Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Foto: Sidsel E. Aas

Kvinner og media

I globaliseringens og informasjonsteknologiens tidsalder har kvinner fått nye muligheter og arenaer å uttrykke seg på. Likevel er mediebildet fullt av stereotype fremstillinger av kvinner, og kvinner setter ikke agenda når mediepolicy utformes.

Hvor ofte gir media et bilde av kvinner og jenter som tenkende og handlende individer som bidrar aktivt i utvikling av demokrati og fred? Når så du sist en reportasje om vanskeligstilte kvinner som selv får analysere og definere sine problemer, og der deres egne løsninger løftes frem? Over hele verden fremstilles kvinner som objekter – enten for mannlig, heteroseksuelt begjær eller som passive og trengende ofre. Ofte reduserer mediefremstillingene kvinner til primært å være sexobjekter, forbrukere eller biologiske vesener uten et rikt intellektuelt liv og politiske visjoner.

Media bidrar for sjelden til å gi et balansert bilde av kvinners mangfoldige liv og bidrag til samfunnet i en verden i endring. Voldelige, nedverdigende eller pornografiske medieprodukter kan påvirke kvinners og jenters selvforståelse negativt. Skildringer som ensidig vektlegger kvinners tradisjonelle roller eller tilknytning til ”myke verdier” kan være like begrensende.

Stadig flere data om kvinners deltakelse i beslutningsprosesser og i politiske organer som parlamenter og regjeringer har blitt tilgjengelig, men det er en vedvarende mangel på informasjon om kvinners representasjon i media. Lite er kjent om kvinners lederroller i det sivile samfunnet utenfor organisasjoner som arbeider med kvinner og barns rettigheter og behov. Når vi ikke godt nok kjenner til omfanget av kvinners deltagelse i det offentlige rom generelt og i media spesielt, er det vanskelig å måle graden av kvinners demokratiske deltakelse i samfunnet. Det er viktig å forske på dette, slik at man kan utvikle hensiktsmessige tiltak for i større grad å involvere kvinner i det offentlige rom.

Noen steder i verden risikerer kvinner mye ved å ytre seg i media om politiske spørsmål. Kvinnelige forfattere og kunstnere som utfordrer status quo har ofte vært gjenstand for undertrykkelse og forfølgelse av sine regjeringer. Selv om alle kvinner som har utfordret offentlig moral og statlig politikk utsettes for forfølgelse av sine egne samfunn og familier, opplever ofte kvinner som uttrykker seg offentlig sterkere og mer brutale sanksjoner. Drap, fengselsstraff og forfølgelse er en dyr pris å betale for å praktisere sin ytringsfrihet.
 
Både Menneskerettighetserklæringen (UDHR 1948) og Konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR 1966) fastslår at alle mennesker har rett til å uttrykke seg fritt, i media og andre steder. Kvinnekonvensjonen (1979) er ikke like eksplisitt når det gjelder kvinners ytringsfrihet, men fokuserer primært på å fjerne de sosioøkonomiske barrierer som hindrer kvinners deltagelse i det offentlige, politiske liv. FNs Menneskerettighetskommisær (UNHCHR) har i resolusjon 2003/42 om ytringsfrihet imidlertid understreket at det er spesielt viktig å ivareta kvinners ytringsfrihet. Resolusjonen slår fast at stater må bekjempe faktorer som hindrer kvinner fra å kommunisere fritt og effektivt, spesielt vedvarende høy analfabetisme i ulike deler av verden og frykt for vold.

Skal man effektivt øke kvinners deltagelse i media er det derfor viktig både å beskytte dem fra overgrep og å gjøre dem i stand til å innta ledende posisjoner i media og offentligheten ellers.

Beijing-handlingsplanen (1995) om kvinner og media:

1.  Øke kvinners deltakelse og adgang til å definere og uttrykke seg i og gjennom media og nye former for informasjonsteknologi.

2. Fremme en balansert, ikke-stereotyp fremstilling av kvinner i media.