Koronakrisen vil ramme kvinner hardest

Se originalartikkel i Dagsavisen. Publisert: 28. april 2020

Selv om flere menn enn kvinner dør av koronaviruset, vil langtidseffektene av krisen være mye større for kvinner enn menn, mener organisasjonsleder.

Mens menn er mest utsatt for å bli alvorlig syke og dø av covid-19, kommer rapporter om konsekvenser av krisen som rammer kvinner verden over på mange forskjellige måter:

* Hjemmevold øker under krisen. FNs generalsekretær, Antonio Guterres, kaller det en «forferdelig global økning». 

* Tilgangen til helsetjenester som tilbyr abort og ellers ivaretar kvinners reproduktive rettigheter reduseres.

* Økonomisk vil kvinner bli rammet uforholdsmessig sterkt i forhold til menn internasjonalt, ifølge et policydokument fra FN. 

Frykter tilbakeslag

Gro Lindstad, leder i organisasjonen Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål), frykter at koronakrisen kan få store konsekvenser på sikt for kvinner verden over. Hun peker på resultatene man ser allerede.

Gro Lindstad, daglig leder i Fokus (Forum for kvinner og utviklingsspørsmål). Foto: Fokus

– Vi vet at mange kvinner nå er innestengt med voldelige partnere, og at volden har økt eksplosivt enkelte steder. Vi venter flere uønskede svangerskap som følge av at abortklinikker blir stengt eller mindre tilgjengelige. I tillegg vet vi at kvinner er mest sårbare økonomisk, sier Lindstad til Dagsavisen.

– Langtidseffektene for kvinnene vil derfor være mye større for kvinner enn menn. Hvis vi ikke er bevisst på aktivt å motvirke dette, frykter jeg vi vil se kraftige tilbakeslag for likestilling globalt, sier Lindstad.

Har eksplodert

– I Bogota i Colombia økte henvendelsene til politiets døgnåpne voldstelefon den første uken av portforbudet med 225 prosent. Liknende tall kommer til oss fra mange andre steder der vi jobber, forteller Gro Lindstad. 

Fokus jobber med partnerorganisasjoner i en rekke land i verden.

Som følge av koronakrisen rammes mange ulike helsetilbud i de fleste land.

Dette rammer i høyeste grad tilgangen til tjenester rundt seksuell reproduktiv helse. Årsakene kan være ulike, blant annet:

* Omprioriteringer av penger, utstyr og helsepersonell.

* Koronatiltak som fører til stengte tjenester eller færre ansatte.

* Koronatiltak som fører til at folk ikke kommer seg til klinikker og sykehus.

* Dårligere tilgang til medisiner, for eksempel piller som tas i forbindelse med medisinsk abort.

Organisasjonen Marie Stopes International, som arbeider med prevensjon og abort i 37 land, mener covid-19-situasjonen globalt kan føre til mellom 1.3 og tre millioner flere uplanlagte svangerskap enn normalen, og i tillegg mellom 1.2 og 2.7 millioner flere utrygge aborter enn ellers, ifølge et estimat. 

Abortstrid i Texas

Nedskaleringer i slike helsetjenester for kvinner er også resultat av politiske valg, mener Gro Lindstad.

– I en del land som har lite midler til helse, vris pengene over på covid- 19 og bort fra tjenester for reproduktiv helse, som defineres som ikke-essensiell. Dette har vi for eksempel sett i Uganda nå, sier Lindstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun peker også på USA.

– Vi ser eksempler flere steder på at konservative krefter hos myndigheter som utnytter situasjonen til å begrense tilgangen til abort. Det tydeligste eksempelet har vi sett i USA, sier hun.

I Texas sa guvernøren at abort var å anse som «ikke-nødvendige prosedyrer» som kunne utsettes på grunn av koronasituasjonen. Organisasjoner som jobber med reproduktiv helse gikk rettens vei, og tapte først, men ba Høyesterett se på saken. I forrige uke, før det ble behandlet av Høyesterett, snudde myndighetene i Texas.

Abort er omstridt i USA, blant annet i Texas. Her fra en demonstrasjon i Austin, Texas, i fjor. Foto: NTB scanpix

Liknende forsøk på innskrenkninger er blitt gjort i Ohio, Oklahoma, Tennessee, Louisiana, Arkansas og Alabama, ifølge The New York Times.

– Det er blitt stanset fordi man har hatt sterke organisasjoner som har vært på med en gang.  Men det har krevd masse krefter, sier Lindstad.