Aktuelt
2022-05-20
Åtte års kamp for et stykke papir
Suneetha stråler av glede mens hun holder en papirlapp foran øynene mine. Den er hennes trygghet. Endelig – etter åtte år – holder hun skjøte på den lille eiendommen sin i hånden.
Publisert: 2018-06-04 Redigert: 2022-05-20
Hvite strender, ville elefanter, teplantasjer og Buddha-statuer. Sri Lanka er igjen på vei opp som et yndet feriemål. Historien til den sør-asiatiske øystaten er mindre idyllisk.
Da Ceylon (som senere endret navn til Sri Lanka) fikk selvstendighet fra britene i 1948, økte motsetningene mellom det singalesiske folkeflertallet og tamilene.
Økonomisk uro og voldelige politiske konfrontasjoner bølget frem og tilbake i flere tiår, og i 1983 brøt borgerkrigen ut for fullt. Mellom 1983 og 2009 ble mellom 70 000 og 80 000 drept, og bare i løpet av de siste månedene av borgerkrigen anslås det at 40 000 ble drept. Sivile ble sittende fast i skuddlinje mellom regjeringsstyrkene og Tamiltigrene (LTTE). FN-rapporter dokumenterer alvorlige brudd på menneskerettighetene og en rekke krigsforbrytelser.
Etter at fredsavtalen ble undertegnet i 2009 har Sri Lanka vært i en oppbyggingsfase. Det har skjedd en økonomisk utvikling og med veksten kommer investeringer, næringsutvikling og turister. Men det har blitt gjort lite for å få til en reell forsoning mellom folkegruppene.
Krigen er ikke over for enkene
For kvinner på landsbygda sluttet ikke utfordringene da borgerkrigen sluttet og fredsavtalen ble underskrevet. Da startet nye utfordringer, og særlig for alle enkene. Det er registrert mer enn 50 000 enker i det nordlige og østlige Sri Lanka. Omtrent 15 000 defineres som krigsenker. Tallet er antageligvis større. Dette er kvinner som sitter igjen med lite eller helt manglende inntektsgrunnlag utover det de kan produsere selv på jorda de bor på, eller ved å få jobb i lokale fabrikker i en økende tekstilsektor som produserer for internasjonale leverandører.
Men jorda de bor på regnes ofte ikke som deres, og den kan derfor når som helst bli tatt fra dem. Kvinnene mangler gjerne beviset på at de eier huset de bor i og åkerlappen de dyrker på. Mange mistet papirene sine da de flyktet fra krigen. Andre mangler rettighetene til å arve eiendommen fra sin avdøde mann eller familiemedlem.
Å få skjøte på sin egen eiendom har derfor blitt et livsviktig prosjekt for krigsenkene.
Pakket i plast
Det er med forsiktighet hun pakker dokumentet ut av plastposen som beskytter det.
FOKUS har samarbeidet med og støttet en rekke kvinneorganisasjoner på Sri Lanka siden 2011. I landsbyen Kebithigollewa møter vi ti av kvinnene som har gått sammen for å støtte hverandre i rettighetskampen.
Kvinnene forteller ivrig om hvordan de har blitt kjent med hverandre og hvordan de drar nytte av hverandre for å fremme ulike type saker til lokale myndigheter. De forteller om hvordan de har oppdaget at de har blitt sterkere når de sammen kan gå til distriktsmyndighetene. Kvinnene er alle enker og har styrke i fellesskapet for å klare seg.
Kvinnen som først åpner plastposen sin for å vise fram sitt livs viktigste papir, heter Suneetha. Hun forteller at det har tatt åtte år å få dette dokumentet som gir henne trygghet. Hun er en av de heldige. Det er fremdeles mange som ikke har fått dokumenter som beviser at de eier jorda de bor på og forvalter.
Vil du bidra til å styrke kvinners rettigheter?
Ja, jeg vil støtte FOKUS
Relaterte artikler