FN anslår at hver tredje jente verden over vil bli utsatt for vold fra sin kjæreste. I Norge er det etter hva vi vet en av fire kvinner som blir utsatt for noen slags vold av sin partner, mens i overkant av 5 prosent kvinner har vært utsatt for fysisk makt og vold fra partner minst en gang det siste kalenderåret, skriver organisasjonen Hvitt Bånd. Bare i år har det trolig vært over 8000 voldtekter i Norge og over 90 000 tilfeller av en eller annen form for vold mot kvinner.
Kvinner rammes selvfølgelig at voldelige konflikter og blind vold, men mye av volden mot kvinner skjer i hjemmet. Det er vold i nære relasjoner. Det er en grunnleggende menneskerett å leve et liv uten vold eller frykt for vold. Vold i nære relasjoner er ingen privatsak, men et samfunnsansvar. Vi har alle et ansvar.
Vold innad i familien har en lang historie. Symptomatisk for denne typen av vold er at den har vært svært tabubelagt og derfor har vært nærmest usynlig. Før snakket man ikke om den, selv om andre utenfor familien så og visste hva som foregikk. Fenomenet vold i nære relasjoner er blitt belyst og fokusert takket være kvinnebevegelsen og frivillige organisasjoner — og i de siste årene også det offentlige.
Vold og overgrep mot kvinner er en likestillingsutfordring, og en sak som angår oss alle, kvinner og menn, gamle og unge. Det handler om å være trygg i egen by og bygd. Vi må bekjempe gammeldagse holdninger og ha et politi med nok ressurser til å være synlige og tilstede. Vi må ha et helsevesen som klarer og fange opp de som kan begå denne typen handlinger. Vi har ett felles ansvar for å styrke respekten for kvinners integritet og menneskeverd. Alle kvinner skal ha rett til å møte hverdagen, kveldene og nettene uten frykt for vold og overgrep. Voldtekt og overgrep er uakseptabelt.
Det er, tror jeg, en bred politisk enighet om disse spørsmålene. Utfordringen er å handle.