Kvinnenes lange vei til valgurnene i Uganda
Bilde: FOKUS/Sam Vox

Publisert: 19.01.2021    Redigert: 19.01.2021

«Mange kvinner har veldig lyst til å stemme, men frykten for å bli utsatt for vold fra utplasserte militære styrker i ulike lokalområder har forhindret dem,» sa Margret Karungi Mirembe. Hun er bosatt i Kampala, Ugandas hovedstad, og jobbet frivillig for å mobilisere kvinner til å delta i valget. Mirembe er en av mange kvinner FOKUS har vært i kontakt med i forbindelse med valget via partnerorganisasjonen vår FIDA (Uganda Association of Female Lawyers). FIDA har bidratt med veiledning og støtte til frivillige og sivilt samfunn i perioden frem mot valget.

Presidentkandidaten Robert Kyagulanyi (alias Bobi Wine) var den mest populære opposisjonskandidaten ved årets valg. Optimismen var stor, spesielt blant unge, og mange håpet Wine var personen som skulle få slutt på Ugandas tilnærmede diktatur.  

Men slik skulle det ikke gå. Med 59% av stemmene ble Museveni gjenvalgt. Wine fikk 35%, og nåværende president går dermed inn i sin sjette presidentperiode.

Blodige sammenstøt og anklager om valgfusk

Valgkampen har vært preget av stor uro og blodige sammenstøt flere steder i Uganda. Det har ført til tap av flere menneskeliv. I tillegg har hundrevis blitt arrestert, blant annet representanter for sivilsamfunnsgrupper, andre aktivister og opposisjonsledere. Valgkampen har blitt omtalt som en av de mest voldelige valgperiodene i landets historie.

«Mange kvinner er sinte på tidligere valgte politiske ledere som kommer med tomme løfter. Liv har også gått tapt, særlig blant kvinnene som lager mat og serverer på de lokale markedene og de som lager og serverer mat i byen. Det har skremt mange fra å involvere seg,» sier Mirembe.

Chebet Felistus, en kvinne fra Kween-distriktet øst i Uganda, retter søkelys mot de voldelige sammenstøtene. Resultatet har tvunget mange kvinner vekk fra valgdeltagelse og tilbake til hjemmene. «Mange kvinner vil heller beskytte barn sine, fremfor å bli drept i et valglokale,» poengterte Felistus.

Liten mulighet til mobilisering styrket utryggheten ytterligere. Kun dager før ugandere gikk til valgurnene, ble en landsdekkende internett-blokade initiert, hvorav sosiale medier og meldingstjenester ble blokkert i flere dager. Internett var nede frem til 18. januar.

Valgobservatører fra Den afrikanske unionen og nasjonale valgkommisjoner observerte valget, men observatører fra FN og EU fikk ikke tilgang.

Pandemien hindrer mange kvinner

I en tid hvor verden er preget av koronarestriksjoner, har Ugandas sikkerhetsstyrker blitt anklaget for å bruke dette som et påskudd for å innskrenke og bryte grunnleggende menneskerettigheter, blant annet ved å slå ned på opposisjonen og media, og å bryte opp politiske samlinger.

For mange kvinner har covid-19-pandemien hatt katastrofale følger, som også har påvirket deres mulighet til valgdeltagelse. Racheal Kemigisha, en 37 år gammel kvinner fra Kabale-distriktet i vestlige Uganda, fortalte oss at «på grunn av økonomiske begrensinger og økende vold i hjemmet har kvinner i mitt område returnert til sin landsby eller til foreldres landsby – et område hvor de ikke er registret til å stemme».   

Flere av de FIDA har vært i kontakt med i Uganda har pekt på vold i hjemmet og økt fattigdom som viktige grunner til at mange kvinner ble hjemme på valgdagen. «Den store tilstedeværelsen av bevæpnende styrker i gatene lokalt hjelper heller ikke situasjonen,» legger Kemigisha til.

Umoralske triks har også blitt brukt for å sikre stemmer. «Mange har opplevd at politikere gir bort sukker og såpe i bytte mot at kvinner stemmer på dem,» sier Chebet Felistus. «Man kan ikke klandre disse kvinnene da de er hovedforsørgere i hjemmet. De har mistet jobb og inntekt og har ingen inntektskilder» fortsetter hun. 

Mannsdominert politisk sfære

I ett land med nærmere 44 millioner innbyggere, var om lag 18 millioner registrert med rett til å avgi stemme.

«På grunn av mangel på informasjon om verifisering av valgprosessene har noen kvinner vært usikre på hvor deres nye valglokaler er. Andre har ikke fått valgkortene sine og har ikke tid til å følge opp, siden de bruker dagen på å ta vare på sine familier,» sier Zarwango Josephine – en 67 år gammel kvinne fra Lwengo-distriktet sentralt i landet.

Det sosiale og politiske landskapet er svært mannsdominert, og en politisk stemme er i stor grad ansett som en manns stemme. «Flere kvinner har sagt at de støtter en annen kandidat enn det mannen deres gjør, men siden mannen deres tvinger dem til å stemme på sin presidentkandidat, velger mange å la være å stemme,» poengterte Josephine.

Av de elleve presidentkandidatene som stilte til valg var det kun én kvinne, Nancy Kalembe. Under valgkampanjetemaet “Leaving no one behind”, poengterte Kalembe at Uganda trenger nytt lederskap, og at hun er rett kvinne for jobben. I 1994 ble Uganda det første afrikanske landet som hadde en kvinnelig visepresident, og Kalembe er den fjerde kvinnen som prøver å innta Ugandas høyeste posisjon.

 


Les mer om FOKUS sitt arbeid i Uganda. Ved eventuelle spørsmål, ta kontakt med Ingrid Christine Sandnæs, programrådgiver på kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse, kvinner, fred og sikkerhet, Uganda.

Publikasjoner

The Situation of Women Human Rights Defenders in Colombia after the Peace Deal

Last ned

La situación de las defensoras de Derechos Humanos después del Acuerdo de Paz

Last ned

UNDESA Report on COVID-19 and the SDGs

Last ned

En global skyggepandemi: Et blikk på vold mot kvinner i Asia, Afrika, Europa og Latin-Amerika i lys av covid-19-pandemien

Last ned