Hjem
/
Hva er FGM?

Om 16 Days

16-dagerskampanjen mot vold mot kvinner er en internasjonal kampanje som arrangeres hvert år fra 25. november til 10. desember for å forebygge og eliminere vold mot kvinner og jenter.

Hvorfor markerer vi 16 Days?

25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og markerer starten på 16-dagers kampanjen. I 16 dager, frem til 10. desember, menneskerettighetsdagen, gjennomføres markeringer, aksjoner, temamøter, foredrag, stands, leserinnlegg og lignende over hele verden for å synliggjøre og bekjempe vold mot kvinner og jenter. 25. november markerer også dagen for FNs kampanje Orange Day. Kampanjen bruker fargen oransje som et symbol for en hverdag fri fra vold mot kvinner og jenter.
I forbindelse med den internasjonale dagen mot vold mot kvinner og Orange Day lyssettes kjente bygninger over hele verden for å «Orange the World». Tidligere har blant annet Kristusstatuen i Rio, Niagarafallene, Europaparlamentet i Brussel, de gamle byggene i Petra i Jordan, FN-bygget og Empire State Building i New York, vært lyssatt i oransje.
FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål har markert 16-dagers kampanjen i Norge siden 1999. Sammen med arbeidsgruppen for 16-dagerskampanjen, bestående av representanter fra FOKUS’ medlemsorganisasjoner, bruker FOKUS kampanjen til å informere om vold mot kvinner og jenter globalt, skape engasjement og oppfordre både norske myndigheter og sivilsamfunn til økt handling.
Hvert år blir et tematisk område linket til vold mot kvinner og jenter identifisert, og en rekke aktiviteter avholdt. FOKUS organiserer også lyssetting av norske bygninger, hvorav blant annet Holmenkollbakken, Rockheim og Sametinget har blitt opplyst i oransje.
Les mer om tidligere 16-dagerskampanjer.
Den 25. november 1960, i den Dominikanske Republikk, ble de tre søstrene Minerva, Marit Teresa og Patria Mirabal drept i en «bilulykke». De var alle aktive i kampen mot diktatoren Trujilos militærregime. Patria, den eldste, ble anklaget for å ha støttet motstandsbevegelsen (Den hemmelige bevegelsen av 14. juni), hennes mann og 12 år gamle sønn satt fengslet i lang tid. Minerva, den mellomste, var feminist. Hun ble fengslet fire ganger og satt i det beryktede torturfengselet «40». Maria Teresa var den yngste, hun jobbet aktivt i motstandsbevegelsen og ble flere ganger fengslet og torturert i 40.
I 1960 gikk motstandsbevegelsen til angrep på militærdiktaturet. Det førte til en bølge av represalier. 23 dager før bilulykken sa Trujilo at hans største problem var kirken og søstrene Mirabal. Mordet på søstrene førte til enda sterkere motstand mot diktaturet, og få måneder senere ble diktatoren veltet.
I juni 1981 bestemte feminister fra Latin-Amerika og Karibien seg for å gjøre den 25. november til internasjonal aksjonsdag for avskaffelse av vold mot kvinner. I dag markeres dagen over hele verden av et bredt spekter av kvinnegrupper og kvinneorganisasjoner for å synliggjøre og bekjempe vold mot kvinner.
I 1991 ble 16-dagers kampanjen startet av aktivister ved det første kvinnelige globale ledelsesinstituttet og blir fortsatt koordinert hvert år av Center for Women’s Global Leadership. Kampanjen brukes som en organisasjonsstrategi av enkeltpersoner og organisasjoner over hele verden for å etterlyse forebygging og eliminering av vold mot kvinner og jenter.
Basert på demonstrasjonene som oppstod i Latin-Amerika og Karibien, vedtok FNs generalforsamling i 1999 at 25. november skal markere den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner. I 2012 ble det videre vedtatt av FN å igangsette kampanjen Orange Day.

