Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Frigitt av IS, fanget av traumer

Tusenvis av yezidiske kvinner ble kidnappet av terrorgruppen IS i Irak sommeren 2014. Flere av dem har greid å rømme, og de lever nå som flyktninger i den irakiske delen av Kurdistan. Det psykologiske etterarbeidet har startet, men det er begrenset med ressurser.

10.01.2017 Av: Bengt Sigvardsson (tekst og foto). Oversatt av Mette Gudevold.

Et par kilometer sør for Sinjar City, den største byen i Sinjar-distriktet i den nordvestre delen av Irak, skyter tre inngjerdede områder opp av det solsvidde gresset. På innsiden av det ene området har regnet blottlagt skjelettdeler, dameundertøy, kjoler, tau og patronhylser. Lange svarte hårtufser stikker opp av jorden.

– Det meste tyder på at det først og fremst ligger kvinner og barn begravet i denne massegraven, sier en soldat fra peshmerga, det kurdiske selvstyrets hær i den nordøstre delen av Irak.

Han regner med at det i hver massegrav finnes levninger etter 20 - 40 kvinner, barn og menn fra den etnoreligiøse minoriteten yezidier. De ble drept da IS (Den islamske staten) erobret yezidiernes kjerneområde, Sinjar-distriktet, og det meste av den nordvestre delen av Irak i august 2014.

– Det ligger sannsynligvis først og fremst eldre kvinner i graven.

– Det ligger sannsynligvis først og fremst eldre kvinner i graven. De ble drept fordi mennene fra IS ikke hadde noen nytte av dem. De døde ikke som sexslaver, sier major Kifah Hussen fra den kurdiske etterretningstjenesten.

IS taper stadig mer terreng i Irak og flere områder erobres tilbake, blant annet yezidiernes kjerneområde Sinjar, der ødeleggelsene er enorme. Ytterst få flyktninger er kommet tilbake. Bildene er fra Sinjar City som ble gjenerobret fra IS på slutten av 2015.
IS taper stadig mer terreng i Irak og flere områder erobres tilbake, blant annet yezidiernes kjerneområde Sinjar, der ødeleggelsene er enorme. Ytterst få flyktninger er kommet tilbake. Bildene er fra Sinjar City som ble gjenerobret fra IS på slutten av 2015.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Millioner på flukt

Hundrevis av yezidier flyktet fra IS til de kurdiske områdene i den nordøstre delen av Irak (KRG). I dag er cirka 50 prosent av områdene som IS erobret i Irak, tatt tilbake av peshmerga, den irakiske hæren og dens allierte, men ytterst få yezidier er kommet tilbake til Sinjar.  

Store deler av bebyggelsen ligger i ruiner. Det er blitt lokalisert rundt 50 massegraver. I henhold til FN er minst 5 000 yezidier blitt drept. 5 000-7 000 er blitt kidnappet.

I KRG er det 1,8 millioner flyktninger, først og fremst yezidier, kristne og andre religiøse minoriteter. De lever spredt i rundt 20 leirer, uoffisielle bosetninger eller der de ellers kan finne tak over hodet. Blant dem er det cirka 1 600 kvinner som har sittet i fangenskap hos IS. Under fangenskapet ble de mishandlet, voldtatt og tvunget til å konvertere til islam. Noen klarte å rømme, andre ble sluppet fri da områdene ble gjenerobret fra IS.

IS taper stadig mer terreng i Irak og flere områder erobres tilbake, blant annet yezidiernes kjerneområde Sinjar, der ødeleggelsene er enorme. Ytterst få flyktninger er kommet tilbake. Bildene er fra Sinjar City som ble gjenerobret fra IS på slutten av 2015.
IS taper stadig mer terreng i Irak og flere områder erobres tilbake, blant annet yezidiernes kjerneområde Sinjar, der ødeleggelsene er enorme. Ytterst få flyktninger er kommet tilbake. Bildene er fra Sinjar City som ble gjenerobret fra IS på slutten av 2015.

 

 

 

 

 

 

 

 

I byen Shariya i de kurdiske områdene i den nordøstre delen av Irak treffer jeg 25 år gamle Dinia som ble kidnappet sammen med sin sju måneder gamle sønn da IS rykket inn i Sinjar. I nesten to år ble de kjøpt og solgt av mennene fra IS på slavemarkeder, først i den irakiske byen Mosul, senere i Raqqa i Syria.

