Å beskytte menneskerettigheter er ingen jobb for pyser
Sepur Zarco: Urfolkskvinner i Guatemala kjempet og vant i retten mot militærlederne som på 80-tallet brukte dem som sex-slaver. Foto: Troicare/Flickr.

Tekst:

Eldrid Oftestad, redaktør for iFokus nr. 1/2017

Publisert: 29.11.2017    Redigert: 29.11.2017

1. Hva menes egentlig med en kvinnelig menneskerettighetsforkjemper (MR-forkjemper)?

Som det sier seg selv er en kvinnelig menneskerettighetsforkjemper en kvinne som kjemper for ulike menneskerettigheter, enten det er snakk om universelle rettigheter som ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, men også når det gjelder økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile eller politiske rettigheter. Men det er ikke bare det. Ifølge FNs resolusjon om kvinnelige MR-forkjempere er definisjonen en kvinnelig MR-forkjemper eller en annen MR-forkjemper som fremmer, beskytter og forsvarer menneskerettigheter for kvinner og i kjønnsspørsmål. Men andre ord kan en mann også være en kvinnelig menneskerettighetsforkjemper.

2. Hva slags utfordringer har disse MR-forkjempere sammenlignet med andre?

Som enhver MR-forkjemper er de kvinnelige også utsatt for samme type risikoer som andre MR-forkjempere. Men som kvinner opplever et særskilt press. De er mer utsatt for andre former for vold og andre typer overgrep, fordommer, ekskludering and avvisning enn de mannlige forkjempere. Det er mange grunner til det at de, og det avhenger av sammenhengen de jobber i og faktorer som for eksempel klasse, religion, alder, språk, seksuell orientering og etnisitet. Dessuten blir de gjerne ansett som utfordrere til tradisjonelle verdier, holdninger og kjønnsroller i samfunnet. De kan derfor virke provoserende overfor myndigheter, autoriteter og resten av befolkningen. Med andre ord opplever mange av disse MR-forkjemperne stigma og utfrysing av ledere, trossamfunn, familier og andre grupperinger fordi de sees på som en trussel mot religion, ære og kultur. Og hvis de jobber spesifikt med spørsmål som har å gjøre med kvinners rettigheter eller kjønnsrelaterte rettigheter kan gjøre de enda mer utsatte. Dette er i mange sammenhenger fortsatt sett på som sensitive spørsmål. I tillegg blir ofte familiene deres utsatt for trusler og vold.

I 2006 ble den russiske journalisten og aktivisten Anna Politkovskaya drept i en heis i blokken der hun bodde. Å være kvinnelig menneskerettighetsforkjemper er fortsatt svært farlig i mange deler av verden. Foto: Den Norske Helsingforskomité.

3. Hvorfor ble det vedtatt en egen resolusjon om kvinnelige MR-forkjempere?

For å anerkjenne det spesielle denne gruppen av MR-forkjempere opplever, vedtok FN i 2013 en resolusjon om kvinnelige menneskerettighetsforkjempere. For første gang ble en resolusjon vedtatt som anerkjente deres spesielle situasjon, og på den måten ville det internasjonale samfunnet styrke beskyttelsen av disse MR-forkjemperne – både på lokalt og internasjonalt nivå. I forkant hadde Norge i samarbeid med en bred koalisjon av sivilsamfunnsorganisasjoner jobbet for å vedta denne resolusjonen. Og det skjedde ikke bare i FN-bygningen i New York, men i resten av verden. Organisasjonene forsøkte å gjennomføre dialog med nasjonale myndigheter, der det var mulig. På den måten ble debatten bragt ned på landnivå. Det ble blant annet sendt ut brev undertegnet 250 organisasjoner fra sivilt samfunn til alle utenriksministre og alle FN-delegasjoner i verden. Resolusjonen ble vedtatt enstemmig. Med resolusjonen anerkjente det internasjonale samfunnet den utfordrende situasjonen mange av de kvinnelige MR-forkjemperne står i. Og det internasjonale samfunnet tar entydig avstand fra ulike former for motarbeidelse av dem.

4. Men hva vil dette si i praksis? Er det bare flotte ord eller har resolusjonen konkret betydning?

Resolusjonen er på mange måter et verktøy, den gir et internasjonalt rammeverk som kan brukes av nasjonalstatene. Men det vil fortsatt være opp til de enkelte landene hvordan de følger resolusjonen opp og etterlever den. Det var krevende forhandlinger i FN under behandlingen av denne resolusjonen, og den ble motarbeidet fra flere land. Dessuten er det flere områder innenfor kvinners rettigheter som ikke tas opp i resolusjonen, blant annet er den ikke så spesifikk på sensitive områder som seksuelle og reproduktive rettigheter og helse (SRHR) og lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interseksualitet (LHBTI).

5. Hvordan er situasjonen for kvinnelige MR-forkjempere i dag?

I mange land i verden er det fortsatt vanskelig å være MR-forkjemper, enten du er kvinne eller mann. Mange blir truet, fengslet, utsatt for overgrep og drept. For tiden er det spesielt ille for aktivister som kjemper for miljø og landrettigheter. De møter ofte utfordringer fordi de står i kollisjonskurs med næringsinteresser. Om lag 50 prosent av alle MR-forkjempere som ble drept i fjor, engasjerte seg i rettighetsarbeid knyttet til miljø, land og urfolk.

Publikasjoner

Human Development Report 2016

Last ned

Kvinnene som har verdens farligste jobb

Last ned

Global Gender Gap Report 2017

Last ned