Krav om åpenhet og rettferdig fordeling av midler til utviklingsland i kjølvannet av Covid-19
Foto: FOKUS/Abubaker Lubowa

Publisert: 15.10.2021    Redigert: 19.10.2021

Vi vet at når økonomiske og sosiale ulikheter øker, øker også likestillingsgapet. Kvinner og jenter er særlig sårbare for konsekvensene av Covid-19 – en pandemi som har understreket og forsterket skjeve maktstrukturer i samfunnet. I takt med at fattigdommen i verden øker, går flere kvinner sultne. I 2020 var matusikkerheten 10 prosent høyere for kvinner enn for menn. Kvinner tjener 23 prosent mindre enn menn og har færre oppsparte midler til å hjelpe seg gjennom økonomiske kriser. I tillegg utgjør kvinner den største andelen arbeidstakere i uformell sektor og var blant de første til å miste jobben når pandemien inntraff. Kvinner bærer den tyngste børen av ulønnet arbeid i hjemmet, samtidig som kvinner i samfunnskritiske yrker kjemper i pandemiens frontlinje. Parallelt har vold mot kvinner skutt i været, og millioner av jenter står i fare for å miste muligheten til utdanning som følge av lockdown og økonomisk usikkerhet.

I sin åpningstale til FNs generalforsamling i 2020, uttalte generalsekretær António Guterres at kvinners rettigheter kan settes flere tiår tilbake dersom det internasjonale samfunnet ikke mobiliserer og tar et kollektivt ansvar for å møte de utfordringene vi står ovenfor. Nå, ett år senere, er situasjonen like prekær.

Å styrke kvinners rettigheter og muligheter er nødvendig for å oppnå likestilling, bærekraftig utvikling, og utrydde fattigdom. Kvinner med egen inntekt bruker i større grad penger på mat, helsetjenester og utdanning til sine barn. Satsing på kvinner og jenter styrker sosial og økonomisk utvikling, og skaper positive ringvirkninger lokalt, nasjonalt, regionalt, og globalt. Faktum er likevel at mange utviklingsland er fanget i en allerede overveldende gjeldsspiral som er blitt forverret av pandemien. Offentlig gjeld inkluderer ofte innstrammingsbetingelser og medfører kutt i sektorer som helse, utdanning, og sosial beskyttelse. En analyse gjort av Jubilee Debt Campaign viser at 64 lavinntektsland bruker mer penger på å betale ekstern gjeld enn på helsetjenester.

For at utviklingsland skal kunne overleve flere potensielle nedstenginger og samtidig ha mulighet til å bygge opp en inkluderende og bærekraftig økonomi etter pandemien, er de avhengige av støtte uten gjeldsforpliktelser. Sivilsamfunnsorganisasjoner verden over etterlyser nå rask og rettferdig fordeling av spesielle trekkrettigheter (SDR). FOKUS har i den anledning signert et krav til Verdensbanken og IMF, som inkluderer prinsipper for hvordan midlene skal formidles og fordeles. Kravet ber spesielt om en ny SDR-tildeling på tre billioner dollar. En betydelig andel av disse må omfordeles til de landene som er mest sårbare for gjeldsproblemer og har vanskeligst for å håndtere de finansielle kostnadene av Covid-19.

Pandemien har fått store konsekvenser globalt, og i mange tilfeller for kvinner og jenter spesielt. Derfor understreker vi viktigheten av å tenke bredt og helhetlig når midler nå skal fordeles i kjølvannet av Covid-19. Midlene og måten de distribueres på er avgjørende for mange menneskers liv framover. Den beste og mest bærekraftige effekten får vi dersom vi sikrer kvinner og jenters rettigheter.

Les mer om kravene til Verdensbanken og IMF her og her.

Special drawing rights, eller spesielle trekkrettigheter, er en internasjonal reservevaluta skapt av Det internasjonale pengefondet (IMF). Formålet med SDR er å supplere medlemslandenes offisielle reserver. Alle IMFs medlemsland får tildelt en bestemt andel SDR beregnet ut ifra hvert enkelt lands kvote i fondet. For medlemslandene betyr tildeling av SDR økt tilgang til internasjonal likviditet, altså større evne til å innfri sine betalingsforpliktelser. I august i år trådte i kraft en tildeling av SDR verdt 456 milliarder norske kroner for å hjelpe land i kjølvannet av koronapandemien.

Publikasjoner

Fokus Women Colombia Magazine (English)

Last ned

La Nueva revista de FOKUS Colombia

Last ned

La situación de las defensoras de Derechos Humanos después del Acuerdo de Paz

Last ned

Regjeringens innsats for å fremme kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt 2017-2021

Last ned