Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Foto: Lisbet Jære

Jentebarn

Barn er beskyttet av de samme menneskerettighetskonvensjonene som voksne. Likevel får barn ofte ikke ivaretatt sine behov og interesser. For mange jenter i utviklingsland er rettighetene bare ord på et stykke papir.

Alle temaene som tas opp i handlingsplanen fra Beijing-konferansen i 1995 krysser hverandre. Kvinners og jenters utsatthet for trafficking og seksuell utnytting henger sammen med fattigdom og økonomi, og forverres av krig og konflikt. Situasjonen endrer seg ikke når kvinner og jenter samtidig har begrensede formelle rettigheter og politisk deltagelse.

Forjenter som giftes bort tidlig er fremtidsutsiktene dystre – de er mer sårbare for mødredødelighet fordi de ikke er fysisk utviklet til å fullføre et svangerskap. I utviklingsland ble mer enn 60 millioner kvinner i alderen 20-24 gift eller forlovet før fylte 18 år. Over 31 millioner av dem bor i Sør-Asia, ifølge UNICEF.  I land som Bangladesh, Den sentralafrikanske republikk, Tsjad, Guinea, Mali og Niger inngikk mer enn 60 prosent av kvinnene ekteskap eller forlovelse før deres 18. bursdag. (se Child Marriage Factsheet)

Der jenter likevel starter sine livsløp med å bli mødre i svært ung alder, er sannsynligheten for at de tar utdanning begrenset. Ifølge FNs barnefond (UNICEF) har 101 millioner barn ikke tilgang til grunnutdanning. Halvparten er jenter, de fleste fra Afrika sør for Sahara og sørlige og vestlige Asia. Kjønnskonservative kulturelle normer i kombinasjon med fattigdom i utviklingsland fører i flere tilfeller til at det er guttene som sendes på skolen. Hiv-epidemien, særlig i Afrika sør for Sahara, gjør at jenter og kvinner ofte får ekstra omsorgsarbeid og dropper ut av skolen. Det er registrert noe fremgang i forhold til tusenårsmålet om å sikre jenter tilgang til grunnutdanning. Fra 1999 til 2006 var det en økning fra 92 jenter til 95 jenter på skolen for hver 100 gutter. De største kjønnsforskjellene er i Vest-Asia, Oseania og Afrika sør for Sahara.

Ifølge FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) er 100 millioner jenter i barnearbeid. Selv om ILO-konvensjonene forbyr slaveri og barnearbeid, er likevel ofte hverdagen for barn i utviklingsland at de tidlig sendes på gata, åkeren eller fabrikken for å bidra til å forsørge sine familier. Det er et hinder for barns rett til utdanning og for et lands bærekraftige og langsiktige økonomiske utvikling.

Jenter er særlig sårbare for vold, både i krigstid og fredstid.  Under krigen i Bosnia ble mellom 20.000-60.000 kvinner og jenter voldtatt, mange av dem gjengvoldtatt. I det østlige Kongo er 200.000 jenter og kvinner voldtatt frem til 2009. Volden mot kvinner og jenter i krig opprører og bekymrer. Men volden i fredstid er på et vis også mer alvorlig, fordi den usynliggjøres og knapt skaper overskrifter. Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår for eksempel med at tre millioner jenter årlig står i fare for å bli kjønnslemlestet og at mellom 100 og 140 millioner jenter og kvinner verden over lever med konsekvensene av praksisen.
 
De samme menneskerettslige og humanitære utfordringene gjelder for jentebarn som for voksne kvinner. Likevel rammes barn hardest i situasjoner med fattigdom, krig, vold og miljøkatastrofer. Det er derfor viktig å gjøre en ekstra innsats for å sikre barn rettighetene de har krav på ifølge Kvinnekonvensjonen (1979) og Barnekonvensjonen (1989).

Barn bærer i seg kimen til forandring – det er barna som etter hvert tar over den verden de voksne har skapt, og som kan endre historisk urettferdighet mellom fattige og rike, menn og kvinner. En investering i barns utdanning og deres demokratiske medbestemmelse er derfor en investering i fremtiden.

 

Beijing-handlingsplanen (1995) om jentebarn:

1.  Eliminere alle former for diskriminering av jenter
2.  Eliminere negative kulturelle tradisjoner og holdninger overfor jenter
3.  Fremme og beskytte jenters rettigheter og øke erkjennelsen av jenters behov og potensial.
4.  Eliminere diskriminering av jenter i utdanning, opplæring og yrkesutvikling
5.  Eliminere diskriminering av jenter i helse og ernæring
6.  Avskaffe den økonomiske utnyttelsen av barn gjennom barnearbeid og beskytte unge jenter på arbeidsplassen.
7.  Avskaffe vold mot jenter.
8.  Bevisstgjøre og fremme jenters deltakelse i det sosiale, økonomiske og politiske liv.
9.  Styrke familiens rolle i arbeidet med å forbedre jenters situasjon