– Hvis jeg nektet å ha sex med dem, slo de meg.

– Mennene utnyttet meg seksuelt, og av og til ble jeg også tvunget til å gjøre rent i forskjellige hus. Hvis jeg nektet å ha sex med dem, slo de meg. Noen ganger ville de ikke gi sønnen min morsmelkerstatning før jeg ga etter, forteller hun.

Utstøtt av sine egne

25 år gamle Dinia ble kidnappet av IS sammen med sin sju måneder gamle sønn. I nærmere to år ble hun kjøpt og solgt som sexslave av forskjellige menn fra IS. I dag lever hun som flyktning i irakisk Kurdistan. Hun isolerer seg og har ikke fått hjelp til å bearbeide opplevelsene sine.
25 år gamle Dinia ble kidnappet av IS sammen med sin sju måneder gamle sønn. I nærmere to år ble hun kjøpt og solgt som sexslave av forskjellige menn fra IS. I dag lever hun som flyktning i irakisk Kurdistan. Hun isolerer seg og har ikke fått hjelp til å bearbeide opplevelsene sine.

Dinia og sønnen kom seg løs etter at Dinias bror tok kontakt med menneskesmuglere. I april 2016 kom de til Shariya, og der bor de på ett rom i et enkelt hus sammen med elleve slektninger. Dinias sønn traver rastløst rundt i rommet. I det ene øyeblikket klamrer han seg til Dinia, i det neste begynner han å skrike hysterisk og river seg løs.

– I nærmere to år fikk han bare ris til mat. Hvis han skrek om natten, pleide mennene fra IS å slå ham til han tidde stille. Han er hyperaktiv og umulig å hanskes med, sier hun.

Dinia sliter med mareritt.

– Og når jeg er våken, er jeg fylt med følelser og tanker som er vanskelige å beskrive. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre eller hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg tenker ofte på å ta livet mitt, sier hun.

Det yezidiske samfunnet er konservativt. Det er forbudt å gifte seg utenfor sin egen gruppe. Det er også forbudt for kvinner å ha sex med menn som ikke er yezidiske. Den patriarkalske tolkningen av "sex" omfatter også voldtekt. I februar 2015 kunngjorde imidlertid Baba Sheikh, yezidiernes høyeste religiøse leder, at det var alle yezidiers plikt å hjelpe IS-ofrene med å bli integrert på nytt. Med få unntak har samfunnet ønsket dem velkommen tilbake. Dinia er ett av unntakene. Mannen hennes har gått fra henne. Hun overlever takket være matbistand. Hun isolerer seg og vil ikke ha profesjonell hjelp til å bearbeide traumene sine, og uroer seg hele tiden for åtte familiemedlemmer som sitter i fangenskap hos IS.

Jeg tenker ofte på å ta livet mitt, sier hun.

– Jeg ønsker bare at resten av familien min skal bli sluppet fri, og etter det vil jeg reise fra Irak, sier hun.

Sozan Safar Ismail er sosionom og jobber i frivillighetsorganisasjonen DAK i Shariya, en organisasjon som oppsøker og gir støtte til kvinner som har sittet i fangenskap hos IS. Hun forteller at kvinnene lever i stor fattigdom. Mange har mistet mennene sine og er aleneforsørgere.

– Det finnes flere frivillighetsorganisasjoner som tilbyr psykososiale støtteprogram (gruppeaktiviteter) til dem, men dette er ikke et stabilt tilbud for programmene er tidsbegrensede. Når de er avsluttet, isolerer kvinnene seg på nytt, forteller Sozan.

Hun etterlyser flere langsiktige programmer. – Vi har uten hell foreslått for ulike organisasjoner at de heller burde starte små fabrikker der kvinnene kunne lage søtsaker, klær og andre gjenstander. Det ville være en meningsfylt aktivitet å fylle tiden med samtidig som de ville kunne tjene penger, sier hun.

Liten tro på psykologisk hjelp

35 år gamle Basi Khalaf Hussen har bodd i et telt i en uoffisiell leir i Shariya med mann og seks barn siden mars 2015. Før den tid var hele familien IS-fanger. I fem uker har Basi deltatt på et 10 ukers langt psykososialt program sammen med 20 andre kvinner som tidligere har vært IS-fanger.

