I de fleste land har kvinner på papiret like rettigheter som menn, men er i praksis sterkt underrepresentert i styrende organer og innflytelsesrike posisjoner. Det hindrer deltagelse i beslutningsprosesser som har stor betydning for kvinners mulighet og evne til å treffe selvstendige beslutninger i eget liv.
Økonomiske strukturer og politikk påvirker kvinner og menns tilgang til ressurser og makt, og dermed graden av likestilling mellom kjønnene i samfunnet. Det er dessverre slik at det ikke er et kjønns- og likestillingsperspektiv innenfor politikk og institusjoner. Når kvinner ikke er med der beslutningene tas, kan de heller ikke være med å endre eksisterende ulikheter. Det er ofte et stort gap mellom regjeringer og myndigheters uttrykte forpliktelser og politiske prioriteringer. Budsjetter og juridiske rammeverk er ofte formulert på en slik måte at de ignorerer sosialt og kulturelt bestemte roller, ansvar og muligheter for menn og kvinner.
På globalt plan lever cirka 2.7 milliarder for under to dollar om dagen. Årsaker til fattigdom er varierte og sammensatte, men er i aller høyeste grad er politisk spørsmål. Politikk og fattigdom handler ikke bare om økonomisk vekst, men også om styresett, fordeling, sysselsetting, verdsetting av arbeid og utforming av juridiske rammeverk som gir mennesker mulighet til å forsørge seg selv og sine familier. Ettersom kvinner i flere utviklingsland ikke har tilgang på politiske og offentlige arenaer der slike politiske beslutninger fattes, bærer også kvinner en uforholdsmessig stor byrde av verdens fattigdom. I en tid med global økonomisk og finansiell krise, rammes kvinner ekstra hardt fordi diskriminering fra politisk deltagelse gjør at de mister mer sin andel av arbeidsplasser, sosiale fordeler og arbeidstakerrettigheter. Fattigdommens kjønnede dimensjon forsterkes av kjønnsdelte arveidsmarkeder og kvinnelig overrepresentasjon i uformell sektor og ulønnet omsorgsarbeid.
Tilgang til eiendom og jord er viktig for sosial trygghet og et mulig virkemiddel for å skape økonomisk vekst og redusere fattigdom som kommer alle til gode. Derfor må også kvinner få delta i politiske beslutningsprosesser hvor de kan påvirke maktfordeling og avgjørelser som vedrører miljø- og ressursforvaltning, i tillegg til mer personlige spørsmål om helse og seksuelle og reproduktive rettigheter.
Kvinners likeverdige deltakelse i politiske og økonomiske liv spiller en sentral rolle i den generelle prosessen med å fremme kvinner. Kvinners rolle som politiske aktører er ikke bare et normativ spørsmål om rettferdighet, men en nødvendig forutsetning for at målene om likestilling, utvikling og fred kan oppnås.
Handlingsplanen fra Beijing (1995) om kvinner i politikk og ledelse:
1. Iverksette tiltak som sikrer kvinners likestilte tilgang og deltakelse i maktstrukturer og beslutningsprosesser.
2. Sørge for nødvendig opplæring og trening slik at kvinner kan delta på lik linje med menn i maktstrukturer og beslutningsprosesser.