Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Kunsten å velge riktig side-arrangement

.

En liten historie om forvirring, valgets kval og engasjement på Kvinnekommisjonen (CSW) 2017.

29.03.2017 Av: Marianne Gulli, programrådgiver i FOKUS - forum for kvinner og utviklingsspørsmål og Lene Bakker, rådgiver i Utviklingsfondet

Vi er i New York for å delta på det årlige møtet i Kvinnekommisjonen (CSW). CSW ligger under FNs økonomiske og sosiale råd, og er den viktigste internasjonale møteplass for diskusjon om kvinners rettigheter. Vi er her sammen med representanter fra organisasjoner i Guatemala, Colombia, Uganda, Etiopia, Nepal og Norge, for å nevne noen. Noen er gamle travere og vet hva de går til. Andre derimot, slike som oss, er CSW-nybegynnere.

LES MER: CSW61: Kvinner i et arbeidsliv i endring

 

Lene Bakker, rådgiver i Utviklingsfondet
Lene Bakker, rådgiver i Utviklingsfondet
Ved siden av de offisielle forhandlingene foregår det et vell av ulike arrangementer. Hundrevis av møter fordelt over en uke eller to. Noen er såkalte offisielle side-arrangement. Disse holdes av ulike land og FN-enheter, inne i FN-bygget. Og så er det alle de andre. De som holdes av forskjellige organisasjoner på ulike steder rundt om i New York.

 

 

 

Utvelgelsen

Som nybegynner skriker ryggmargsrefleksen «Få med deg alt!». Følger man denne har man noen utfordrende dager foran seg. Det er rett og slett ikke mulig. I et gitt tidsrom kan det være 20-30 møter samtidig. Refleksen må temmes, her må man gå strategisk til verks og velge seg ut noen arrangementer for hver dag. I og med at det hele kan oppleves som en smule uoversiktlig, kommer vi med våre stalltips for hvordan velge seg et side-arrangement.

Ta for deg listene med offisielle side-arrangement og håndboka for NGO-møtene (ja, det er faktisk en hel bok). Første utfordring er å manøvrere seg mellom alle titlene. Tilnærmet alle heter “Women’s Economic Empowerment through so and so.” Hvordan skal man da lete seg frem til det mest interessante møtet? Et triks er å lete seg frem til mer informasjon om møtet: et konseptnotat, informasjon om innledere, eller lignende. Men bare vær advart på forhånd, for flertallet av møtene vil du ikke finne denne informasjonen. Alternativt kan du finne ut hvem som arrangerer møtet. Men, vi advarer igjen, du blir ikke alltid klokere av dette heller.

Mat og gode sko

Neste steg er beliggenhet og tidspunkt. Her må man holde tunga rett i munn, og ikke blande de ulike stedene; Church Center, Community Church, Armenian Church eller Norwegian Church Abroad. Her kan man fort ende opp i en lett jogg avgårde i feil retning. 
Når riktig «church» er tatt rede på og adressen funnet, finn frem kartet og plott inn nummer på gater og avenyer.  Så er det bare å forhandle: rekker vi begge de to utvalgte møtene, klarer vi gå fra det ene stedet til det andre på under 30 minutter. Det kan akkurat gå! Forutsatt at vi ikke går feil noen sted (og at vi har valgt riktig sko).

Når man endelig har valgt seg noen arrangementer for dagen og funnet frem til riktig sted innen riktig tid, presser neste utfordring seg på: mat. For når skal man egentlig spise innimellom alle møtene.  Å kaste i seg en banan på veien er et godt tips for å unngå lavt blodsukker. Men det beste er faktisk å «ofre» et møte for å spise en ordentlig lunsj. Uten mat og drikke vet du…

Overraskelsene

Når du endelig har kommet deg inn på et utvalgt møte så er det bare å spisse øyne og øre og lære.

Ofte handler ikke møtet om det man trodde. Da er det mest taktiske grepet å holde engasjementet oppe, uventet betyr ikke nødvendigvis uinteressant.

Marianne Gulli, programrådgiver i FOKUS
Marianne Gulli, programrådgiver i FOKUS

Andre ganger er innlederne av typen høyt på strå fra et eller annet land. Og i dette tilfellet tyr de til presentasjonsteknikken «opplesing av dokumenter.» Kanskje for ikke å plumpe ut med noe som er mindre politisk taktisk? Hva vet vi. Men spennende er det ikke. Så da presser spørsmålet «Kanskje vi rekker den side-arrangementet vi valgte bort for dette i istedenfor» seg på, og du er tilbake til punktet om beliggenhet og tidspunkt.»

Akkurat i det du har bestemt deg for å gå reiser noen i salen seg opp og stiller et kritisk spørsmål for eksempel «hvor godt er egentlig lovverket og hvor mye har dere egentlig gjort?».  Så bestemmer man seg for å bli likevel. Det kommer som regel flere interessante spørsmål. Om de blir svart på eller forsvinner ut i eteren er en annen sak.

CSW som møteplass

Men alt er ikke tapt. Noen ganger velger man riktig. Andre ganger har man flaks og snubler inn på møter med gode presentasjoner og interessante diskusjoner. Plutselig lærer vi noe nytt og lar oss engasjere av andre. Det er disse øyeblikkene som minner oss om at vi er del av en større bevegelse som i stor grad ønsker å endre verden i samme retning som oss selv. Det er her vi finner igjen det engasjementet som så ut til å være på vikende front etter forrige møtes masse av innholdsløse ord.

Nå kunne vi bare så inderlig ønske at de som helst burde ha hørt dette, de som arrangøren helst ville påvirke, de som sitter med større makt til å endre ting, var til stede.
Og slik går dagene. Hastende fra sted til sted, på utkikk etter det ultimate side-arrangementet.

Men vel så viktig, er de roligere stundene, samtalene oss imellom og med andre deltagere vi møter på vår vei. Her får man tid til å utveksle og debattere ulike synspunkter og komme videre fra problembeskrivelsene til mulige løsninger.

For neste års deltagere håper vi på lengre debatter og verksteder, der man går grundig inn i materien og samlet jobber frem strategier, «how-to- lister», «fempunkts handlingsplaner» og lignende. Om ikke annet for å begrense kvaler rundt valg av hvilke arrangementer man skal gå på, behovet for kartlesningsteft, og redusere graden av såre føtter.