- De nekter å undertegne avtalen! Vi krever en juridisk bindende avtale med sanksjonsmuligheter. Menn – dere vet ikke hva dere vil ha! Ropte en av kvinnene, og uttrykte mye av den samme frustrasjonen som forhandlere fra utviklingsland uttrykte inne i FNs forhandlingssenter da de prøvde å presse mer ressurssterke nasjoner til bindende utslippsreduksjoner.
Under hele den offisielle klimakonferansen arrangerte UKZN en alternativ konferanse, et «people’s space» hvor aktivister, naturvernorganisasjoner og sosiale grupper og bevegelser kunne bygge solidaritet på grasrotnivå og sånn sett presse sine respektive regjeringer til å innta en tøffere holdning i forhold til klimaendringer.
«The Rural Women’s Assembly» er et nettverk av kvinnegrupper fra en rekke afrikanske land, blant annet Mocambique, Swaziland, Lesotho, Sør Afrika Zimbabwe og Burundi. De kom til Durban for å spre kunnskap og skape bevissthet om hvilken betydning klimaendringene har på grasrotnivå.
- Vi merker konsekvensene av klimaendringene, men det er vanskelig for oss å forstå hva som skjer. Noen ganger regner det i lange perioder, i andre perioder regner det over holdet ikke. Problemene rammer oss kvinner aller hardest, fordi vi er de viktigste matprodusentene og vi er helt avhengige av regelmessig regn for å produsere mat. Vi er ikke som mennene som kan emigrere og finne arbeid andre steder, sier Ana Paula Tauacale fra den nasjonale foreningen for bønder i Mocambique.
I motsetning til de fleste tidligere klimatoppmøter var svært mange NGO-er - frivillige organisasjoner - på konferansen i Durban. Men, mange av grasrotaktivistene følte at de ikke var tilstrekkelig representert på innsiden.
- 95 prosent av de frivillige organisasjonene som deltar er uegnet til å representere oss, fordi det er lite som forbinder grasrotbevegelsen og konferansen. Det har blitt sagt at forhandlingene er for tekniske og vanskelige for oss vanlige og fattige, så derfor hevdes det at teknokratene har kunnskapen og skal forhandle på vegne av oss. Men vi sier nei! Det bør ikke være forhandlinger uten at vi er til stede slik at vi kan informere og forklare våre synspunkter. Vi er massebevegelsen av småbønder og arbeidere som kan presse på for endringer. Vi – folket på grasrota har makt – og regjeringer og NGO-er må snart begynne å anerkjenne oss som likeverdige partnere, sier Mercia Andrews, som representerer en av organisasjonene i «The Rural Women’s Assembly»
Motstand
Mer enn 6000 mennesker tok til gatene i Durban den 3. desember med krav om en rettferdig klimaavtale og en juridisk bindende avtale om utslippsreduksjoner. Aksjonistene hadde bannere som krevde at man lyttet til folket. Bannerne hadde, med illustrerende tekster som «Stop cooking Africa» og «Listen to the people, not the poluters» Aksjonistene marsjerte fra sentrum av Durban til konferansesenteret. De sørafrikanske aktivistene trakk paralleller mellom apartheid og de klimaendringene som Afrika nå opplever. Med bannere som «1948-2010- it is just the same game for the same companies that equipped apartheid». Enkelte av aktivistene forlangte at konferansen måtte stoppes.
- For 16 gang møtes nå verdens politiske elite til klimaforhandlinger. I løpet av alle disse årene har det ennå ikke lykkes dem å komme frem til en bindende avtale som kan redde planeten vår. Alle gruppene som er til stede her er bekymret for utviklingen, det være seg kvinnelige bønder, arbeidere, fagforeningsledere eller demokratiaktivister, sier Patrick Bond fra UKZNs senter for sivilt samfunn, og legger til at grasrotaktivistene er ikke særlig optimistiske så lenge maktbalansen er så skjev. De som forhandler her er den samme ene prosenten som styrer handelen på Wall Street og London Stock Exchange: Deres agenda er å sikre egne nasjonale interesser, spesielt de som er knyttet til oljeindustrien.
Da konferansen gikk mot slutten la EU-landene i samarbeid med en gruppe utviklingsland frem en skisse til en prosess som kunne lede til en ny Juridisk bindende klimaavtale. USA og store utviklingslandene som Kina og India ble på det sterkeste oppfordret til å signere avtalen som skisserte løpet for å få til en ny avtale om utslippskutt som skal erstatte Kyotoprotokollen som utløper i 2012.
- Det er virkelig frustrerende for utviklingslandene at de utviklede landene ikke øker sitt ambisjonsnivå. Vi er svært bekymret fordi tiden er i ferd med å renne ut. Om fem år vil vi i følge det internasjonale energibyrået ikke være i stand til å reversere utviklingen om vi ikke tar grep nå, sa Rashmi Mistry, som er klimaendringsekspert hos Oxfam.