Foto: Edgard Garrido

Publisert: 2021-11-26     Redigert: 2022-05-20

At kvinner blir drept på bakgrunn av kjønn er et av de groveste brudd på menneskerettighetene. Likevel er femisid et ukjent begrep for de fleste. Femisid gir ingen norske treff på Google, omtales ikke i norske medier, og brukes ikke av politikerne. Begrepet «femicide» ble introdusert i 1976 av den feministiske forfatteren og aktivisten Diana Russel for Den internasjonale domstolen for forbrytelser mot kvinner. Russel mente det var høyst nødvendig å bruke et begrep som skiller drap på kvinner fordi de er kvinner fra kjønnsnøytrale «homicide». Menn dreper menn. Og menn dreper menn av utallige årsaker, men ikke fordi de er menn.

Den farligste plassen å være kvinne er i eget hjem. I 35 prosent av alle drap på kvinner globalt er en nåværende eller tidligere partner gjerningspersonen. Ofte har kvinnen levd i et voldelig forhold over lengre tid. Faktisk er det flere kvinner som blir drept av en partner enn kvinner som dør i trafikken. Femisid er et globalt samfunnsproblem og kjenner ingen landegrenser. Det gjelder også for likestillingslandet Norge. Kripos’ drapsoversikt for 2020 viser at 89 prosent av gjerningspersonene var menn. 48 prosent av ofrene var kvinner. Av disse var 36 prosent drept av en nåværende eller tidligere ektefelle eller kjæreste. Senest i september i år ble en 23-år gammel kvinnelig student i Bergen brutalt knivdrept av sin 29 år gamle partner. Dette er også trenden globalt. I Sverige ble fem kvinner drept på tre uker i år og i Spania har det i snitt blitt drept én kvinne hver tredje dag siden mai og gjenåpningen av samfunnet etter pandemien. 

Femisid er ikke bare partnerdrap. Femisid kommer til uttrykk i mange forskjellige former, ofte avhengig av hvor i verden man befinner seg. Æresdrap, drap og seksuell vold som systematisk våpen i krig og konflikt, og drap som følge av omskjæring og skadelige skikker er bare noen av dem. Felles for alle er at kvinner blir drept fordi de er kvinner. Mangel på likestilling og normer, verdier og holdninger, legitimerer vold mot kvinner og skaper og opprettholder ujevne maktstrukturer i samfunnet. Ord skaper holdninger og holdninger skaper handling. Nettopp derfor må vi sette ord på det når kvinner blir drept fordi de er kvinner. Som fremhevet under FNs Sikkerhetsråd sin årlige debatt om kvinner fred og sikkerhet i oktober: Det er på tide at vi sier det som det er, det er menn som utøver vold mot kvinner. Det er faktisk stort sett menn som dreper kvinner også.

Når en kvinne i Latin-Amerika blir drept av sin ektemann heter det «femicidio». I Norge heter det «partnerdrap» eller «familietragedie». 18 latinamerikanske land har lover som definerer femisid som drap. I Guatemala anses femisid som en mer alvorlig forbrytelse enn drap, noe straffeutmålingen gjenspeiler. Få land utenfor Latin-Amerika, og ingen i Europa, har inkludert begrepet femisid i nasjonal lovgivning. I 2015 kom FNs spesialrapportør på vold mot kvinner med klar melding om at rapportering og forskning på femisid må prioriteres av alle land, slik at vi lettere kan forebygge og hindre. Men hvordan skal vi klare dette når vi ikke engang kan navngi fenomenet? FNs generalsekretær António Guterres har omtalt den økende volden mot kvinner som «a hidden war on women» - en skjult krig mot kvinner. Skjult får en dobbel betydning når begrepet ikke engang eksisterer og dermed ikke får den oppmerksomheten det fortjener. 

Ordet femisid finnes ikke i ordboken, men er likevel tydelig tilstede i hverdagen vår. 25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner, og markerer starten på den årlige 16-dagerskampanjen. Frem til 10. desember, FNs globale menneskerettighetsdag, gjennomføres markeringer og aksjoner over hele verden for å synliggjøre at vold mot kvinner er en av nåtidens største utfordringer. Når søkelyset nå rettes mot vold mot kvinner den 25. november, og signalbygg verden over lyssettes i oransje, er dette en ypperlig anledning til å sette femisid på dagsorden. Det skjer ikke et sekund for tidlig. Det er på tide å anerkjenne at kjønnsbasert vold og kjønnsmotiverte drap på jenter og kvinner er del av den samme kampen for likestilling og like rettigheter mellom kvinner og menn. Å integrere begrepet femisid i norsk dagligtale og politikk vil ikke alene stoppe femisid eller sikre likestilling, men det er et godt sted å starte.

Denne kronikken ble publisert i VG Meninger 25. november.

Publikasjoner

Stripes of Solidarity - SOS for Women's Rights

Last ned

Removing Barriers and Increasing Access to Sexual and Reproductive Health and Rights for Women in Latin America

Last ned

Removing Barriers: Improving Access to Women's and Girls' SRHR in Ethiopia and Kenya (2019-2021)

Last ned