Konservative grupper som Salafistene og det Muslimske Brorskap vant stort etter at de i tiår har vært forbudt eller politisk marginalisert. Spørsmålet er – hva vil kvinnenes rolle bli i det nye Egypt? Noen har lagt vekt på de mulighetene som åpner seg for kvinner mens andre har et langt mer pessimistisk syn på tingenes tilstand og frykter at kvinners rettigheter vil bli satt svært langt tilbake.
USAs utenriksminister Hillary Clinton har uttrykt bekymring over at kvinner i stor grad er satt på sidelinjen og holdt utenfor overgangs-prosessen i Egypt, og at ingen av de politiske partiene verken de religiøse eller sekulære hadde kvinnelige kandidater på sikre plasser på sine lister. Hun påpekte også den stadig økende volden og trakasseringen av kvinner i det offentlige rom.
- Det må anerkjennes at den egyptiske revolusjonen ble vunnet av menn og kvinner som jobbet sammen, sa Clinton
- Vi går gjennom forskjellige historiske perioder, med forskjellige utfordringer. Men kvinnens plass i det egyptiske samfunnet ser ikke ut til å oppleve noen arabisk vår, sa Omaima Abou Bakr, som er professor ved universitetet i Kairo. Hun pekte på at både islamister og de moderate har begynt å be om endringer i «Suzannes lover». Dette er lover som ble fremmet av Egypts tidligere førstedame Suzanne Mubarak som blant annet gir kvinner rett til å ta ut skilsmisse, og mulighet til å få foreldreretten i barnefordelingssaker. I tillegg ble loven om kvinners kvote i parlamentet opphevet i juni 2011. Dette innebærer at mens man tidligere hadde 67 plasser som var forbeholdt kvinner i parlamentet ble bare åtte kvinner valgt ved de nylig avholdte valgene.
Kravene om endringer i lovverket har blitt fremsatt fordi dette er lovene som ble vedtatt under Mubarak-regimet og derfor er å anse som korrupte, forklarte Abou Bakr og påpekte at dette er en negativ politisering av generelle lover, og fungerer utelukkende som en unnskyldning for å stramme inn på kvinners rettigheter.
Men selv om mange er bekymret for at kvinner er fratatt muligheten for politisk deltakelse under konservative religiøse ledere, er volden mot kvinner i Kairos gater de siste månedene utført av sekulære og militære maktutøvere det aller største problemet. Kvinner blir utsatt for jomfrutester i militære fengsler, og hijaber rives av hodene deres.
- Dette er den virkelige volden. Den virkelige utfordringen for kvinner kommer fra det militære politiet, mens truslene fra islamistene er stille marginalisering, sier Abou Bakr.
Revolusjonens gevinst
- Revolusjonen har definitivt vært bra for de egyptiske kvinnene som var blant de første som hadde uttrykt sin misnøye, og på den måten mobilisert først tusener så millioner av andre til å komme ut i gatene og protestere mot Mubarak-regimet. Men, selv om kvinner betalte prisen for mobiliseringen vant de fint lite på den. Mens de religiøse vinnerne av valget satt i trygghet gikk kvinnene i gatene, protesterte via blogger, Facebook og Twitter. Det kvinnene tapte gikk – ironisk nok – til islamistpartiene, sa Sanaa al-Banna, barnebarnet til en av grunnleggerne av det Muslimske brorskap.
Men det har vært enkelte lysglimt, også med de nye makthaverne. Den nedverdigende loven om jomfrutest av egyptiske kvinner som blir satt i militært fengsel er opphevet, allikevel rapporteres det om at denne testingen fortsatt skjer.
Mozn Hassan, som er ekspert på konstitusjonelle reformer og som leder den organisasjonen «Nazra feminist Studies» mener at kvinner ikke nødvendigvis vil tape så mye på det nye regimet, men er bekymret for at de heller ikke vil se noe særlig til forbedring.
- Kampen vil stå på den sosiale scenen. Kampen må stå mot alle konservative uansett partitilknytning som vil hindre en progressiv utvikling for Egypts kvinner og ta fra oss de rettighetene vi har sloss så hardt for å få i en årrekke, sa hun.
Alle er skyldige
Abou Bakr mener alle må ta sin el av ansvaret for marginaliseringen av kvinner, og at det ikke spiller noen stor rolle om det er sekulære politikere eller islamister som sitter med makten.
- Det vil definitivt bli utfordringer, men det er kvinnenes historie over alt, og spesielt i den arabiske verden. Den politiske marginaliseringen av kvinner har vært en del av det politiske spillet hele tiden, også før islamistene kom til makten. Dette gjelder både den militære lovgivningen og det tidligere regimet. Det jeg sier er at alle er skyldige i å ekskludere kvinner fra deltakelse under påskudd av at det ikke var prioritert. Det var nemlig ikke bare de islamistiske partiene som stemte for å oppheve kvinnekvoten i parlamentet, eller som puttet kvinner langt ned på stemmeseddelen. Her har de verdslige partiene like mye å svare for som for islamistene. – Det er ikke islamistene som er problemet, men samfunnets generelle holdning til kvinners politiske og økonomiske deltakelse, sa hun.
- Revolusjonen har vært bra for kvinner på den måten at vi vet at kvinner fra alle samfunnslag og religioner var ute i gatene. Vi gjenoppdaget betydningen av å stå sammen mot undertrykkelse og å vise politisk motstand. Ikke minst har den vært spesielt viktig for de yngre kvinnene som aldri tidligere har vært med på gjøre motstand mot regimet, sa hun og la til at kampen på ingen måte er avsluttet.