Kjønn som storpolitikk: Den globale anti-gender-bevegelsen
Pave Frans deler ut vink og kyss til anti-abort-demonstranter. Foto: EMPphotos/Flickr

Tekst:

Sylvi Bratten, Oda Gilleberg og Borghild Berge

Publisert: 11.04.2019    Redigert: 11.04.2019

Denne artikkelen ble først publisert i temamagasinet vårt iFokus nr. 1/2019.


1. Hva handler det om?

Vi ser en økt motstand mot likestilling og kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter. Mange snakker om «tilbakeslag» – at utviklingen på disse områdene stopper opp og noen steder reverseres. Motstanden gjør seg særlig synlig i kampen mot blant annet kvinners og jenters rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet – særlig retten til abort og tilgang til seksualitetsundervisning og moderne prevensjon og lesbiske, homofile, bifile og transpersoners rettigheter, samt mot bruken av selve begrepet «gender», som oppfattes som en trussel mot tradisjonelle verdier.


2. Hva er «gender»?

Gender har ikke noen god norsk oversettelse, men omtales ofte som "sosialt kjønn" og refererer til de sosiale og kulturelle egenskapene, mulighetene og begrensningene som assosieres med det å være kvinne eller mann. Kjønnsroller er samlebetegnelsen på de normer og forventninger som stilles til mennesker på bakgrunn av hvilket kjønn de har. Mens «sex» på engelsk refererer til de biologiske forskjellene mellom kjønn, er «gender» avhengig av sosial kontekst, og dessuten flytende og foranderlig.
 

Ideen om at kjønn er konstruert sosialt mer enn biologisk rokker ved eksisterende maktstrukturer.



3. Og hvorfor er begrepet «gender» så problematisk?

Ideen om at kjønn er konstruert sosialt mer enn biologisk rokker ved eksisterende maktstrukturer. Det er ingen tilfeldighet at sterke patriarkalske trossamfunn har vært ledende i motstanden mot dette synet på kjønn. Det utfordrer kjønnsroller knyttet til familie, arbeid, politikk og makt.

 
4. Hvem består anti-gender-bevegelsen av?

Den såkalte anti-gender-bevegelsen er transnasjonal og bredt sammensatt av hovedsakelig høyre-konservative, religiøse, tradisjonelle og politiske grupper som kan være rivende uenige om mye, men som har til felles et tradisjonelt syn på kjønnsrollene i samfunnet og familien som en institusjon bestående av mor, far og barn, og ser på kvinnefrigjøring og likestilling som en trussel. Alle hevder de å ville bekjempe likestilling og homofili, som fremstår som roten til alle deres bekymringer. Aktørene er ikke organiserte nok til å kunne kalles en bevegelse og har i andre saker svært ulike meninger og innfallsvinkler, men de bruker mange av de samme strategiene og jobber mot det de selv kaller for «genderideologien».


5. Hva går konspirasjonsteorien om "gender-ideologi" ut på?

Anti-gender-bevegelsen kan sies å ha skutt fart etter FNs befolkningskonferanse i Kairo i 1994 og FNs kvinnekonferanse i Beijing i 1995, hvor det ble gjort viktige fremskritt for likestilling og kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter. Dette skapte stor frykt i Vatikanet for at kvinners rettigheter og avkriminalisering av homofili skulle true den katolske kirken, noe som la grunnlaget for «genderideologien», en konspirasjonsteori om at feminister og homofile er ute etter å oppløse den tradisjonelle familien og samfunnet. Denne argumentasjonen ble brukt av andre gender-motstandere utover på 2000-tallet. I noen kontekster blir «gender-ideologi» ansett som et nykolonialistisk prosjekt som Vesten påtvinger fattige land. Institusjoner som FN og Vesten blir beskyldt for å spille en sentral rolle i denne prosessen ved å tvinge fattige land til å vedta lover som bryter med deres moral i bytte mot penger.


6. Hvilke konsekvenser får anti-gendermotstanden?

Kampen mot gender har helt eksplisitte konsekvenser for kvinner og LHBT-personer som får innskrenket, eller ikke utvidet sine rettigheter. Mange mener også at dette anti-gender-prosjektet handler om mye mer enn å bekjempe likestilling og seksuelle minoriteters rettigheter. De mener motstanden mot gender bare fungerer som et lim som holder ulike konservative aktører sammen under én paraply, at «gender-kampen» de fører er en trojansk hest, hvor det egentlige målet er å endre verdiene som ligger til grunn for Europas liberale demokratiske system. Ifølge denne teorien brukes antifeminisme som politisk skyts, og det synes å være en meget effektiv taktikk.


7. Er dette et «vestlig» problem?

Anti-gender-forkjemperne har fått fotfeste over hele verden. «Gender-ideologi»-konspirasjonen har spredt seg til land i både Afrika og Latin-Amerika via bl.a. misjonering, evangelisering, etablering av nye menigheter og oppbygging av kirker i en rekke land på de samme kontinentene. De har også stor støtte i mange tradisjonelle patriarkalske samfunn verden over uavhengig av religiøs tilhørighet. Vi ser at anti-genderargumentasjonen brukes av andre politiske og religiøse aktører for å oppnå og beholde makt, både i Afrika, Asia og Midtøsten. De autoritære aktørene finner hverandre i forakten for kvinner og seksuelle minoriteter. Fra Tyrkia og Brasil til India og Tanzania ser vi at dette skjer i ulike former. I flere europeiske land ser vi også at ytterliggående partier og bevegelser kobler anti-gender-retorikk med innvandringsmotstand og fremmedfrykt i kampen for det de mener er tradisjonelle familieverdier.

Publikasjoner

SASA! End Line Study Report Tanzania 2018

Last ned