Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Vold stenger dører til arbeidslivet

.

Vold mot kvinner må bekjempes for å fremme kvinners økonomiske rettigheter, skriver Lone Alice Johansen. Hun deltok på FNs kvinnekommisjonsmøte i New York.

27.03.2017 Av: Lone Alice Johansen, seniorrådgiver Krisesentersekretariatet

I år er hovedtemaet til FNs kvinnekommisjon kvinners økonomiske utvikling i en arbeidsverden i endring. Andre underliggende temaer er FNs bærekraftsmål og styrking av urfolkskvinner. FNs bærekraftsmål fem og åtte tar sikte på å utrydde all form for diskriminering mot kvinner og fremme økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle innen 2030. For å nå disse målene må også vold mot kvinner bekjempes.

Hindrer deltakelse

Å være i arbeid er verdifullt. Arbeid gir uavhengighet, økt sikkerhet, sosial tilhørighet og selvtillit. Kvinner som utsettes for vold er i stor grad stengt ute fra arbeidslivet og mister dermed disse godene. Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i arbeidslivet og i samfunnet som helhet. Vold mot kvinner gir dårlig helse, både psykisk og fysisk. Men ikke bare hindrer volden kvinner i å jobbe, den gjør også annen samfunnsdeltakelse vanskelig. Dette er i siste instans et demokratisk problem.

Under et av seminarene her på FNs Kvinnekommisjonsmøte arrangert av FOKUS og Sametinget, får vi vite at forekomsten av voldsutsatthet blant samiske kvinner er svært høy. Seminaret setter fokus på vold mot urkvinner. Den ny-lanserte rapporten fra NKVTS «Om du tør å spørre, tør folk å svare» om hjelpeapparatets og politiets erfaringer med vold i nære relasjoner i samiske samfunn ble presentert. Rapporten viser at vold og overgrep ofte holdes innad i familien i samiske samfunn. Seksualitet er tabubelagt og språket rundt volden mangler. Små samfunn der alle kjenner alle, gjør det vanskelig for kvinnene å få hjelp. I tillegg finnes det miljøer som er konservative som forventer at kvinnene skal bære skam og skyld for volden de utsettes for. Stereotypiske holdning om at kvinnene skal være steke kvinner kan føre til at kvinnene holder sine erfaringene skjult. "Vi samiske kvinner og jenter ønsker å bryte tausheten, men vil resten av samfunnet lytte til oss?" ble det sagt under seminaret.

Kostnader ved vold

Også kvinner fra organisasjonene AGIMS og MTM i Guatemala forteller om hvordan Maya-kvinner blir utsatt for vold, diskriminering og rasisme. De forteller om den historiske rettssaken om seksuelt slaveri under borgerkrigen i Guatemala. MTM består av kvinnelige jurister, psykologer og sosialarbeidere som blant annet jobber for å bryte den historiske straffefriheten for vold mot kvinner som har eksistert i det guatemalanske rettssystemet.
Under konflikten ble kvinner drept, voldtatt og mistet sine sønner og døtre. Vi har kjempet og kjemper slik at urfolkskvinner kan få rettssikkerhet og gjenoppretting for det de har blitt utsatt for. «Mange kvinner er ikke her i dag fordi de utsettes for fysisk, psykisk, seksuell og økonomisk vold», sa de. 

Forekomsten av vold mot kvinner er en svært viktig indikator på om kvinners rettigheter og likestilling er oppfylt i et samfunn. I desember 2012 kom rapporten fra Vista Analyse som viser at den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner ligger i området 4,5 mrd til 6 mrd kroner årlig. Tap av inntekstmuligheter grunnet de helsemessige konsekvensene av å leve i volden er den største utgiften, og er stipulert til 1,8-3,3 mrd kroner årlig. 

Konsekvenser for arbeidslivet

Ifølge forskning fra Norge blant kvinner som har oppsøkt hjelpeinstanser på grunn av vold fra partner, har det å ha en voldelig partner en enorm inn ytelse på jobbprestasjonen. Bare 45 prosent av disse kvinnene er i arbeid, og de sliter med å gjøre en god jobb. For kvinner på krisesenter er tallene for yrkesdeltakelse enda lavere. Kvinner som bodde på krisesenter i 2015 var i betydelig grad mindre yrkesaktive enn resten av befolkningen, 33 versus 65,1 prosent. Dette skyldes blant annet at voldsutsatte kvinner ofte nektes å gå på jobb av partnerne sine. Kontakt med arbeidslivet er avgjørende for å begrense isolasjon og sikre økonomisk uavhengighet, noe som er essensielt for å kunne forlate en voldsutøver. 

Stengte dører kan åpnes. Alle kvinner skal kunne møte et samfunn med en åpen dør. Under forhandlingene rundt FNs Kvinnekommisjonsmøtets sluttdokument jobbes det iherdig fra sivilt samfunn for at linken mellom vold mot kvinner og selvstendig økonomi og arbeidsliv skal settes på dagsorden. For å nå FNs utviklingsmål om full likestilling i 2030, må vi bekjempe og eliminere vold mot kvinner.