Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Kvinneperspektiver på den globale mat-økonomien

Foto: UNDP/Flickr

Alle har rett til et liv uten sult. Allikevel regner man med at rundt en milliard mennesker er underernært. Kvinneperspektivet er så godt som ikke eksisterende i den globale mat-økonomien. Dette til tross for internasjonale avtaler og konvensjoner som skal sikre alle lik rett til mat.

20.01.2012 Av: Trine Tandberg

Den internasjonale konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR) ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1966. De aller fleste av verdens land har både signert og implementert konvensjonen, men til tross for at konvensjonen legger opp til lik rett til eierskap av jord og lik tilgang til økonomiske rettigheter, er det svært mange land som ikke anerkjenner kvinnelig arverett eller rett til å eie jord.

Den globale mat-økonomien har tradisjonelt sett vært sterkt mannsdominert. Man har undervurdert kvinnenes betydning i forhold til hele næringskjeden fra bruk av land til markedstilgang og tilgang til mat. Kvinner er representert og mange steder i majoritet i alle aspekter av produksjon, bearbeidelse og distribusjon av mat. Mange er ubetalte landarbeidere som bidrar til å drive familiens småbruk, men det er også en god del som driver selvstendig på mange nivåer innen landbruk. Selveide kvinnelige bønder er det imidlertid langt mellom og de er ofte sårbare for overdragelse og oppkjøp fra større produksjonsenheter. En av hovedutfordringene for kvinnelige matprodusenter er at de ikke har kontroll over og eierskap til egen jord. Selv om en rekke land har innført regler som gir kvinner arverett til jord på lik linje med menn, blir disse lovene ignorert, og få kvinner har kjennskap til dem.

 43 % av alle landarbeiderne i utviklingsland er kvinner. Mange steder er de hovedforsørgere for storfamilien. Som matprodusenter vil kvinner ofte bli henvist til den skrinneste jorden, og derfor produsere matvarer av lavere kvalitet enn det som produseres på større enheter med bedre jord og fungerende irrigasjon.

Kvinnelige bønder blir ofte holdt utenfor leverings kontrakter med større produsenter fordi de ikke eier sin egen jord, og sånn sett har mindre mulighet til å stille de leveringsgarantiene som bonden må stille. Kontraktproduksjonen har mange steder ført til konflikter om hvorvidt jorden skal brukes til å produsere mat til familien eller penger.  

På Rutgers universitetet i New Jersey i USA samlet «Center for Women’s Global Leadership» rundt 30 internasjonale eksperter til seminaret «The right to Food, Gender Equality and Economic Policy» Rapporten fra seminaret kan du lese her: