Når kriser brukes politisk – forsøk på innskrenkning av kvinners rettigheter

Tekst:

Gro Lindstad

Publisert: 23.09.2020    Redigert: 23.09.2020

I 8 stater i USA brukte delstatsmyndighetene COVID-19 og den økende helsekrisen i USA til å begrense eller fullt ut stoppe muligheten til tilgang til abort. Louisiana, Texas, Oklahoma, Tennessee, Alabama, Iowa og Ohio har alle republikansk styre i delstatene. Guvernørene og republikanske politikere har lenge før COVID-19 forsøkt ulike måter for å stenge klinikker som tilbyr kvinner mulighet til abort. Når virus og pandemi førte til at helsevesenet i alle delstatene måtte styrkes og prioriteringer måtte gjøres, valgte alle disse delstatene på ulike måter å beordre stenging av helsetilbud knyttet til abort.

Begrunnelsen var at det ikke var definert som essensielle helsetjenester, og at kvinnene som trengte denne type tilbud kunne vente til pandemien var over! Den amerikanske legeforeningen og gynekologforeningen utfordret avgjørelsene, og uttalte at tilgang til abort er en viktig og tidssensitiv helsetjeneste, og at en utsettelse kan ha alvorlige konsekvenser for personers liv, helse og livskvalitet. Sammen med blant annet Center for Reproductive Rights gikk de til retten med krav om at tjenestene ble gjenopprettet og klinikkene gjenåpnet. De argumenterte også med at stengingen høyst sannsynlig vil skape større belastning for helsevesenet i stedet for å minske belastningen. I dokumentene til domstolene ble det påpekt at manglende tilgang til denne type tjenester kriminaliserer nødvendig helsehjelp. I Louisiana, Texas, Oklahoma og Tennessee har myndighetene allerede tapt sakene og klinikkene har kunnet åpne. De andre sakene er fremdeles i begynnelsen av juni 2020 under behandling.

I USA har en døende kvinnes innrømmelser i en ny dokumentarfilm fått liten internasjonal medieoppmerksomhet fordi vi har vært opptatt med virus og egne mediesaker om økonomi og smittetall. Rettssaken som i sin tid endret abortlovgivningen i USA har i mange år vært forsøkt endret tilbake til forbud. Roe mot Wade er en domsavsigelse fra USAs høyesterett den 22. januar 1973, som i praksis legaliserte abort i USA. Domsslutningen gjaldt en ankesak fra Texas hvor en angivelig voldtatt kvinne – Jane Roe – gikk til rettssak i delstaten fordi hun var nektet abort.

Norma McCorvey, som var den anonyme kvinnen saken gjaldt, sto i 1995 offentlig frem og sa at hun var abortmotstander. Dette var en stor seier for alle som i USA jobbet for å endre loven tilbake til forbud. McCorvey jobbet i mange år sammen med kristenkonservative organisasjoner for å endre loven.[1] I en film om hennes liv, «AKA Jane Roe», sier hun at hun kun endret mening fordi anti-abort organisasjoner som Operation Rescue betalte henne for å si det. Hun forteller i filmen at “I was the big fish. I think it was a mutual thing. I took their money and they’d put me out in front of the cameras and tell me what to say. That’s what I’d say.” For de som har brukt Norma McCorvey som angrende og en grunn til å endre loven er dette et skudd for baugen, og for aktivistene og organisasjonene som fortsetter å kjempe for at abort skal være lovlig er dette viktig informasjon, og dokumentasjon på hvor langt motstandere har vært villig til å gå. McCorvey døde i 2017.

I Russland har man stanset mulighet til å få utført abort med argumentasjon at det ikke er nødvendig helsetjeneste. Protestmulighetene er mye mindre og domstolene er ikke brukt for å få til endringer.

I Polen brukte regjeringen og parlamentet  i april karantene og bevegelsesrestriksjoner knyttet til pandemien til å fremme to lovforslag i parlamentet. Det ene ville ytterligere begrense en allerede svært avgrenset adgang til å få utført abort til å bli enda mindre. Forslaget ville fjerne adgang til abort der hvor fosteret hadde store skader. Det ville i praksis bety en nesten total fjerning av mulighet til abort. Samme forslag ble fremmet i 2017, og førte da til store protester og massedemonstrasjoner. Med virus og restriksjoner på samling av mennesker var det å fremme forslaget igjen et forsøk på å få dette vedtatt uten protester.

Det ble i tillegg fremmet forslag om å sterkt begrense seksualundervisning i skolen, med den argumentasjon at en helhetlig seksualitetsundervisning var en rekruttering til pedofili. Undervisning om homoseksualitet ble ansett som rekruttering og i forslaget lå også fengselsstraff for leger som skrev ut resepter på prevensjon til unge under 18 år. På tross av manglende muligheter til å samles for å demonstrere brukte aktivister fantasien og hadde demonstrasjonstog i biler forbi og rundt parlamentet, plakater hengende fra balkonger og aktiv bruk av sosiale medier med en egen plakatkampanje. Lovforslagene ble ikke vedtatt, men parlamenter bestemte at de skulle sendes til komite for videre utredning.

Når mange av oss har fått beskjed om å holde oss hjemme i uker og måneder har legekonsultasjoner i en rekke land blitt omgjort til telekonsultasjoner. Leger gjør vurderinger, gir resepter og vurderer behov for videre oppfølging utover telekonsultasjonen. I Nederland endte en sak knyttet til telemedisin i retten i slutten av mars 2020. En kvinne i karantene hadde behov for pille for å kunne gjennomføre en medisinsk abort, men grunnet ordinær lovgivning ville ikke legen hennes gi henne dette når hun ikke kunne komme til klinikken. Organisasjonen Women on Waves tok saken til retten, og en domstol i Haag avslo krav om å tvinge Helsedepartementet til å gjøre unntak for bestemmelsen grunnet den ekstraordinære situasjonen coronaviruset utgjør.

I mange land hvor befolkningen har blitt satt i karantener og portforbud har jenter og kvinner fått sterkt svekket tilgang til bind og tamponger. Forsyninger til butikker stopper opp, prisene skyter i været, det er manglende mulighet til å gå ut for å kjøpe det som trengs, eller det er rett og slett slik at det ikke finnes penger i familien til å kjøpe dette fordi inntekt har falt bort. For de som får tilgang til piller til medisinsk abort ved å bestille dem via nett har stengte grenser, stans i arbeid med fortolling av post og manglende postgang skapt store utfordringer. Og i mange land er telemedisin ikke en gang et konsept man har hørt om.

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert i iFokus 1/2020 - FOKUS’ magasin om kvinners rettigheter og likestilling. Se tidligere utgaver av iFokus.

Publikasjoner

La nueva revista de FOKUS Colombia

Last ned

La nueva revista de FOKUS Colombia

Last ned

Nuevo Informe sobre la 1325 en Colombia

Last ned