Fakta om vold mot kvinner

Én av tre kvinner i verden blir utsatt for seksuelle overgrep eller andre former for vold i løpet av livet. Overgrepene skjer i alle kulturer og sosiale lag, mot både jenter og kvinner. Volden finnes overalt, men det gjør ikke hjelpetiltakene. Der fattigdommen er størst, er tilbudet dårligst. Hver historie er forskjellig, enten den er fra Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten, Asia, Europa eller Norge. Men hver historie er også lik. Alle som er rammet bærer på den samme drømmen: om å kunne våkne hver morgen til en hverdag uten vold.
• 35 prosent av alle kvinner i verden vil oppleve vold. I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.
• Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.
• Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 år.
• 750 millioner av dagens kvinner ble giftet bort før de fylte 18 år.
• 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.
• 71 prosent av alle som blir utsatt for menneskehandel, er jenter eller kvinner. 3/4 av disse blir seksuelt misbrukt.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner betegner overgrep mot en kvinne eller jente utført av et familiemedlem, nåværende eller tidligere partner. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter.
Forekomsten av partnervold mot kvinner er mellom 10 og 70 prosent, avhengig av hvilket land de bor i. I Norge opplever en av ti partnervold. Vold mot kvinner er fremdeles tabubelagt og forblir dermed usynlig. Synliggjøring er derfor et viktig ledd i arbeidet med å bekjempe vold.
I følge FNs Kvinnekonvensjon er vold mot kvinner og vold i nære relasjoner et brudd på menneskerettighetene og blir derfor en kriminell handling som krever reaksjoner og sanksjoner fra myndigheter og samfunnet for øvrig.

Vold mot kvinner og Covid-19

Vold mot kvinner er en skyggepandemi. Under Covid-19 pandemien har vold mot kvinner økt betraktelig som følge av økonomisk usikkerhet, restriksjoner og nedstenging. Kvinner som utsettes for fysisk og/eller seksuell partnervold må isolere seg med overgriperen sin, med få eller ingen muligheter til å oppsøke hjelp. Krisesentre og kvinneorganisasjoner rundt om i verden har forsøkt å finne kreative løsninger som kan hjelpe voldsutsatte kvinner under pandemien. Likevel er det mange som ikke får den hjelpen de trenger før det er for sent. I Argentina opplevde man den største femisidbølgen på 10 år under lockdown i fjor, med 120 tilfeller fra januar til april. I Colombias hovedstad Bogotá steg antall oppringninger til politiets nødtelefon for vold mot kvinner med 225 prosent i perioden mars-mai 2020. Peru rapporterte nær 16 500 tilfeller av vold mot kvinner og jenter i perioden mars-desember. I tillegg har vold mot transpersoner økt betraktelig under pandemien.
Den gradvise gjenåpningen av samfunnet har i sin tur utløst en ny voldsbølge. Overgripere føler de mister kontrollen de har hatt over partneren sin under nedstengingen og reagerer i større grad med dødelig vold. I Sverige ble fem kvinner drept på tre uker i år, og i Spania er det i snitt blitt drept én kvinne hver tredje dag siden gjenåpningen i mai.

Kjønnslemlestelse av jenter og kvinner

Kjønnslemlestelse omfatter delvis eller total fjerning av eksterne deler av det kvinnelige kjønnsorgan eller annen skade på kvinnelige kjønnsorganer enten av kulturelle, religiøse eller andre ikke-terapeutiske grunner. Denne praksisen har ingen helsemessige fordeler og den representerer en alvorlig krenkelse av kvinners og jenters menneskerettigheter og kan etterlate varig smerte, spesielt ved samleie og fødsel, og kan i verste fall forårsake død.
Ifølge Verdens Helseorganisasjon (WHO) er kjønnslemlestelse utbredd i mer enn 30 afrikanske land, i tillegg til at det forekommer i noen land i Asia og Midtøsten. Det anslås at det på årsbasis står tre millioner jenter under 15 år i fare for å bli omskåret (WHO). Kjønnslemlestelse er hjemlet i en rekke konvensjoner som blant annet omhandler ikke-diskriminering, retten til liv, retten til kroppslig integritet og størst mulig grad av fysisk og mental helse. 26 av de 29 afrikanske landene har vedtatt nasjonale lover som forbyr kjønnslemlestelse (WHO).

