Publisert 10.09.2017

Å ha makt over egen kropp innebærer å kunne bestemme om, når og hvor mange barn en vil ha. Foto: Flickr/UN Photo/David Ohana.

Dette handler det om

Å ha makt over egen kropp innebærer blant annet å leve et liv fritt fra vold, ha tilgang til kunnskapsbasert seksualundervisning og sikker prevensjon, og å kunne leve et fritt liv uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Vold hindrer utvikling

Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at hver tredje kvinne utsettes for fysisk og/eller seksuell vold minst en gang i livet. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og/eller seksuell karakter, og er ofte forankret i tradisjon, kultur eller religion, eller brukes strategisk i konfliktsituasjoner og av kriminelle nettverk. Vold mot kvinner er et alvorlig menneskerettighetsbrudd og til hinder for likestilling og utvikling.

Abortforbud tar liv

De aller strengeste abortlovene i verden finnes i Latin Amerika, Asia og Afrika, og det rammer de aller fattigste kvinnene hardest. I flere land er det totalforbud mot abort. I Guatemala blir voldtatte jenter helt ned i 10-årsalderen nektet abort, bortsett fra hvis deres eget liv står i fare. Løsningen for mange blir å ta saken i egne hender. Statistikken viser at strenge abortlover ikke fører til færre aborter, bare farligere aborter. Opp mot 44 000 kvinner dør hvert år som følge av utrygge aborter.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er et brennbart politisk tema i de aller fleste land og i FN. Konservative og religiøse krefter står i veien for kvinners mulighet til å bestemme over sin egen kropp og eget liv.

Kunnskap gir makt

Mangelfull eller fraværende seksualundervisning bidrar til at mange jenter blir ufrivillig gravide. Det kan ha store konsekvenser i form av brutt utdanning, forsørgelsesforpliktelser, problemer på arbeidsmarkedet og påført skam. Flere land praktiserer forbud mot å gå på skolen for jenter som er gravide eller har barn. God informasjon og tilgang til prevensjonsmidler må gå hånd i hånd. Hvis prisen på en pakke kondomer tilsvarer en månedslønn, er det lite sannsynlig at dette blir brukt.

Seksuelle minoriteter forfølges

Retten til å bestemme over egen kropp inkluderer også friheten til å praktisere sin seksuelle orientering og kjønnsidentitet uten å bli fordømt eller straffet for det. Mer enn 70 land i verden har lover som begrenser rettighetene til lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT), og mange opplever forfølgelse, trakassering og vold.

Kvinner tar til gatene i Bogota og krever slutt på vold mot kvinner. Foto: Flickr/ONU Mujeres.

Holdningsskapende arbeid er avgjørende for å endre holdninger til vold mot kvinner og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter.

Hva må gjøres?

Vold mot kvinner eksisterer i alle land, og har ifølge WHO «endemiske proporsjoner». Men vold mot kvinner er en «epidemi» som kan unngås, forebygges og bekjempes. Både nasjonalstater, lokalsamfunn og enkeltpersoner har et ansvar og kan utgjøre en forskjell.

Selv om det ikke ennå finnes en egen internasjonal menneskerettighetskonvensjon om vold mot kvinner, så er kvinners rett til et liv uten vold en del av staters rapportering på oppfølgingen av FNs Kvinnekonvensjon. Det finnes også regionale menneskerettighetskonvensjoner om vold mot kvinner i Afrika, Latin-Amerika og Europa. Mange land har likevel ikke kriminalisert ulike former for vold mot kvinner, og juridisk endring er nødvendig i mange land. Det samme gjelder lover som sikrer kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og helsetjenester. Samtidig ser vi at lover ikke implementeres tilstrekkelig selv der lovverket finnes.

Holdningsskapende arbeid er også avgjørende - i alle land - for å endre holdninger til vold mot kvinner og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Kunnskapen om årsakene og konsekvensene av ufrivillig graviditet må formidles bredt. De alvorligste konsekvensene i form av lemlestelse og død kan danne grunnlag for en annen diskusjon om abort.

Det må inngås brede allianser på tvers av organisasjoner, myndigheter, lokalsamfunn og enkeltpersoner i arbeidet for å sikre kvinners rettigheter.  

Hva gjør FOKUS?

FOKUS jobber for å styrke kvinners rett til et liv fritt for vold og redusere barrierene som begrenser jenter og kvinners mulighet til å ta valg om kropp, seksualitet og svangerskap. Vi støtter også internasjonalt arbeid for å stoppe menneskehandel for seksuell utnyttelse.

FOKUS samarbeider med lokale partnerorganisasjoner i Colombia, Guatemala, Etiopia, Tanzania og Kenya, og med likesinnete organisasjoner i nettverk og strategiske pådriverallianser, både i Norge og internasjonalt, for å oppnå endringer på internasjonalt nivå.

Sammen med lokale organisasjoner, gjennom nettverk og strategiske pådriverallianser, jobber FOKUS for at kvinner skal få bestemme over sin egen kropp.

Siden 2015 har vi blant annet bidratt til at:

  • Seksuelle overgrep har for aller første gang blitt anerkjent som en krigsforbrytelse i en nasjonal domstol. FOKUS og JURK støtter en feministorganisasjon i Guatemala som ga advokatbistand i Sepur Zarco-rettsaken i Guatemala. Saken resulterte i en historisk dom. To militære tjenestemenn ble dømt for overgrep mot menneskeheten. Flere mayakvinner som den gang ble utsatt for grove seksuelle overgrep og ble utnyttet som soldatenes seksuelle slaver, fikk oppreisning da overgriperne ble dømt. Latin-Amerikagruppene i Norge og FOKUS støttet i en årrekke urfolkskvinneorganisasjonen CONAVIGUA, som har jobbet tett med kvinnene i saken. 
  • 50 voldsutsatte kvinner mottar rettshjelp i Guatemala.
  • 10 voldtatte jenter og kvinner som har blir tvunget til å fullføre graviditeten, har mottatt rettslig hjelp og psykososial oppfølging. Disse rettsakene får følger for det videre arbeidet med abortrettigheter i Guatemala. 
  • 3000 kvinner i Colombia som har vært uønsket gravide, har fått rådgiving. Over 2000 av disse har fått gjennomført trygg og gratis abort, og tilgang på sikker prevensjon etter aborten.
  • Nærmere 3000 helsepersonell og rettspersonell i Colombia har fått opplæring i abortrettigheter.
  • Over 14 000 personer i programområdet i Kenya og Tanzania har fått opplæring om kjønnslemlestelse, hvilke konsekvenser det har for jenter og kvinner, og hva lovverket sier. Arbeidet involverer helsepersonell, foreldre, lokale ledere og andre personer i lokalsamfunnet.