Steining er en urgammel henrettelsesmetode. Få land har i dag en straffelov som tillater steining. Men de fins. Særlig i saker som omhandler utroskap, voldtekt og homofili.
Smertefull død
Sakineh Ashtiani er dømt til døden ved steining i Iran. Menneskerettighetsaktivister, advokater, politikere, enkeltpersoner og organisasjoner verden over har engasjert seg.
Henrettelse ved steining ble gjeninnført i iransk strafferett i 1979 etter ayatollah Khomeinis maktovertagelse. Men det praktiseres også i Saudi-Arabia, Forenede Arabiske Emirater, Somalia og Sudan. Steining ble utført under Taliban i Afghanistan, Det er rapportert om tilfeller i andre land som praktiserer shariarett, men da oftest utenfor det offisielle rettsvesenet.
Steining er en brutal og grusom avrettelsesmetode, hvis formål er å forårsake en langsom og smertefull død. Menn som steines graves ned til midjen, kvinner til brystet. Deretter er det opp til de tilstedeværende, som offentlige tjenestemenn, soldater eller hevngjerrige slektninger, å kaste stein mot hodet og overkroppen inntil den dømte dør.
Ofte er det ren folkeforlystelse. I henhold til iransk straffelov skal ikke steinene være så store at ett eller to kast kan forårsake døden, men heller ikke så små at de ikke kan kalles stein.
Skam og ære
Sakinehs ble tvunget til å innrømme utroskap i et land der politiet skryter av at de i avhør kan få selv haner til å legge egg. Hun ble dømt til 99 piskeslag for utroskapen, en dom som ble fullbyrdet med hennes egen sønn som vitne. Da Sakinehs mann ble drept, ble hun frifunnet for drapet, men den tidligere utroskapssaken mot henne ble gjenåpnet. Til tross for at hun hadde sonet sin piskingsdom, ble hun dømt på nytt i samme sak, denne gangen til døden ved steining.
Det er vel verd å merke seg at familien hennes blankt avviser den påståtte utroskapen. Ikke alle er så heldige. I mange tilfeller står familiene klare til å fullbyrde dødsdommen hvis kvinnen skulle bli frifunnet. Dette fordi hun bare ved å bli mistenkt, har brakt skam over familiens ære.
Æresdrap, utført av fedre, brødre eller fettere - skjer ofte og uten at myndighetene letter på øyenbrynet.
Det sitter i dag tolv kvinner og tre menn i iranske fengsler og venter på å bli steinet. To av kvinnene er i likhet med Sakineh Ashtiani dømt to ganger for samme forhold - først pisket, deretter fått sakene gjenåpnet, og så ilagt steiningsdom, enten fordi menn i familien har kommet med nye anklager, eller fordi dommeren har valgt å gjenåpne saken - stikk i strid med alle internasjonale rettsprinsipper.
Kvinnefiendtlig
Sakinehs sak er ikke enestående. Kvinners stilling i det iranske samfunnet er foruroligende. En kvinnes rettslige vitnesbyrd teller halvparten av en manns. Grensen for hva som defineres som intim omgang, er langt unna den vi har i Norge. Det er i mange tilfeller nok at en kvinne ses i nær samtale med eller ved samme restaurantbord som en mann hun ikke er gift med, med mindre hun er i følge med sin mann, bror, far eller onkel.
Dette forklarer delvis hvorfor det er flest kvinner som venter på å bli steinet i iranske fengsler. Felles for flertallet av dem, er at de først har tilstått under press, for deretter å trekke tilståelsen tilbake.
Felles er også at få eller ingen kan vise til vitner til selve samleiet - som kanskje aldri har funnet sted. I henhold til Iransk lov skal man ha fire vitner til samleiet for kunne dømme noen for utroskap. Denne vitneplikten kan dog overprøves av dommerens såkalte personlige kunnskaper om saken.
Det er derfor det er så viktig at vi som lever i frie demokratiske samfunn engasjerer oss. At vi følger med. Organisasjoner som Amnesty International, Stop-stoning.org, og Human Rights Watch har oversikter på nettsidene over både kvinner, menn og barn som venter på å få fullbyrdet sine steinings- eller hengingsdommer.
Ingen garanti
Iran har signert FN-konvensjonen for sivile og politiske rettigheter, som skal sikre innbyggernes grunnleggende sivile og politiske rettigheter, som rettssikkerhet og ytringsfrihet. Begge disse grunnleggende rettighetene er satt til side i Sakineh Ashtianis sak - og for en rekke andre kvinner som er tiltalt for utroskap i Iran.
At iranske myndigheter gjennom sine ambassader i vesten nå bedyrer at hun ikke vil bli steinet, skyldes nok i stor grad det negative fokus saken har fått. Sakinehs sak skal behandles på nytt av iransk Høyesterett i begynnelsen av august. Men det er ingen garanti for at de ikke opprettholder steiningsdommen, og at iranske myndigheter nå bare kjøper seg tid for at det internasjonale trykket i saken skal forsvinne.
Nå er hennes advokats familie blitt kidnappet. Det var han som gjorde verden oppmerksom på hva som var i ferd med å skje.
Det er ingen religion eller kultur som gir noen rett til å true, skade, torturere eller henrette noen fordi hun er kvinne, men det skjer i både Iran og andre religiøse og fundamentalistiske samfunn.
Retten til fri religionsutøvelse må aldri bety rett til å ta liv i religionens navn. Kulturforskjeller må aldri brukes som begrunnelse for å rettferdiggjøre og unnskylde vold mot kvinner, unge, barn og menn. Religiøst og kulturelt begrunnet vold undergraver alle internasjonale menneskerettighetsforpliktelser.
Denne kronikken stod på trykk i VG 31.07.2010