– Neste generasjon vil oppnå totalforbud mot kjønnslemlestelse
Kjønnslemlestelse er ikke lenger et afrikansk problem, men et verdensproblem som trenger en global løsning, mener Edna Adan Ismail fra Somaliland. I fjor høst besøkte hun Norge for blant annet å delta på et seminar om kjønnslemlestelse i Oslo arrangert av Somaliland Women Solidarity Association og Somalia Sport and Culture. Foto: Eldrid Oftestad.

Tekst:

Eldrid Oftestad

Publisert: 06.02.2018    Redigert: 06.02.2018

– Det største jeg har oppnådd i arbeidet mot kjønnslemlestelse er å synliggjøre problemet og diskutere det. For 30-40 år siden kunne vi ikke gjøre det, sier Edna Adan Ismail fra Somaliland.

Hun er en pionér og aktivist i Somali-regionen i kampen mot kjønnslemlestelse. Engasjementet har hun hatt med seg i hele sitt yrkesaktive liv. Som tidligere familieminister og utenriksminister i Somaliland og i Verdens helseorganisasjon (WHO). Som sykepleier og jordmor – og grunnlegger og direktør av Edna Adan sykehus og sykepleieskole i byen Hargeisa. For dette har hun mottatt flere internasjonale priser og utmerkelser. Nå vil hun at mennene og nasjonale regjeringer involverer seg i arbeidet.

– Jeg vil at menn skal vise at de er modige, modige nok til å beskytte sine døtre og modige nok til å delta i diskusjon om kjønnslemlestelse av kvinner.

– Hva er strategien din for å få menn på banen?

– Jeg går til lederne, for eksempel imamene. Hvis jeg får en imam til å bli modig nok til å si at han er imot kjønnslemlestelse og at det er galt, og hvis han kan snakke om det på fredagsbønnen, er mye gjort for å engasjere menn.

Det er slik hun har jobbet i alle disse årene. Hun finner strategier for å få snakke om og diskutere kjønnslemlestelse. Hun har tatt sjanser og sittet i fengsel, og familien har ikke alltid vært like glad for at hun har gått så høyt ut.

Ismail mener at praksisen ikke lenger kun er et afrikansk problem, men det berører hele verden. Derfor er det behov for globale og løsninger, og her spiller diasporabevegelsen en nøkkelrolle. 

– De har et ansvar. Der hvor dette er et problem i verden, bør det finnes en post på statsbudsjettet som går til arbeid mot kjønnslemlestelse.

Selv om det går fremover i kampen mot kjønnslemlestelse savner hun fortsatt den store seieren: totalt avskaffelse.

– Jeg tror at det går mot forbud mot kjønnslemlestelse, blant annet fordi flere og flere utdanner seg. Men det tar så lang tid. Jeg er blitt 80 år, og jeg vil gjerne se slutten på denne praksisen. Jeg tror ikke jeg er her når det skjer, men neste generasjonen kommer til å oppnå totalforbud.

Selv ble hun omskåret for 72 år siden, da hun var 8 år. Da faren hennes kom hjem den dagen det hadde skjedd, så hun tårer i øynene hans. Dette var første gangen hun så at han gråt, og da skjønte hun at dette var galt.

– Jeg vil at menn i dag skal lære av faren min. Da jeg så hans ansikt den dagen da det skjedde, forsto jeg at dette ikke var riktig og det inspirerte meg til å kjempe mot kjønnslemlestelse og risikere tryggheten min, sier Edna Adan Ismail.

 

6. februar er den internasjonale dagen mot kjønnslemlestelse.  

LES OGSÅ: Edna er én av aktivistene som er blitt portrettert i iFokus. Les flere historier her.

 

FAKTA OM KJØNNSLEMLESTELSE (FGM)

  • Kjønnslemlestelse innebærer delvis eller fullstendig fjerning av de ytre kvinnelige kjønnsorganer eller annen skade på kvinners kjønnsorganer uten medisinsk begrunnelse.
  • Praksisen er meget skadelig, i verste fall dødelig, og ikke minst foferdelig smertefull.
  • Kjønnslemlestelse øker sjansen for komplikasjoner ved barnefødsler, og risikoen for barnedødelighet øker også.
  • Det anslås at rundt 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag er kjønnslemlestet.
  • Til tross for at praksisen er forbudt i de fleste land, blir rundt 3 millioner jenter kjønnslemlestet hvert år.
  • De fleste som blir kjønnslemlestet er i aldersgruppen 0-15 år.
  • Kjønnslemlestelse er et brudd på jenter og kvinners menneskerettigheter

Kilder: UNFPA, WHO, Store medisinske leksikon.

Publikasjoner

SURVEY ON THE STATUS OF MUSLIM FEMALE HEADS OF HOUSEHOLDS AND THEIR ACCESS TO ECONOMIC, SOCIAL AND CULTURAL RIGHTS: PUTTALAM DISTRICT

Last ned