IS kidnappet hele yezidiske familier, blant annet seksbarnsfamilien Khalaf Hussen. Familiemedlemmene ble skilt fra hverandre etter kjønn og alder. De fikk tillatelse til å bli gjenforent etter cirka åtte måneder i fangenskap, men først etter at alle var blitt tvunget til å konvertere til islam. Familien klarte å rømme i mars 2015 og har siden den tid levd i en uoffisiell leir i irakisk Kurdistan.
IS kidnappet hele yezidiske familier, blant annet seksbarnsfamilien Khalaf Hussen. Familiemedlemmene ble skilt fra hverandre etter kjønn og alder. De fikk tillatelse til å bli gjenforent etter cirka åtte måneder i fangenskap, men først etter at alle var blitt tvunget til å konvertere til islam. Familien klarte å rømme i mars 2015 og har siden den tid levd i en uoffisiell leir i irakisk Kurdistan.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– Vi lager mat, hekler og pusler. Innimellom prater og trøster vi hverandre. Når jeg er der, føler jeg meg bedre, men vi møtes bare to timer i uken, det er ikke nok, sier Basi.

– Mange lider av posttraumatisk stressyndrom (PTS), dyp depresjon, uforklarlige fysiske smerter, angstanfall, spiseforstyrrelser, flashbacks, besvimelsesanfall, og de har problemer med å håndtere dagligdagse rutiner.

Resten av tiden tilbringer hun med familien sin i teltet, unntatt når hun skal vaske klær i baljer og lage mat på gasskjøkkenet. Familien har ingen penger å leve av, men de får mat av FN. Flere av slektningene deres sitter fremdeles i fangenskap hos IS. Ingen av dem har det bra, men Basi tviler på om det vil være noen hjelp med profesjonell behandling hos psykolog.

– Jeg tror ikke det er noe som vil hjelpe før alle slektningene våre er blitt sluppet fri, og før forholdene vi lever under, er blitt bedre, sier hun.

Hjemmet deres i Sinjar ligger i ruiner. Basi ser mørkt på framtiden. Yezidierne hevder at IS- massakren er den 74. massakren som har rammet dem opp gjennom historien.

– Vi vil helst flytte til utlandet slik at barna våre kan få en god framtid, men får vi en dag garanti for at det er trygt å leve i Sinjar, kommer vi kanskje tilbake, sier hun.

Det er cirka 1,8 millioner flyktninger i irakisk Kurdistan, hvorav 400 000 er yezidiske flyktninger. De fleste lever under vanskelige forhold i leirer, uoffisielle bosetninger eller der de kan finne tak over hodet.
Det er cirka 1,8 millioner flyktninger i irakisk Kurdistan, hvorav 400 000 er yezidiske flyktninger. De fleste lever under vanskelige forhold i leirer, uoffisielle bosetninger eller der de kan finne tak over hodet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Psykososial hjelp kan lindre smerten

I byen Dohuk i de kurdiske områdene i den nordøstre delen av Irak holder organisasjonen Yezda til, og den gir psykososial støtte til kvinner som tidligere har vært IS-fanger. Norske Eivor Indrebø Lægreid, barnevernspedagog og klinisk sosionom, er prosjektleder for programmet. Hennes team består av seks kvinnelige støttepersoner. Hver og en av dem er behandler for 20-100 jenter og kvinner i alderen 12-60 år. De fleste av dem er blitt utsatt for seksuelle overgrep eller tortur. Noen av dem har sett familiemedlemmer bli drept.

– Mange lider av posttraumatisk stressyndrom (PTS), dyp depresjon, uforklarlige fysiske smerter, angstanfall, spiseforstyrrelser, flashbacks, besvimelsesanfall, og de har problemer med å håndtere dagligdagse rutiner, forteller Eivor.

Alle støttepersonene er yezidier.

– For mange er dette det første skrittet til å få tillit til oss og senere gradvis til andre deler av livet. Å skape tillit og trygghet er grunnleggende for å kunne takle traumer og til slutt helbrede dem, sier Eivor.

Rådgivning og emosjonell støtte gis både individuelt og i gruppe. Det fokuseres på å finne strategier for å takle sin egen situasjon.

Eivor Indrebø Lægreid er prosjektleder for organisasjonen Yezdas psykososiale støtteprogram, for kvinner i Dohuk som har overlevd fangenskapet hos IS.
Eivor Indrebø Lægreid er prosjektleder for organisasjonen Yezdas psykososiale støtteprogram, for kvinner i Dohuk som har overlevd fangenskapet hos IS.
– Vi hjelper dem også med å løse hverdagslige problemer ved å koble dem med tilgjengelige instanser. Det kan være alt fra hjelp til å skaffe seg id-bevis og matkuponger til å få medisinsk hjelp, sier Eivor.

