EU traktaten forplikter EU til likestilling mellom menn og kvinner og ”gender mainstreaming”, spesifisert i Art.2, 3, 8 og 157. For å oppnå dette er det behov for en klar og tydelig økonomisk prioritering i de programmene som har kjønnslikestilling som en av sine hovedprioriteringer. Økonomiske bidrag til promotering av likestilling mellom menn og kvinner har blitt kuttet helt siden budsjettperioden 2000 – 2006. I inneværende budsjettperiode 2007+2013 er kun 0,37 prosent av EUs budsjett (3,56 millioner Euro av totalt 975 milliarder Euro) allokert til budsjettposter og finansieringskategorier som er øremerket jobbing for kvinners rettigheter og likestilling. Noe av grunnet til nedgangen i støtte er økt fokus på såkalt ”gender mainstreaming”, som er del av EUs todlte strategi i forhold til likestilling. Problemet er bare det at ”gender mainstreaming” er flott i teorien. Det kan slik sett være et viktig instrument for å oppnå likestilling mellom menn og kvinner når det følges opp med konkrete handlinger som fremmer likestilling. En evaluering av de nåværende økonomiske programmene, både til bruk innenfor og utenfor EU-landene, viser store forskjeller mellom teori og praksis. For å adressere og korrigere dette er det nødvendig med en politisk vilje, og i dag er denne ikke tilstedeværende i EU.
Den manglende viljen og evnen til å se viktigheten av likestilling som del av løsningen på den globale, og dermed også den europeiske økonomiske krisen, vil kunne få langvarige konsekvenser. Det å promotere likestilling og beholde kvinner, og øke andel, i arbeidslivet fører i henhold til en ny rapport fra Verdensbanken til en potensiell vekst i BNP med opp til 25 prosent. Skal man oppnå likestilling og oppfordre til kvinners deltagelse kan ikke EU fortsette å gå i feil retning slik det nå gjøres.
Som en konsekvens av den økende arbeidsløsheten i EU-landene ser vi at flere kvinner enn menn mister jobbene sine. Kutt i offentlig sektor rammer kvinner i større grad enn menn og sikkerhetsnett for kvinner i jobb er svakere fordi mange har lavt betalte jobber med lavere grad av sosial sikkerhetsnett hvis de skulle miste jobb. På en konferanse i Istanbul i april 2012 kunne representanter for den europeiske kvinneorganisasjonen WIDE (Women in Development) fortelle at i Hellas ”velger” nå flere unge kvinner å være hjemmeværende fordi de ikke ser noen fremtid i arbeidslivet og valg av en karriere de ønsker seg.
Spania slås bare av Luxembourg, Malta og Kypros når det gjelder andel av kvinner som er hjemmeværende som omsorgspersoner for barn og eldre. Dette synliggjøres i en EU rapport fra 2010 i forbindelse med markeringen av Beijing+10. Tallet har muligens økt ytterligere nå som følge av den økonomiske krisen. Det fører til lavere deltagelse i arbeidsmarkedet og lavere produktivitet. Samtidig finnes ingen systematisk datainnsamling som synliggjør den økonomiske effekten av kvinners arbeid i den såkalte ”care-economy”. I tilfeller hvor det er gjort undersøkelser, som da det nasjonale statistikkbyrået i Spania i 2008 gjorde en beregning i forhold til implementering av Beijing Platform of Action, viste det seg at ubetalt husarbeid ble kalkulert til å utgjøre 27 prosent av BNP. Ubetalt husarbeid ble samtidig økonomisk kalkulert til en timelønn på 4 Euro, mens gjennomsnittslønn for lønnet arbeid var 12 Euro for menn og 8,9 Euro for kvinner.
Den feminisering en av ubetalt omsorg og pleie vi nå ser innen EU-landene fører også til en feminisering av fattigdom med manglende mulighet til utdanning og økonomisk uavhengighet. Det hindrer en utvikling vekk fra den tradisjonelle modellen med menn som lønnsmottakere og økonomiske overhoder i familien og kvinner som hjemmeværende omsorgsansvarlige og over til en modell med likestilling både i arbeidsmarkedet og i forhold til omsorgsansvar.
Samtidig ser vi konsekvenser utenfor EU-landene av EU som institusjon og hvordan man her bruker sin tyngde og innflytelse. I FN-sammenhenger har EU som blokk stort sett vært en god pådriver for kvinner og likestilling i en årrekke. Dette har skyldes god innflytelse fra EU land med en klar kvinne, -og likestillingspolitikk, som det man har utviklet over årtier i nord-europeiske land. Med utvidelse av EU til å inkludere en rekke land uten særlig fokus på kvinner og likestilling, koblet sammen med en markert konservativ politisk vridning i parlament og regjeringer i mange EU-land, ser vi nå effekten inn i blant annet FN.
De siste årene har vi i FN sammenhenger sett en økende påvirkning fra kristenkonservative krefter, koblet sammen med Vatikanet og medlemmer av Organization for Islamic Conference. Det ble veldig tydelig for mange flere en vi som jobber med kvinner og likestilling under årets møte i FNs kvinnekommisjon – CSW. Vatikanet allierte seg med Iran, Malta, Polen, Irland, Jordan, Egypt og andre for å svekke forslag til resolusjoner på mødrehelse, hiv og aids og på forslaget til slutterklæring fra Kvinnekommisjonens møte. Konsekvensen ble at vi fikk til en bra resolusjon på mødrehelse på grunn av tilfeldigheter av hvem som var til stede på et avgjørende forhandlingsmøte, mens resolusjonen på kvinner og jenter og hiv/aids endte opp i en kort teknisk resolusjon fordi så mange land nektet å være med på å svekke tekst. Det ble aldri noen slutterklæring fra Kvinnekommisjonen fordi landene faktisk ikke klarte å komme til enighet. De konservative og religiøse kreftene forsøkte å trekke språket så langt tilbake fra hva vi hadde oppnådd tidligere at forhandlingene klappet sammen.
EU har tidligere vært en av motkreftene i denne sammenheng, og er det til en viss grad fremdeles, men er nå svekket av at flere land gir støtte til de konservative motkreftene. Jeg har selv blitt fortalt under forhandlinger i New York at det brukes så mye tid på diskusjoner innad blant EU-landene for å ikke komme helt bakpå at når resultatet skal fremføres i forhandlinger i FN-sammenhenger blir tekst man kan slutte seg til svakere enn tidligere.
Det er svært bekymringsfullt for løfting av kvinners krav og implementering av kvinners rettigheter hvis vi fortsetter å ha EU som en blokk med tyngde som ikke lengre spiller på lag slik de har gjort tidligere.
Denne saken var først publisert på nettsidene til Nei til EU, som i sin "Ukens Skribent" spalte hver uke inviterer en person til å presenterer et aktuelt og interessant tema for sine lesere.