jobber i uformell sektor, uten økonomisk og sosialt sikkerhetsnett, er kvinner. 47 millioner kvinner har i løpet av pandemien blitt skjøvet ut i ekstrem fattigdom. Rapporten viser at pandemien førte til en økning av alle typer vold mot kvinner; barneekteskap, seksuell vold, vold i hjemmet og menneskehandel.

49 land har lovverk som beskytter mot partnervold. Likevel har en av fire kvinner erfart fysisk og seksuell vold av partner det siste året. Og nylig trakk Tyrkia seg fra Istanbulkonvensjonen, vedtatt for ti år siden for å gi kvinner beskyttelse mot vold.

Manglende tilgang til prevensjonsmidler i fjor førte til 1,4 millioner ikke planlagte graviditeter. Det er estimert at 12 millioner kvinner i 115 land mistet tilgang til prevensjonsmidler i 2020. Og reduserte helsetilbud har gjort graviditet og fødsler farligere. Før pandemien gikk så og si alle barn i verden i grunnskolen, og skillet mellom gutter og jenter var nesten visket ut.

Dette er nå snudd på hodet. Ved slutten av pandemien anslås det at 11 millioner jenter aldri kommer tilbake til skolebenken. Mange av disse jentene risikerer å ende som barnebruder. 13 millioner flere barneekteskap anslås at vil skje i tidsrommet mellom 2020 til 2030. Nå nesten et år på overtid ved markeringen av Beijing +25 må vi spille ekstraomganger for å realisere kvinners rettigheter. Når ulike lands myndigheter, sivilt samfunn, forskere og næringsliv møtes i Paris til Generation Equality Forum er partnerskap viktig.

Norsk bistand bidrar til målrettet innsats mot skadelige skikker, som barneekteskap og kjønnslemlestelse og de siste årene er innsatsen styrket for å gi kvinner kunnskap om seksuelle og reproduktive rettigheter (SRHR). Sivilsamfunnsorganisasjoner som FOKUS er opptatt av påvirke myndighetene i alle land til å vise vilje til å gjennomføre en ikke-diskriminerende politikk. Næringslivet må også på banen for å åpne opp verdige arbeidsplasser for kvinner.

Målene fra 1995 må oppfylles. I tillegg fikk vi for fem år siden en større plan for verdens utvikling: Bærekraftsmålene. Mål nummer 5 handler om kvinners rettigheter og er i tråd med Beijing-erklæringen fra 1995. Men, likestilling er en rød tråd gjennom alle målene. Skal vi skåre alle de 17 bærekraftsmålene kan ikke halve laget sitte på benken.

Menn og kvinner må spille på samme lag i kampen mot fattigdom, kampen mot sult og kampen mot klimaendringer. Vi må spille på lag for å sikre fred og rettferdighet. Og vi må bruke alle de gode hodespillerne vi har for å finne løsninger på utfordringene verden står overfor.

Denne artikkelen ble publisert i Dagbladet 6. juli 2021.