Menns vold mot kvinner er et brudd på kvinners grunnleggende menneskerettigheter, så som retten til liv, helse og politisk og økonomiske deltagelse. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter. Vold mot kvinner er et fenomen som rammer kvinner i alle aldre og samfunnslag, på tvers av landegrenser.
I utviklingsland er kvinner spesielt sårbare for vold på grunn av deres svake sosiale, kulturelle og økonomiske status. Der lover er på plass, er ofte implementeringen mangelfull. Kvinners rettssikkerhet er svak fordi kostnadene ved å anmelde sin voldsmann ofte vurderes som for høye, enten fordi politi ikke etterforsker anmeldelser eller fordi rettsapparatet ikke dømmer saker som ender i rettssystemet. Utover å krenke kvinners personlige integritet og menneskeverd er også menns vold mot kvinner et hinder for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. De psykososiale konsekvenser av volden hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet.
Menns vold mot kvinner er et tabubelagt og underkommunisert tema, og det er derfor vanskelig å anslå eksakt omfang og samfunnskostnader. Femten år etter at handlingsplanen fra Beijing (1995) anmodet om bedre statistikk og forskning på feltet, er det lang vei å gå selv om det er noen fremgang innen forskning på partnervold. Anmeldelsesstatistikker er spesielt sårbare for mørketall og noen typer vold av mildere karakter rapporteres ofte ikke, selv om konsekvensene og kostadene i det lange løp er alvorlige. Livsløpdata og selvrapportering har ofte svært forskjellig utfall og presisjonsnivå hva angår hyppighet og grad av psykiske og fysiske skader. Livsløpdata fra FN anslår at hver tredje kvinne i verden på et eller annet tidspunkt i livet utsettes for vold.
Definisjoner av vold varierer og gis forskjellig innhold: kjønnsbasert vold, vold i nære relasjoner, partnervold og menns vold mot kvinner. Ulike definisjoner vektlegger ulike ting – i noen tilfeller er det formålstjenlig å ha fokus på hvor volden skjer, på hvilken måte det henger sammen med kjønnsroller eller av hvem den begås. Historisk sett har vold mot kvinner blitt redusert til å være et privat anliggende og slikk sett blitt avpolitisert. Derfor har forskere og aktivister på ulike måter satt søkelys på at sosialisering og politiske tiltak for å bekjempe volden og yte hjelp til overgriperne må ses i sammenheng. Beijing-handlingsplanen (1995) bruker begrepet ”kjønnsbasert vold” som defineres slik:
"enhver handling som resulterer i, eller sannsynligvis vil resultere i, fysisk, seksuell eller psykisk skade eller lidelse for kvinner, inkludert trusler om slike handlinger, tvang og vilkårlig frihetsberøvelse, enten dette skjer i den offentlige eller private sfæren. Vold mot kvinner omfatter, men er ikke begrenset til følgende: Fysisk, seksuell og psykisk vold i familien, inkludert mishandling, seksuelle overgrep mot jenter, medgiftrelatert vold, ekteskapelig voldtekt, kjønnslemlestelse og andre skadelige, tradisjonelle praksiser, samt ikke-ekteskapelig vold og annen utnytting.” (Platform for Action (1995), D. 113)
Handlingsplanen understreker at fysisk, seksuell og psykisk vold forekommer i samfunnet generelt, også arbeidsplassen, i utdanningsinstitusjoner og gjennom menneskehandel og tvungen prostitusjon. Vold begås ikke bare av individuelle menn, men kan også utøves av staten eller representanter for staten med sikte på å undertrykke kvinners politiske krav om rettigheter som vedrører dem.
Det er derfor viktig å ha en nyansert og helhetlig forståelse av ulike former for vold og hvilke aktører man skal rette seg mot for å få til endring. Å jobbe rettighetsbasert med å identifisere pliktbærere og egnede juridiske rammeverk som sikrer kvinners rett til et liv uten vold er derfor blant de mest sentrale aktivitetene innenfor kvinneorganisering i både Nord og Sør.
FN slår fast at vold mot kvinner utgjør et alvorlig hinder for utvikling og likestilling mellom kjønnene. I sin ytterste konsekvens hindrer det kvinners fulle og likeverdige deltakelse i samfunnet og er således også et alvorlig demokratisk problem.
Innen temaet vold mot kvinner prioriterer FOKUS:
• Vold i nære relasjoner
• Kjønnslemlestelse
• Handel med kvinner
Vold i nære relasjoner har til hensikt å utøve eller opprettholde makt og kontroll i et nært forhold. Den har et klart definert mål som er å tvinge kvinnen til å underkaste seg voldsutøverens vilje. Denne type vold kjennetegnes ved repetisjon over tid. Selv om volden ikke skjer til daglig, innebærer frykten for ny vold at offeret opplever volden som sammenhengende og vedvarende. Volden kan være av fysisk, psykisk, økonomisk og seksuell karakter.
Kjønnslemlestelse av kvinner er et grovt overgrep mot kvinner. Det er et tradisjonsbestemt inngrep som endrer og fjerner ytre kjønnsdeler hos jenter. Det er stor variasjon i hvor my som tas bort. Inngrepet skjer oftest når jentene er i alderen 5-14 år, men også spedbarn og voksne kvinner utsettes. Kjønnslemlestelse av kvinner kan etterlate varig smerte, lidelse og i verste fall forårsake død.
Handel med kvinner er vår tids form for slaveri. Kvinner utnyttes oftest i prostitusjon eller for andre seksuelle formål, samt i tvangsarbeid – ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd. De siste årene har omfanget av dette økt dramatisk, men samtidig har også sterke motreaksjoner kommet fra kvinneorganisasjoner, myndigheter og internasjonale institusjoner.
FOKUS arbeider for å:
- Forbedre lovverk og politikk i forhold til vold, inkludert seksuelle overgrep, mot kvinner og jentebarn.
- Presse fram tiltak for å ivareta kvinners rettigheter og beskytte mot overgrep.
- Gi kvinner et sted å søke støtte og tilflukt i krisesituasjoner.
- Gi kvinner og jenter tilgang til psykiske, fysiske samt økonomiske hjelpetiltak, evt. erstatninger.
- Endre menns atferd bl.a. gjennom tiltak som fremmer likestillingsvennlige mannsroller.
Handlingsplanen fra Beijing (1995) om vold mot kvinner:
1. Iverksette en integrert tilnærming til forebyggende tiltak og tiltak for å eliminere vold mot kvinner.
2. Forske på årsaker og konsekvenser av vold mot kvinner og virkningen av forebyggende tiltak.
3. Avskaffe handel med kvinner og hjelpe ofre for vold som følger av prostitusjon og sexhandel.
Les FN-rapporten In-depth study on all forms of violence against women (2006) her.
Sist oppdatert: 06.09.11.