Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Tomme stoler på FNs kvinnekommisjonsmøte

Hanna Rummelhoff fra JURK.

USAs innreiseforbud truer arbeidet for å bedre kvinners rettigheter.

17.03.2017 Av: Lone Alice Johansen, seniorrådgiver i Krisesentersekretariatet og Hanna Rummelhoff, fagrådgiver i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

Hanna Rummelhoff fra JURK og Lone Alice Johansen fra Krisesentersekretariatet har skrevet blogginnlegg fra FNs kvinnekommisjonsmøte i New York om konsekvensene av president Trumps innreiseforbud.

Mandag 13. mars åpnet FN kvinnekommisjonsmøte (Commission on the Status of Women, CSW) for 61 gang, siden første samling som fant sted i 1947. CSW er en møteplass for kvinneorganisasjoner, og myndigheter fra samtlige FN-land der kvinners stilling og rettigheter – eller manglende rettigheter – blir satt på dagsorden. Ukene med arrangementer, diskusjoner, møter og lobbyvirksomhet, skal føre frem til et dokument som setter standarden for statene, og som gir uttrykk for ambisjonsnivået for politikken når det gjelder bedring av kvinners stilling frem til neste møte. 

Innreiseforbud og tomme stoler

Etter siste verdenskonferanse som fant sted i Beijing 1995, er CSW en av stadig færre internasjonale arenaer man har for å møtes og diskutere kvinners stilling. I år har imidlertid adgangen til denne arenaen blitt stengt for mange som følge av Trumps innreiseforbud for landene fra Iran, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Yemen. Som en direkte konsekvens har kvinner blitt forhindret i å delta og i å dele sine historier med verdenssamfunnet. CSW som en internasjonal møteplass og et forum for erfaringsutveksling er truet, og arbeidet for å bedre kvinners stilling er gjennom dette svekket.

For Masimanyane Women's support Center in South Africa, en mangeårig partnerorganisasjon med Krisesentersekretariatet, var det viktig å markere motstand mot den utestengelsen av kvinnestemmer som innreiseforbudet medfører i CSW. I solidaritet med kvinnene valgte Masimanyane derfor ikke å delta i CSW, og deres planlagte arrangement, der blant annet FNs spesialrapportør for vold mot kvinner skulle delta å snakke om hennes rapport om Sør Afrika, ble avlyst. Igjen stod et tomt møterom i FNs bygningskompleks, et ubenyttet potensiale for å dele erfaringer på tvers av landegrenser, og kanskje komme frem til løsninger.

Vi må ta ansvar

For organisasjonene tilstede på CSW61 påhviler det dermed et stort ansvar; vi må sørge for at denne urettmessige utestengelsen av kvinner ikke går ubemerket hen. Vi må sørge for at disse kvinnenes stemmer blir hørt!

Et første bidrag til dette, et samarbeid mellom flere norske kvinneorganisasjoner, var å fylle det tomme rommet Masimanyane etterlot seg, og gi de fraværende kvinnene en stemme. I stedet for å snakke om vold mot kvinner, ble fokuset rettet mot det minskende rommet for kvinners organisering i en høyrepopulistisk tid. Gro Lindstad fra FOKUS, åpnet møtet med å gi kvinnene fra Masimanyane en stemme, og leste opp deres uttalelse og begrunnelse for ikke å delta. Hun ble etterfulgt av Kvinnefrontens Stina Bergsten som holdt et gripende innlegg om høyrepopulisme og fascisme, og hvordan kvinnekamp og solidaritet kvinner imellom er en viktig motkraft til dette. Lone Alice Johansen, fra Krisesentersekretariatet, avsluttet møtet med blant annet å fortelle historien om de tomme stolene:

I hvert rom under CSW står en tom stol. Hver stol representerer en kvinne som ikke får deltatt og fortalt sin historie. Disse kvinnene trenger våre stemmer.