Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Klimaendringene dreper folket vårt!

Foto: Mette Moberg

-Tidligere hadde vi mat vi produserte selv og levde av. Vi så på oss selv som rike, nå er alt endret. Hvis klimaendringene fortsetter, tviler jeg på at neste generasjon i landsbyen min vil leve videre, sier Constance Okkolet fra østlige Uganda.

05.03.2012 Av: Mette Moberg

Constance er selv småbonde. Hun er en sterk kvinne som ikke er redd for å tale sin sak, noe hun har gjort i flere viktige fora. Nå er hun invitert hit til FNs Kvinnekommisjons møte for å fortelle sin historie. Historien hennes gjør sterkt inntrykk. Det er en enkelthistorie som gjør at vi virkelig skjønner hvordan klimaendringene endrer hverdagen til kvinner og dreper folk. Organisasjonen Climate Wise Women bruker bevisst historiene for å få folk til å skjønne. De har et antall kvinner som reiser rundt og forteller fra sin hverdag og det er de som har invitert Constancehit til New York i samarbeid med Ford Foundation.

I verden i dag er det 100 millioner mennesker som mangler full tilgang til vann, brensel og mat. Det er fastslått at klimaendringene rammer kvinner hardere enn menn. I flere land har klimaendringene medført at gapet mellom kvinner og menn har blitt enda større. Et eksempel på dette er Indonesia hvor leieutgiftene har økt med 26%. Samtidig har kvinners lønn bare økt med 7 %, mens menns lønn har økt med 18 %. Dette som er lite bakgrunnsteppe til historien til Constance.

Flom og tørke
Constance Okkolet forteller at landsbyen hennes har vært spesielt hardt rammet av både flom, tørke og sterk vind som gjør at avlingene ødelegges og at mange er døde av sult.

Det er ingen årstider lenger i østlige Uganda. Før hadde vi to avlinger hvert år, sier hun, men nå er det ikke sånn lenger. Flom som vi aldri tidligere hadde opplevd,kom og tok alt. Det regnet og regnet til hele jorda var ødelagt og husene våre forsvant under vann. Dette tvang oss til å flytte til høyereliggende områder, hvor vi søkte tilflukt. Da vi kom hjem, var alle husene, kornmagasinene og maten ødelagt.

Jorda fortsatte å være våt, noe som gjorde at det ble mere mygg og mange ble syke av malaria. Fordi vi ikke hadde rent vann å drikke, fikk flere av landsbybeboerne kolera og diaré og mange i landsbyen min døde. Barn kunne ikke gå på skole fordi de var for svekket av sykdom og foreldrene ikke lenger hadde penger til skolepenger.

I år, når vi endelig hadde klart å få frø til å plante til egen mat, ble vi truffet av en tørke som vi aldri hadde sett før. Det var så varmt, alt tørket opp og brønnene der vi pleide å hente vann ble tørrlagte. Det var ikke vann i borehullene. Dermed er vi igjen utsatt for sult og tørste, denne gangen forårsaket av overdreven varme.

Vi skjønte ikke hvorfor dette skjedde, sier Constance. Vi lurte på hva vi hadde gjort for å gjøre Gud så sint. Men nå vet vi at det er klimaendringene som gjør det.

Voldtekt og drap
Og klimaendringene rammer oss hardt, sier hun.  Vi trenger rent vann. For å få dette må vi gå langt og vi må ofte gå om natten fordi vi har for mye å gjøre på dagen til å rekke det. Dette gjør at vi som kvinner, er spesielt utsatt for fare for voldtekt og drap når vi henter vann. Et annet problem er at mange er så svake på grunn av sult at veien for å hente vann kan bli for lang. –Jeg vil nevne et eksempel på dette, sier hun. En av kvinnene i landsbyen hadde ikke spist på tre dager fordi den lille maten hun hadde ble gitt til barna og mannen hennes. Hun gikk derfor ut for å prøve å finne noe å spise og å hente vann. Turen ble for lang for henne og hun ble funnet død en uke før jeg reiste hit til New York.

Hun forteller at tidligere hadde mange i landsbyen inntekter fra skogen. Folk dro inn i skogene for å hente trær og selge dem som brensel, sier hun. Men de ødelaskogen ved å hugge den og nå er ikke trærne der lenger. Vi trenger trærne for å overleve, sier hun.

Hun nevner også at det stadig blir flere munner å mette fordi befolkningen øker. De trenger informasjon om reproduktiv helse og retten til å bestemme over eget liv. Barn gifter seg med barn og får barn som ikke overlever.

Kvinner må ta lederskap
Constance legger stor vekt på utdanning og at kvinner må ta lederskap. Det samme gjorde Nobels Fredsprisvinner Wangari Maathai som sa at kvinner må ta lederskap for at det skal kunne skje en endring. Dette er noe verdens ledere må gi rom for. Invester i grasrotkvinner. De vet hva de trenger, de organiserer seg, hjelper hverandre og bygger nettverk. Grasrotkvinner er ofte usynliggjort som endringsagenter, sa hun.

 En av de som hører Constance snakke sier at «vi kvinner er klare, men vi trenger policy og action».

Det er nå på tide at FNs ledere lytter til oss, avslutter Constance. Vi har tid, energi og lyst til å gjøre noe, men vi har ikke mulighet til det. Vi er her, lytt til oss!