 

Det faktum at kvinnene fortsatt står midt oppi en pågående krise, er problematisk.

– Ingen instans kan hjelpe dem med det de trenger mest, nemlig å bli gjenforent med familiene som fortsatt sitter i fangenskap, eller å få sikker tilgang til mat eller et anstendig sted å bo, sier Eivor.

For at kvinnene skal få tilbake sitt likeverd, legges det stor vekt på å få dem integrert i det yezidiske samfunnet på nytt.

– Derfor jobber vi også med kulturelle og religiøse ledere. Vi arrangerer pilegrimsreiser og renselsesseremonier etter tvangskonverteringen til islam, forteller Eivor.

Støtteprogrammet til gruppene går over 10 uker og inkluderer 8-10 psykososiale sesjoner.

– Ved å treffe andre som er i samme situasjon, kan de dele hverandres strategier for å håndtere situasjonen, skape vennskap og støtte hverandre. Vår erfaring er at dette lindrer smerten, men det finnes ingen kvikkfiksløsninger, sier Eivor.

Utdannes til å behandle voldtektsofre

Vanskelige tilfeller henvises videre, men det er stor mangel på psykologer og psykiatere. Survivor Centre i Dohuk er det eneste stedet i de kurdiske områdene i den nordøstre delen av Irak der kvinner som har overlevd IS-fangenskap, kan få gratis profesjonell psykologhjelp. Psykoterapeuten Awaz Abdul Satar Ageed forteller at den vanligste behandlingen er Kognitiv Atferdsterapi (KAT). De forholdene kvinnene lever under, påvirker også resultatet.

– Her har de det bedre under og rett etter behandlingen, men så reiser de tilbake til teltene i leiren. Da dukker igjen savnet etter mennene eller barna opp, og de føler seg like dårlige som før, sier hun.

På senteret, som ble åpnet i september 2014, er det to gynekologer, en allmennpraktiserende lege, tre psykoterapeuter, to psykologer, flere sykepleiere og en psykiater. 760 kvinner er blitt registrert. De fleste av dem er blitt utsatt for gjentatte voldtekter, og yngstemann er bare 8 år gammel.

De eldste kvinnene er i 70 års alderen.

– De er ikke blitt voldtatt, men de er blitt utsatt for andre overgrep. En 70 år gammel kvinne fortalte at mennene fra IS pleide å ta av henne alle klærne, krafse på henne og si nedlatende ting til henne, forteller dr. Luma Hazim Hurmiz, som er leder på senteret.

Forberedt på IS-tap

IS taper stadig mer terreng i Irak, blant annet i Sinjar. Den militære operasjonen for å ta tilbake den IS-kontrollerte millionbyen Mosul, startet 17. oktober. Dersom byen faller, er det sannsynlig å tro at også de andre IS-kontrollerte stedene i Irak gjør det samme. I så fall håpes det at de over 3 300 yezidierne som fremdeles antas å sitte i fangenskap hos IS, blir sluppet fri. Dette er noe overlevelses-senteret i Dohuk forbereder seg på.

– Det gjør vi ved blant annet å utdanne leger og gynekologer i og utenfor leirene i klinisk behandling av voldtektsofre, avslutter Luma.

En 70 år gammel kvinne fortalte at mennene fra IS pleide å ta av henne alle klærne, krafse på henne og si nedlatende ting til henne, forteller dr. Luma Hazim Hurmiz, som er leder på senteret.

Innen midten av november hadde den kurdiske peshmerga-styrken, irakiske regjeringshæren og deres allierte vunnet tilbake store områder rundt Mosul. I løpet av den tiden flyktet rundt 50 000 mennesker fra Mosul og nærområdene. Rundt 10 000 av dem har tatt seg til irakiske Kurdistan. Det finnes foreløpig ingen opplysninger om det finnes tidligere IS-fanger blant flyktningene.

FN har anslått at opp til 1,2 millioner mennesker kan komme til å flykte fra krigsområdene innen slaget om Mosul er over.

 

@Bengtreport

Artikkelen ble først publisert i iFokus nr. 2 / 2016.

Last ned iFokus:

 

Ønsker du å abonnere?

 

Registrer deg her,
eller send en e-post til
fokus(at)fokuskvinner.no 
for gratis abonnement