Regjeringen foreslår å videreføre innsatsen for kvinner og likestilling i utviklingssamarbeidet på 2009 nivå, med 300 millioner kroner i målrettet støtte til kvinner og likestilling også i 2010. Dette er om lag 1 % av den samlede bistanden, og dette er lite om man ser på det faktum at flertallet av verdens fattige og flertallet av de mest marginaliserte gruppene i sør er kvinner, sier Daglig Leder i FOKUS (Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål) Martha Rubiano Skretteberg.
Regjeringen legger frem et rekordhøyt bistandsbudsjett på 27,4 milliarder kroner. Det er en økning på 1,2 milliarder fra 2009. Det er imidlertid et sterkt utvidet bistandsbegrep som legges til grunn. Vinnerne av bistandsbudsjettet er nemlig klimatiltak og asyltiltak i Norge med til sammen fire milliarder - eller rundt 15 % av det samlede bistandsbudsjettet.
- Det er viktig å satse på en godt mottaksapparat for asylsøkere i Norge, men det er feil å legge kostnadene for dette til bistandsbudsjettet. Da kan man ikke skryte av at overføringene til verdens fattigste og en bærekraftig utvikling i sør har økt i en tid med internasjonal finanskrise, sier Skretteberg.
Skretteberg uttrykker også bekymring for at potten til sivilsamfunnsaktørene bare øker med 35 millioner - noe som ikke engang dekker lønns- og prisstigningen fra 2009. Hun er også skeptisk til at svært store deler av bistanden skal kanaliseres gjennom de store multilaterale FN-organisasjonene. BARE 1, 7 milliarder eller 6 % av budsjettet går til sivilsamfunnsaktørene.
- Sivilsamfunnsaktørene både i Norge og i det globale sør er svært vesentlige for en aktiv, demokratisk og likestilt utvikling. Samtidig underlegges NGO-ene et kontroll og rapporteringsregime som er svært strengt. Vi blir målt på resultater og kostnadseffektivitet - dette er bra. Det er viktig at vi ser hvordan pengene brukes, desto mer betenkelig er det derfor at det ikke foreligger tilsvarende krav til resultatrapportering av de store organisasjonene i FN-systemet - som tross alt får det meste av det norske utviklings og bistandsbudsjettet, sier Skretteberg.
Skretteberg er også svært opptatt av at de gode intensjonene i Stortingsmelding 11 "På like vilkår" fra 2008 om kvinner og utviklingspolitikk og Stortingsmelding 13 "Klima, konflikt og kapital" fra 2009 følges opp med økonomiske midler.
- Norge er et av de landene som har satt kvinnerettet utviklingspolitikk på den internasjonale dagsorden. Norge er også en av de største bidragsyterne til oppfyllingen av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 internasjonalt. Det er derfor viktig at regjeringen følger opp denne intensjonen med å øke bevilgninger til de organisasjonene som jobber målrettet på det globale kvinneområdet - som FOKUS. At regjeringens signaler tas på alvor blant våre 77 medlemsorganisasjoner er helt tydelig, understreker Skretteberg som kan fortelle at det er en markant økning i søknader om nye kvinneprosjekter gjennom FOKUS som sprenger dagens budsjettrammer. Kvinners rettigheter er et mål i seg selv, og samtidig en forutsetning for å nå andre utviklingspolitiske mål, avslutter Skretteberg.