Serena ble kidnappet av en opprørsgruppe i hjemlandet Kongo. Der ble hun holdt som slave til hun klarte å flykte, og ble tatt hånd om av FN-personell. De tok henne med til et senter for kvinner i samme situasjon. På senteret traff hun en annen kvinne som lovet henne arbeid i Europa mot at hun betalte 20 000 euro for pass og billetter. Pengene skulle hun betale tilbake når hun var i jobb og tjente penger. Vel fremme i Norge fikk hun vite at jobben det var snakk om var prostitusjon.
Fredag 25. november er den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot kvinner. Serenas historie illustrerer hvordan den globale undertrykkelsen av kvinner er et transnasjonalt problem og noe som angår oss alle. Mange av jentene utsatt for trafficking ender opp i Norge hvor de tvinges til å selge sex til norske menn. Problemene deres begynner imidlertid lenge før de krysser grensen til Norge.
Krigsherjede land er ofte opprinnelsesland for menneskehandel. Dette skyldes i stor grad at statlige institusjoner og grensekontroll ikke fungerer, noe som igjen fører til straffefrihet og lovløshet for forbryterne. Krigsherrer som tjener store summer på å handle med edelstener, våpen og narkotika utvider sin virksomhet til også å omfatte handel med kvinner. Det er ufattelig høy fortjeneste og liten risiko forbundet med dette.
Svært mange av krigene vi opplever i verden i dag er borgerkriger, og utkjempes mellom statlige, ikke-statlige militære og paramilitære styrker og militser. Befolkningen i de krigsherjede områdene blir stadig oftere utsatt for målrettede angrep. Mens menn blir drept eller tvangsrekruttert til de forskjellige militsene, blir kvinner offer for ulike typer seksualisert vold, ofte som en bevisst krigsstrategi. Kvinner og jenter kidnappes og holdes som sexslaver og tvinges til å utføre alle typer arbeid, inkludert det å være soldater. Selv om handel med kvinner i konflikt er utbredt finnes det lite statistikk på området.
Selv om kriger avsluttes slutter ikke menneskehandel. Etter at kampene er avsluttet vil ofte tidligere militser, eks-soldater eller krigsherrer utnytte den generelle lovløsheten for å tjene penger på menneskehandel. Noe må erstatte inntektstapet forårsaket av fred og våpenhvile. Kvinnene som allerede under krigen ble utsatt for bortføringer, vold og voldtekt risikerer nå å bli offer for menneskehandel, fordi de ofte er sosialt isolert og økonomisk sårbare.
Internasjonale fredsbevarende styrkers tilstedeværelse gjør ofte områder med gjenoppbygging til mål for handel med kvinner. Styrkenes tilstedeværelse øker etterspørselen etter seksuelle tjenester. Medlemmer av internasjonale fredsstyrker kjøper sex fra trafikkerte kvinner, og dessverre finnes det også eksempler på at de selv er aktivt involvert i menneskehandelen. Dette bryter med internasjonale lover og regler, men sjansen for å bli straffeforfulgt i hjemlandet dersom man blir tatt er minimal, og i landet de er utplassert har de diplomatisk immunitet.
Nasjonale, internasjonale og bilaterale fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsprogrammer har i liten grad inkludert kjønnsspørsmål. Det er gjort lite for å bryte ned kjønnsbasert vold og diskriminering av kvinner i postkonflikt-samfunn.
For å forebygge og bekjempe menneskehandel under og etter konflikt må det internasjonale strafferettsapparatet styrkes. Det trengs høyere bevissthet rundt denne problematikken både hos de fredsbevarende styrkene, flyktninge- og bistandsorganisasjonene, og lokale myndigheter i krigssoner. Dette kan kun skje hvis man utarbeider klare retningslinjer og opplæringsprogrammer rettet mot identifisering, forebygging og håndteringen av menneskehandel.
Klare regler om straffeforfølgelse må også foreligge for deltagere i fredsbevarende styrker og internasjonale organisasjoner. Samtidig må rehabiliteringsprogrammer for kvinnene utsatt for menneskehandel og slaveri utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med lokale kvinneorganisasjoner.
Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 25. november 2011.
I forbindelse med den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot kvinner viser FOKUS i dag filmen "The Whistleblower" på Westerdals School of Communications kl. 16.00. Visningen er i samarbeid med IKFF, ROSA-prosjektet og Partnership for Change.