Den 21. september markerer FN den internasjonale fredsdagen. Med denne dagen oppfordrer FN til våpenhvile og fredelige løsninger på konflikter verden over.
Kvinners situasjon i Libya under Qadhafis regime
I Oberst Qadhafis Grønne Bok fra 1975, hvor han framlegger sin sosialistiske ideologi, er kvinner og menn ideelt sett likestilt, selv om de har ulike roller i samfunnet. Men i praksis er Libya et svært kjønnssegregert samfunn, med patriarkalske stammestrukturer og klaner. Kvinner flest deltar ikke i arbeidslivet. Libyske kvinner har heller ikke vært like synlige som under opprørene i Tunisia og Egypt. I følge Qadhafi har kvinner den samme retten som menn til å delta i politiske beslutningsprosesser, men siden Qadhafi selv har styrt landet med jernhånd siden 1969 har ideene i den grønne boka hatt liten betydning. Nå er Qadhafis tid som statsleder i realiteten forbi, og eksperter beskriver den politiske situasjonen i Libya som uforutsigbar.
Norges rolle i Libya
Kritiske røster har satt spørsmålstegn ved Norges motivasjon for å sende F-16-fly som bidrag til NATO-bombingen av Libya. Kriget vi for fred eller kriget vi for olje? BI-professor Øystein Noreng går langt og påstår at Norge har blitt lurt. Dette er en krig om olje – ikke om menneskerettigheter. Libya har Afrikas største reserver av olje og naturgass. Vestlige land og oljeselskaper har lenge ventet på å slippe til, og når sikkerhetssituasjonen er akseptabel står de parat til å slå kloa i Libyas oljereserver. Erfaring fra andre land viser dessverre at oljerikdommen ofte er en forbannelse for demokratiutvikling.
FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325
31 oktober 2000 var første gang i FNs historie at Sikkerhetsrådet formelt tok stilling til spørsmål omkring kvinners rolle og erfaringer i krig og konflikt. Målet med resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet er å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, og å styrke kvinners behov for beskyttelse i konflikt- og postkonfliktsituasjoner. Resolusjonen er også relevant under staters gjenoppbyggingsfase etter konflikt. Dessverre blir resolusjonen som regel ignorert når det kommer til praktisk gjennomføring. Av 21 fredsprosesser siden 1992 har andelen kvinner i fredsdelegasjoner ligget på under 6 prosent, og bare 2,4 prosent av de som har signert fredsavtaler er kvinner.
I 2006 laget Norge en handlingsplan for gjennomføring av resolusjonen. I januar 2011 lanserte regjeringen en ny strategi i tillegg til handlingsplanen. Strategien tok imidlertid ikke høyde for at det skulle skje et regimeskift i Libya, ei heller i noen av de andre arabiske statene. Ingen av de arabiske landene er derfor nevnt som prioriterte land i regjeringens satsning på kvinner, fred og sikkerhet. Uansett: Norge deltok i NATO-bombingen av Libya og dette må forplikte oss når et nytt libysk samfunn skal utvikles. Norge må stille krav om og bidra til at libyske kvinner får en sentral rolle i forhold til arbeidet med å bygge et nytt, demokratisk Libya.
Det nasjonale overgangsrådet (TNC) har frontet og koordinert den libyske opprørsbevegelsen i motstandskampen mot Qadhafi under mottoet frihet, rettferdighet og demokrati. Med støtte fra NATO har de klart å styrte Qadhafis regime, men det nasjonale overgangsrådet er ingen homogen gruppe. Selv om de har hatt en felles interesse av å styrte Qadhafi betyr det ikke at de er enige om kursen videre. Mange av personene i rådet har operert med alias av frykt for represalier og det knytter seg stor usikkerhet rundt hvem de egentlig representerer.
Til tross for at kvinner, og spesielt unge kvinner, i høyeste grad var delaktige i å mobilisere til politiske endringer gjennom sosiale medier og folkeopprør i gatene i Egypt, fant ikke komiteen som skal utarbeide ny grunnlov i Egypt plass til en eneste kvinne. Egypt er spesielt interessante og toneangivende fordi mye av den arabiske feminismen har sitt utspring nettopp her. Norske myndigheter har vært heller tause om dette.
I Libya er Dr. Salwa El-Deghali én av tre kvinner i overgangsrådet. Hun har til nå vært den eneste av de tre kvinnene som har stått fram offentlig. Hun er et talerør for kvinners interesser i rådet og er ansvarlig for den rådgivende juridiske komiteen. Hun har også ansvaret for å etterforske påstander om krigsforbrytelser begått av Muammar Qadhafi og hans leiesoldater. Det har i den forbindelse nylig kommet fram en rekke historier og påstander om seksuelle overgrep begått av Qadhafis milits, som det vil bli nødvendig å etterforske. Qadhafi selv er også beskyldt for å ha voldtatt fem av sine kvinnelige livvakter.
I kraft av sin rolle kan Dr. El-Deghali i utgangspunktet få en viktig rolle å spille i overgangsfasen for å etablere en midlertidig regjering og forberedelsene til et demokratisk valg i Libya. Men det er en reell fare for at ulike klaner og ulike politiske og religiøse grupperinger vil tvinge seg fram med sine maktinteresser og legge et lokk over kvinners muligheter til å delta i den politiske prosessen om Libyas framtid.
Statssekretær i Utenriksdepartementet Espen Barth Eide stadfester at det har vært flere møter med overgangsrådet de siste månedene. For Norge sin del sier han at «vi var heldige som hadde demokrati før oljen. Derfor ble det aldri borgerkrig mellom Oslo og Stavanger». Vi håper at samtalene med overgangsrådet dreier seg om noe mer enn å legge til rette for norske næringsinteresser i Libya, og at Norge kan gi et bidrag til Libya utover bomber i opprørsbevegelsens favør. Gjenoppbyggingen av et fritt og demokratisk Libya der kvinners menneskerettigheter anerkjennes må bli et sentralt fokus i Norges videre engasjement i landet. Libya blir aldri demokratisk uten at kvinnene får være med å bestemme.
Publisert i Klassekampen 21.9.2011