Menneskehandel

Menneskehandel er rekruttering, transport, oppbevaring eller mottak av personer med hensikt å utnytte dem i prostitusjon eller andre former for seksuell utnytting, tvangsarbeid eller tvangstjenester, ved hjelp av vold, trusler eller misbruk av sårbar situasjon. Menneskehandel er en verdens største illegale industrier, med en årlig omsetning på ca. 150 milliarder amerikanske dollar.
Kvinner og jenter utgjør 80 prosent av ofrene for menneskehandel og de fleste av dem utnyttes i prostitusjon. Jenter i fattige land er særlig sårbare for menneskehandel. Noen blir lurt av falske løfter om hjelp til å komme ut av fattigdommen. Andre blir bortført med tvang. Det anslås at 2,4 millioner mennesker kjøpes og selges hvert år. Ofrene fratas pass og papirer i mottakerlandet og utsettes for grove overgrep. På grunn av vold og trusler er det svært vanskelig for jentene og kvinnene å komme seg fri uten hjelp.
I 2000 vedtok FN en egen tilleggsprotokoll mot handel med kvinner og barn som et supplement til FNs Konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet.

Kjønnsbasert vold i krig og konflikt

Vold mot kvinner forekommer om det er fred eller krig, men den seksualiserte kjønnsbaserte volden øker kraftig i konfliktsituasjoner. Seksualisert vold og lemlestelse av kvinner og jenter brukes oftere og oftere som en systematisk krigsstrategi, og faren for handel av kvinner og andre brudd på kvinners rettigheter økes ytterligere i konfliktsituasjoner. Også etter konflikter er frekvensen av vold mot kvinner og jenter høyere enn normalt.
Halvparten av alle kvinner i Sierra Leone ble under krigen utsatt for seksuell vold, inkludert voldtekt, tortur og seksuelt slaveri. I Liberia har anslagsvis 40 prosent av alle jenter og kvinner blitt utsatt for overgrep. Under krigen i Bosnia-Hercegovina på 1990-tallet ble om lag 40.000 kvinner voldtatt.
FNs sikkerhetsråd vedtok høsten 2000 resolusjon 1325 om Kvinner, fred og sikkerhet. I paragraf 9 i resolusjon 1325 ber Sikkerhetsrådet om at: «alle involverte parter i væpnet konflikt iverksetter særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep, og alle andre former for vold i væpnede konfliktsituasjoner…»
I ettertid har det blitt vedtatt fire nye resolusjoner (1820, 1888, 1889 og 1960) som tar for seg ulike sider av spørsmålet om kvinner, fred og sikkerhet, inkludert kjønnsbasert vold.

Meny

Hva er FGM/kjønnslemlestelse av kvinner?

Kjønnslemlestelse (FGM), også kalt omskjæring av jenter, betyr at man kutter bort eller skader deler av jenters ytre kjønnsorganer. Det skjer uten medisinsk grunn, ofte med barberblad eller kniv, under svært dårlige forhold. Kjønnslemlestelse er et alvorlig brudd på menneskerettighetene og er definert som tortur (WHO). Praksisen er forbudt i nesten alle land, men likevel antar FN at 27 millioner jenter står i fare for å bli lemlestet innen 2030. For 2025 anslår FN at 4,4 millioner jenter står i fare for å bli lemlestet. Dette tilsvarer 12 200 jenter hver dag (UNFPA 2024).

