USAs utenriksminister har lenge vært klar på at dialog må til for å skape varig fred i Afghanistan. Senest 18. februar i år påpekte Hillary Clinton at for å kunne beseire al-Qaida og gi kraft til en ny og sikrere framtid for regionen, må USA blant annet gjennom dialog søke å kutte Talibans forbindelse med al-Qaida. Samtidig må de få Taliban til å akseptere den afghanske grunnloven og avstå fra vold. En slik diplomatisk tilnærming vil muliggjøre fred og stabilitet i Afghanistan.
Betingelsen, hevder Clinton, er at Afghanistans regjering sikrer afghanernes rettigheter, særlig kvinnenes og minoritetenes. Clinton forsikrer oss altså om at USA vil respektere FNs Sikkerhetsresolusjon 1325 (SR 1325): “The United States supports the participation of women at all levels of the reconciliation process, because we believe the potential for sustainable peace will be subverted if women are silenced or marginalized.”
Kvinner på gangen
SR 1325 har som overordnet mål å øke kvinners deltakelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge og løse konflikter (herunder delta i fredsforhandlinger), samt beskytte og ivareta kvinners rettigheter under krig og konflikt. Dessverre har resolusjonen, som ble vedtatt i 2000, hatt begrenset virkning.
I følge FN utgjør andelen kvinner som har signert fredsavtaler mellom 2000-2008 bare 2.4 prosent, og kvinners deltakelse i fredsdelegasjoner ligger på under seks prosent. For eksempel var det ingen kvinner i den offisielle afghanske delegasjonen under fjorårets giverkonferanse i London, og ei heller under konferansen i Kabul i juli 2010. I London måtte kvinnene organisere et eget møte forut for giverkonferansen, og det var UN Women (den gang UNIFEM) som hadde skaffet midler til å bringe kvinnelige afghanske representanter til London. Under selve konferansen var kvinnene henvist til å sitte på gangen.
For å få bukt med den skjeve kjønnsfordelingen, og for å kunne oppnå varig fred i Afghanistan, må SR 1325 styrkes og legges som en grunnpilar i fredsforhandlingene med Taliban.
Fredsavtale: Ikke til enhver pris
Under Talibanregimet på 1990-tallet var det grove brudd på menneskerettigheter i Afghanistan. For eksempel fikk ikke jenter gå på skole, og kvinner kunne ikke arbeide utenfor hjemmet. I tillegg er Taliban tilhenger av en ”ren islamsk stat”, streng sharia-lovgivning (islamsk lov) og kvinner i heldekkende burka.
Forbudet mot skolegang for jenter ble opphevet etter at Talibanregimet ble styrtet av amerikansk-ledende innovasjonsstyrker i 2001, men det nylige taliban-drapet på Khan Mohammad, rektor ved en skole for jenter i Logar provinsen, viser at konservative holdninger fortsatt står sterkt i landet og at Taliban fortsatt ikke har gitt opp håpet om et samfunn fritt for kvinner med utdanning.
For første gang i 2005 avholdt deler av Afghanistan et demokratisk valg, men vinneren av valget, Hamid Karzai, har nær kontakt med ulike tidligere krigsherrer og talibanopprørere, noe som hindrer et fritt og velfungerende demokrati i Afghanistan.
Amerikanske aktivister er skeptiske til Clintons gjennomslagskraft for kvinners stilling i Afghanistan. ”For tror USA virkelig at Karzai faktisk vil nekte å inngå avtaler dersom disse skulle begrense kvinners rettigheter? Og tror USA virkelig at Taliban faktisk vil inngå noen som helst avtale som befester rettigheter for kvinner?”
Jan Egeland uttalte i slutten av mai at: ”afghanske kvinner, som vi har gitt forventninger og ny sårbarhet, ser allerede fremveksten av reaksjonære «talibaner med slips», mens NATO har bekjempet «Taliban med våpen». Et maktvakuum etter en rask amerikansk uttrekking kan bli en katastrofe for kvinne- og menneskerettigheter”.
”Vi vil være involvert i policy-making”, sa kvinnelige menneskerettighetsaktivister i forbindelse med konferansen i Kabul. ”Kvinners rettigheter og prestasjoner må ikke kompromitteres i fredsforhandlinger- eller avtaler.”
Å invitere Taliban til dialog og forhandling er antakelig å foretrekke framfor den håpløse politiske situasjonen Afghanistan befinner seg i nå, men uten at kvinnene faktisk involveres i fredsforhandlingene kan ikke en eventuell løsning legitimeres. I USA er det samtidig et innenrikspolitisk press på å få en tilbaketrekking av styrkene fra Afghanistan, og det spørs hva amerikanske politikere setter høyeste på dagsorden – kvinners menneskerettigheter og deltagelse i afghansk samfunn eller amerikansk exit.
Norsk strategi for integrering av SR 1325
Den norske strategiske planen for kvinner, fred og sikkerhet skal sikre at FNs sikkerhetsresolusjon 1325 er integrert i all norsk innsats for fred og sikkerhet. Norsk innsats for kvinner, fred og sikkerhet har et bredt nedslagsfelt, med sterkere satsing på enkelte land og områder, herunder Afghanistan.
Den norske strategiske planen målfester at ”et styrket kjønnsperspektiv er integrert i fredsavtaler og fredsprosesser der Norge er involvert”, og regjeringen har vært konsekvent på å støtte økonomiske strukturer som ivaretar kvinners rettigheter, både i Afghanistan og andre steder.
FOKUS oppfordrer nå regjeringen til å ta steget videre; støtte Rodham Clintons arbeid i å sikre afghanske kvinners frie framtid, og forutsette at en fredsprosess som involverer Taliban har kvinner rundt forhandlingsbordet, og ikke bare på gangen.