Norfund som det godes fiende?

Publisert: 12.01.2018    Redigert: 12.01.2018

I 2016 ble minst 200 mennesker fra 24 forskjellige land drept i forsøket på å forsvare land og naturressurser mot utenlandske næringsinvesteringer. Ifølge Global Witness er drapstallene både historisk høye og økende, og omfatter stadig flere land. 

Urfolk er spesielt utsatt i Latin-Amerika. Å sikre at norske bistandspenger som de Kjell Roland forvalter, ikke støtter opp om prosjekter som truer menneskers liv, helse og livsgrunnlag, bør være selvsagt. Det er ikke urealistiske krav, slik den administrerende direktøren i Norfund synes å mene i en kronikk i Dagens Næringsliv 10. januar. Regjeringen har forsvar av menneskerettigheter som en av sine utviklingspolitiske prioriteringer. Da bør den sørge for at eget virkemiddelapparat underbygger, ikke undergraver, denne satsingen.

Ja, vi trenger private investeringer, arbeidsplasser og skattegrunnlag i lavinntektsland for vekst og velferd. Men det betyr ikke at enhver privat investering er av det gode. Selskapene er ikke, og skal ikke være, ideelle aktører, men vi kan og skal forvente at de gjør det de kan for å ikke bidra til menneskerettighetsbrudd, direkte eller indirekte. Og mange av dem har et langt mer konstruktivt forhold til egne forpliktelser på dette området enn det Norfund gir uttrykk for. Det er i det hele tatt få selskaper og operatører som gir uttrykk for disse beklagelsene vi til stadighet hører fra Rolands side. Derfor ville det vært interessant å få konkrete eksempler på selskaper som trekker seg ut av utviklingsland fordi de ikke makter å respektere miljø og menneskerettigheter.   

Summen av ulike retningslinjer og standarder næringslivet skal ta hensyn til kan være omfattende og uoversiktlig. Det er ingen tjent med. Men det er også noe av rasjonale bak FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Rammeverket innfører ikke nye forpliktelser, men organiserer eksiterende rettigheter og forpliktelser i forbindelse med multinasjonale investeringer. Det slås f.eks. utvetydig fast at det er statene som har ansvaret for å beskytte menneskerettighetene, og dermed har ansvaret for å håndheve rettighetene og rettsforfølge brudd på disse. 

Nasjonale myndigheter i land hvor menneskerettighetene står svakt er ofte godt fornøyde med å la selskapene få skylda for overgrep. Mange sivilsamfunnsorganisasjoner bør bli flinkere til å ansvarliggjøre statene. Til gjengjeld må selskapene sørge for at de ivaretar sitt selvstendige ansvar for å respektere menneskerettighetene og beskytte mot miljøødeleggelser. FNs veiledende prinsipper anbefaler å gjennomføre aktsomhetsvurderinger på menneskerettighetsområdet for å sikre at risikoen for brudd identifiseres og avbøtes. Dette gjør seriøse aktører allerede. Vi kan alltids diskuteres om det gjøres grundig og godt nok, men utgangspunktet må i hvert fall være en intensjon om å unngå at lokalsamfunn ødelegges, kvinner misbrukes og mennesker dør som følge av investeringer. Vi skulle ønske at Kjell Roland var mer bekymret for om Norfunds investeringer faktisk undergraver menneskerettigheter og miljø, enn for mulig kritikk fra interesseorganisasjoner. 

Færre krav og lavere standarder vil sannsynligvis øke konfliktene rundt investeringer og bidra til at det er enda vanskeligere å investere. 

Norfunds leder har ved ulike anledninger uttrykt tvil om betydningen av å ivareta menneskerettighetene i forbindelse med investeringer, noe som strider mot vedtatt norsk utviklingspolitikk. Staten eier Norfund, derfor bør Stortinget ta en grundig diskusjon om hvordan fondet kan lære av de beste investorene og sørge for at menneskerettighetene systematisk integreres i virksomheten. 

Dette innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 12.01.2018

Publikasjoner

SURVEY ON THE STATUS OF MUSLIM FEMALE HEADS OF HOUSEHOLDS AND THEIR ACCESS TO ECONOMIC, SOCIAL AND CULTURAL RIGHTS: PUTTALAM DISTRICT

Last ned

A REPORT ON THE STATUS OF FEMALE HEADS OF HOUSEHOLDS AND THEIR ACCESS TO ECONOMIC, SOCIAL AND CULTURAL RIGHTS: ANURADHAPURA DISTRICT

Last ned

A STUDY ON THE STATUS OF FEMALE HEADS OF HOUSEHOLDS AND THEIR ACCESS TO ECONOMIC, SOCIAL AND CULTURAL RIGHTS: AMPARA DISTRICT

Last ned

15 YEARS OF UNSCR 1325 WOMEN, PEACE, AND SECURITY- The Norwegian Civil Society Experience

Last ned