Utbredelse og avskaffelse

Over 230 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet. For åtte år siden var det 200 millioner, noe som tilsvarer en øking på 15% (UNICEF). Selv om det totale antallet øker, viser tall fra UNFPA-UNICEF fellesprogram for eliminering av kjønnslemlestelse at det er en statistisk nedgang i de fleste afrikanske land, der forekomsten er høyest. Dette er det største globale programmet mot FGM. Statistikken inkluderer også land fra Midtøsten. Men det er allikevel enkelte land hvor det ikke har vært noen endring (UNFPA 2024). Stagneringen kan skyldes tilbakeslag og motreaksjoner til likestillingen. 

For at FNs bærekraftsmål om å avskaffe all vold mot kvinner og jenter innen 2030 skal være realistisk, må blant annet nedgangen i FGM økes med 27 ganger den hastigheten den har nå. Det er forventet at det i 2030 skal være en total forekomst på mellom 27,4 og 30% sammenliknet med 33,1% i 2023 (UN FGM day). Andelen jenter som blir kuttet er høy i mange land, men UNICEF viser til at omtrent 60% av berørte befolkningsgrupper ønsker en avskaffelse av praksisen. Motivasjonen er ikke avhengig av kjønn, og andelen som ønsker en avskaffelse tilsvarer 400 millioner mennesker (UNFPA og UNICEF).

Dødelighet

FGM er både fysisk og psykisk skadelig for jenter og kvinner. Inngrepene foregår oftest uten sterilisert utstyr, medisinsk tilsyn eller bedøvelse og narkose. Dette fører i første omgang til store smerter, infeksjoner, blødninger og sjokk. Langvarige komplikasjoner resulterer i at flere jenter og kvinner står ovenfor store helseutfordringer og økt risiko rundt graviditet og fødsler. En ny studie viser at skadene er så store at det anslås at omtrent 44 000 jenter og kvinner dør årlig av praksisen, dette tilsvarer ett dødsfall hvert 12. minutt. FGM er dermed en av de største helseutfordringene globalt, og fører til flere dødsfall enn HIV/Aids, meslinger og andre helseutfordringer som truer unge jenter og kvinner i utsatte land (Flowe et al. 2025).

Selv om dødeligheten er høy blir praksisen opprettholdt av tradisjonelle skikker der FGM er sterkt bundet til giftermål og kontroll av jenters kropper og seksualitet, noe som gjør det vanskelig å avskaffe den skadelige skikken.

Viktige internasjonale føringer

- FNs verdenserklæring om menneskerettigheter (UNHR, 1948)
- Konvensjonen om avskaffelse av all diskriminering mot kvinner (CEDAW, 1979)
- FNs erklæring om avskaffelse av vold mot kvinner (DEVAW, 1993)
- Beijing Plattformen (1995)
- UNFPA og UNICEFs årlige rapporter om programmet for å ende FGM

Utfordringer

UNFPA-UNICEF viser til utfordringer for å ende alle former for FGM, og peker på land som opprettholder strenge lover, har svak politisk vilje, og opprettholder konservative holdninger. Slike utfordringer henger ofte sammen med patriarkalske sosiale normer og kjønnspolitikk der ønsket er å opprettholde en kontroll over kvinners kropper og autonomi. I mange samfunn er det motstand mot å sikre kvinners rettigheter eller utfordre tradisjonelle kjønnsroller.

En “medikalisering” av praksisen – som betyr at det er helsepersonell som utfører inngrepet, blir mer vanlig og kan føre til en legitimering av praksisen. Inngrep som skjer i regulerte omgivelser, kan være en vei rundt lovverk og føringer, og er en av de mest alvorlige krenkelsene av menneskerettighetene og etiske prinsipper (WHO). Dette er like fullt tortur og gjør ikke praksisen mindre skadelig for jentene.

Gitt faren for tilbakeslag viser UNFPA-UNICEF til et samhold mellom kvinner, aktivister, FN og andre aktører som jobber sammen for å utfordre politikk og normer. Det er et slikt samhold som skaper engasjement og bidrar til endring av patriarkalske holdninger. I tillegg er det viktig at politikere og etablerte institusjoner bidrar til avskaffelsen av FGM.

Positiv utvikling

Fellesprogrammet til UNFPA-UNICEF og andre FGM-programmer, herunder FOKUS sine prosjekter mot kjønnslemlestelse, har bidratt til at land der forekomsten har vært høy, nå ser en positiv nedgang. Flere unge jenter og kvinner får nødvendig opplæring og kunnskap om sine rettigheter. Det blir mer engasjement i familier og sivilsamfunn, og gutter og menn deltar i programmer som forsøker å fremme positiv maskulinitet og utfordrer skadelige, tradisjonelle kjønnsnormer. Veiledning på å tolke feilinformasjon blir gitt til ledere i samfunnet og mennesker med innflytelse. Massemedier blir også mer brukt for å fremme budskapet.

Av de 18 landene som FNs fellesprogram jobber med er det nå kun to land som ikke har nasjonalt lovverk mot FGM på plass. Yemen jobber med å implementere Aden Declaration and Roadmap to Eliminate FGM som er utarbeidet i samarbeid med UNFPA-UNICEF, noe som forventes å skje innen 2025. Guinea-Bissau utarbeider en nasjonal plan for å ende FGM, som forventes å være ferdig utarbeidet i løpet av 2025.

Norges standpunkt til FGM

I Norge er alle former for FGM forbudt. Det er forbudt å utføre inngrepet, være til stede under inngrep, eller sende jenter ut av landet for å få inngrepet gjennomført. Slike lovbrudd har en strafferamme på opptil 15 år. Det er derimot ikke forbudt å være omskåret. Norge plikter å gi jenter og kvinner rett helsehjelp, og sette inn forebyggende tiltak i situasjoner der FGM kan forekomme (NOU 2024-13 og UDI).

Norge samarbeider med FNs befolkningsfond (UNFPA) og FNs barnefond (UNICEF) gjennom et globalt fellesprogram som Norge har støttet siden 2008. Norge har også forpliktet seg til å gi kjernebidrag til UNFPA og UNICEF (UNFPA og UNFPA Donor: Norway). Kjernebidrag gjør at UNFPA og UNICEF kan planlegge hvordan programmer skal utarbeides og tilpasses slik at flere jenter og kvinner får nytte av programmene. Dette gir en forutsigbarhet for UNFPA, og jenter og kvinner over hele verden. Norge er det landet som gir mest bistand som kjernebidrag til UNFPA og er nummer seks for andel av generell bistand. Totalt er Norge det landet som gir fjerde mest bidrag til UNFPA-program. Norsk bistand til programmene hadde en topp i 2022, med synkende tall for 2023 og 2024.

Norge gir også støtte til bekjempelse av FGM gjennom sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for kvinners og jenters rettigheter globalt, slik som FOKUS, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp. FOKUS har dedikerte programmer mot FGM i Kenya og Tanzania, og har også innsats mot FGM integrert i andre programmer i republikken Somaliland og Etiopia.

FOKUS oppfordrer regjeringen til å

- Jobbe for en økning av støtten til det globale fellesprogrammet mot FGM, og til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider mot skadelige skikker globalt

- Ha tilgjengelig og oppdatert informasjon om forekomsten av FGM i Norge og internasjonalt, og om konsekvensene av skikken.

- Være et eksempel utad for prioritering av likestillingsarbeid
Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål jobber 
for å styrke kvinners rettigheter og muligheter 
gjennom utviklingssamarbeid i åtte land i Afrika 
og Latin-Amerika. Som et medlemsbasert 
kompetanse- og ressurssenter skal FOKUS være 
en pådriver for internasjonal innsats for likestilling.
971 27 9389
Utviklet av: Drift reklame & design AS
FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål – jobber for å styrke kvinners rettigheter og muligheter gjennom arbeid i syv land i Afrika og Latin-Amerika. FOKUS er den eneste norske organisasjonen som utelukkende arbeider med kvinners rettigheter og likestilling internasjonalt.
Utviklet av: Drift reklame & design AS
crossmenu