Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

8. mars – fremdeles viktig dag å feire

.

I år feirer vi at den internasjonale kvinnedagen er 100 år. Dagen markeres over hele verden og viktige kvinnepolitiske saker settes på dagsorden.

07.03.2011 Av: Mette Moberg

Dagen ble første gang markert som en nasjonal kvinnedag i New York i 1908, den gangen kvinnene kjempet for stemmerett. I 1910 ble dagen vedtatt som en internasjonal kvinnedag etter forslag fra den tyske sosialdemokraten Clara Zetkin på den andre internasjonale, sosialdemokratiske kvinnekongressen i København i 1910. ”Vi kvinner trenger også langt mer til at bli befriet enn mennene, fordi vi er langt mer underkuet enn dem”, sa hun i sin tale.

Allerede året etter ble oppfordringen fulgt med markeringer i flere land, men selve datoen ble ikke bestemt før i 1917, da russiske kvinner demonstrerte på 8. mars. Kvinnenes demonstrasjon ble opptakten til den russiske revolusjonen og derfor bestemte Lenin i 1922 at 8. mars skulle være en kommunistisk festdag. Dagen kom til å være knyttet til den kommunistiske bevegelsen fram til den nye kvinnebevegelsen på 1970-tallet.

8. marsfeiring i Norge

Det tok noen år før den internasjonale kvinnedagen ble feiret i Norge fordi blant annet Det norske sosialdemokratiske Kvinneforbundet mente at kampen for kvinners stemmerett var så godt som i mål og at kvinnene hadde viktigere ting å kjempe for sammen med sine menn. De første årene var markeringene derfor ganske beskjedne. Men i 1915, under første verdenskrig, ble feiringen mye større. Da arrangerte Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, der blant annet Aleksandra Kollontaj fra Russland holdt tale.

I 1920, da Det norske Arbeiderparti med sitt kvinneforbund sluttet seg til Den kommunistiske internasjonale dagen, ble kvinnedagen en markeringsdag over hele landet. Markeringene var de første årene beskjedne, men allerede den gangen benyttet kvinneorganisasjoner anledning til å fremme sine politiske saker som selvbestemt abort og betydningen av å organisere seg.

Under andre verdenskrig fant kvinner hverandre i motstandsbevegelsen og i konsentrasjonsleire og markerte dagen i all hemmelighet. Etter krigen ble dagen arrangert av det nystartede ”Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund”, senere ”Norsk Kvinneforbund”. Den første offisielle markering etter krigen var i 1948. Den gang raste den kalde krigen og kvinnene som markerte dagen møtte mye motstand.

Den nye kvinnebevegelsen

Den nye kvinnebevegelsen tok opp igjen tradisjonen med å markere 8. mars i 1972. En gruppe fra Kvinnefronten ved Universitetet i Oslo tok initiativ til en felles markering med andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag. Landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. 8. mars 1978 gikk 20.000 kvinner og menn i tog i Norge. Dagen ble et sentralt symbol for kvinnebevegelsen og en synliggjøring av kvinnekampen og hva den handler om.

Etter hvert ble Nyfeministene og Brød og Roser dannet. Disse hadde plakater som provoserte mange og i 1976 ble det full splittelse mellom Kvinnefronten på den ene siden og Nyfeministene og Brød og Roser på den andre siden. Samarbeidet brøt sammen i de store byene fordi de ikke klarte å bli enige om parolene, og det ble arrangert to parallelle arrangementer. Dette varte helt frem til 1980.

Etter 1980 har 8. mars toget samlet rundt 2000 deltakere i de store byene. Etter år 2000 har toget fortsatt med et stabilt deltakerantall. Mange aktiviteter er kommet til i tillegg til toget som for eksempel Festivalen Ladyfest.

Internasjonalt samarbeid

Kvinner verden over markerer fortsatt 8. mars som den viktigste kvinnepolitiske dagen. FOKUS ønsker å sette fokus på kvinner i sør og deres kampsaker i forbindelse med 8. mars. Som kjent har fattigdom en kvinnes ansikt, og i forhold til FNs tusenårsmål er det de som gjelder kvinners stilling og rettigheter hvor vi har lengst igjen. 350 000 kvinner dør hvert år av svangerskapsrelaterte årsaker. Dette kan unngås – så hvorfor blir ikke kvinners seksuelle og reproduktive helse og rettigheter prioritert? Vold mot kvinner er et stort rettighetsproblem og et hinder for likestilling. Her er det fortsatt langt igjen, ikke minst i land i sør.

FOKUS har et sterkt panel på plass 8. mars for å diskutere nettopp kvinnedagens betydning i et internasjonalt perspektiv: Julie Voldberg fra Høyres Kvinnenettverk vil snakke om 100-årsjubileet og viktigheten av å beholde kvinnedagen – og å fokusere mer på internasjonal solidaritet. Videre kommer Fakhra Salimi, leder av MiRA Senteret, til å snakke om 8.mars i et innvandrerkvinneperspektiv. Torild Skard fra Norsk Kvinnesaksforening vil fokusere på internasjonal kvinnekamp de siste 100 årene; Stemmerettskampen, Nasjonenes forbund og FN.