24.11.2017
Utenriksministerens to-do-liste
Slik kan utenriksminister Ine Eriksen Søreide gjøre Norge til en ledestjerne for avskaffelse av straffefrihet for vold mot kvinner.

Publisert: 08.12.2017 Redigert: 08.12.2017
I en video som ble postet på utenriksdepartementets Facebookside i slutten av november, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide at vold mot kvinner er uakseptabelt og må stoppes. Det er mulig å få slutt på vold mot kvinner, sier Søreide, og lover og regler er kraftige virkemidler for å straffe overgripere, sikre rettferdighet for ofre og for å avskaffe straffefrihet.
Vi er glade for at utenriksministeren allerede er på ballen for å fremme kvinners rettsikkerhet verden over. Her er våre forslag til konkrete planer i oppfølgingen av arbeidet.
I forbindelse med årets 16-dagerskampanje har FOKUS, i tett samarbeid med et utvalg av sine medlemsorganisasjoner – deriblant Kurdish Women’s Righs, Kvinnefronten, Norske Kvinners Sanitetsforening, Krisesentersekretariatet, JURK- Juridisk rådgivning for kvinner, Fagforbundet og KFUK-KFUM – laget en gjøreliste for hva vi mener utenriksministeren bør følge opp i årene som kommer.
Norge ønsker å være et foregangsland for likestilling og må derfor ta en global lederrolle for å avskaffe straffefrihet for vold mot kvinner. Norge må være en pådriver for dette arbeidet både i FN og andre internasjonale organisasjoner og opp mot andre lands myndigheter, samt i alt kvinnerettet utviklingssamarbeid.
Søreides to-do-liste for å avskaffe straffefrihet for vold mot kvinner
Norge må arbeide både hjemme og internasjonalt for å:
- Forby vold og overgrep mot kvinner og jenter i lovverk, også utført av partner/familiemedlemme.
- Norge må jobbe for at alle land forbyr alle former for vold mot kvinner og jenter. 49 land i verden mangler fortsatt lover som kriminaliserer vold i hjemmet.
- Norge må jobbe for at lover mot vold følger internasjonale menneskerettighetsstandarder.
- Straffeforfølge alle former for vold mot kvinner og jenter, inkludert voldtekt, partnervold og skadelige praksiser som kjønnslemlestelse og barneekteskap
- Norge må jobbe for at lovene mot vold mot kvinner blir fulgt opp.
- Norge må jobbe for å styrke kompetansen på vold mot kvinner i rettsvesenet og sikre at kvinner ikke diskrimineres. Norge er tilslutta FNs kvinnekonvensjon som i kraft av menneskerettsloven er gjeldende norsk rett. Gjennom konvensjonen er staten forpliktet til å føre en politikk som tar sikte på å avskaffe alle former for kvinnediskriminering. Artikkel 2C i FNs kvinnekonvensjon pålegger statene «å skape et rettsvern om kvinners rettigheter på like fot med menns og å sikre kvinner et effektivt vern mot enhver diskriminerende handling ved hjelp av kompetente nasjonale domstoler og andre offentlig institusjoner».
- Norge må jobbe for at voldsutsatte kvinner får tilgang til juridisk informasjon og praktisk og økonomisk rettshjelp om de ønsker å anmelde volden.
- Norge må jobbe for at overgripere blir stilt til ansvar for sine handlinger.
- Norge må jobbe for at voldsutsatte kvinner får nødvendig oppreisning.
- Straffeforfølge seksualisert vold mot kvinner og jenter i krig og konflikt
-
Norge må øke innsatsen for å ivareta kvinners rett til beskyttelse mot overgrep i konfliktsituasjoner gjennom å følge opp FNs resolusjon 1325 i praksis. FNs resolusjon 1325 skal forebygge seksualisert vold i konflikt, og sikre kvinners rolle i fredsprosesser. Kvinners deltakelse er en forutsetning for å kunne sikre varig fred. Dessverre er realiteten i dag at svært få fredsavtaler inngås med kvinner ved bordet. Norge må i større grad inkludere kvinner i fredsprosser og arbeide for å få slutt på straffefrihet for overgripere i krig og konflikt, herunder seksuell utnyttelse og misbruk utført av FN-personell i tjeneste
- Bidra med økonomisk og politisk støtte til organisasjoner, herunder kvinnegrupper og advokatgrupper som jobber for voldsutsattes rettigheter
- Norge må sikre økonomisk støtte til rettshjelptiltak for kvinner og organisasjoner som jobber for å sikre kvinners menneskerettigheter. Rettshjelptiltak og liknende organisasjoner er avhengig av en forutsigbar økonomisk situasjon for å kunne bygge opp og holde ved like den kompetansen som voldsutsatte klienter krever. Når det kuttes i rettshjelpstilbudet til krisesentre har den en direkte effekt på at kvinner ikke får den hjelpen de trenger. Kutt i støtte betyr alltid begrensa kapasitet og tilgjengelighet for klienter. Mange voldsutsatte har behov for lavterskeltilbud å henvende seg til. Hvis de møter en lukket dør på første forsøk, kan terskelen for å søke veien ut av et voldelig forhold føles veldig høy.