Syv av i alt 30 organisasjoner, som står bak rapporten, var tilstede da den ble overrakt ministeren. Gro Lindstad la i sin presentasjon av rapporten vekt på at den representerer bredden av de utfordringene norske organisasjoner mener vi står overfor.
Helhetlig diskrimineringslov
Rapporten tar blant annet opp forslag om en ny helhetlig diskrimineringslov. Det er foreslått å ta bort formuleringen i formålsparagrafen “Denne lov skal fremme likestilling mellom kjønnene og tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling”. Sivilt samfunn mener at en slik endring vil være i strid med den folkerettslige forpliktelsen etter Kvinnekonvensjonen, som krever aktiv handling. Det bør derfor utredes hvilke praktiske følger inkorporeringen av Kvinnekonvensjonen i menneskerettsloven vil ha for ny lov om helhetlig diskrimineringsvern.
Kvinner med nedsatt funksjonsevne
Kvinner med nedsatt funksjonsevne er den største minoritetsgruppen blant kvinner i Norge. Sivilt samfunn mener at regjeringen manglende oppmerksomhet rundt fraværet av kvinner med nedsatt funksjonsevne både i politisk og offentlig sektor er alarmerende. Det anbefales at CEDAW-komiteen krever at Norge i sin neste rapport til CEDAW omtaler kvinner med nedsatt funksjonsevne og at Norge må ratifisere FNs konvensjon om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne.
Voldtekter
Antall voldtekter som blir anmeldt til politiet, har økt jevnt de siste årene. Fra 798 i 2005 til 1006 i 2009, som er en økning på 26 prosent. Antall voldtektssaker under skjerpende omstendigheter, i følge straffeloven definert som voldtekt med flere gjerningsmenn eller voldtekt, som har forårsaket alvorlig skade, har en betydelig høyere økning sammenlignet med andre typer voldtekt, fra 22 anmeldte saker i 2005 til 51 anmeldte saker i 2009. Det er en økning på 131,8 prosent. I rapporten gis sivilt samfunn blant annet anbefaling om at myndighetene må forsterke og utvikle forebyggende arbeid mot voldtekt og seksuell vold i alle deler av samfunnet. Det må iverksettes flere omfattende informasjonstiltak og holdningskampanjer der målet er forebygging av overgrep mot kvinner. Forebyggende tiltak bør inkludere opplæring av barn og unge om gjensidig respekt i forhold, i tillegg til å fremme likestilling ved hjelp av holdningskampanjer, som ses i sammenheng med arbeidet mot mer likestilling mellom menn og kvinner i alle stadier av livet.
Krisesentrene
Det tas også opp problematikken om at krisesentrene ikke har kompetanse eller kapasitet til å ivareta kvinner med alvorlige psykiske problemer og/eller rusproblemer. Dette innebærer at de kan ha vanskeligheter med å få hjelp og det kan være vanskelig for dem å skaffe et trygt, gratis tilholdssted hvis de har behov for å flykte fra hjemmet. Det anbefales derfor at krisesentrene må sikres en stabil og forutsigbar økonomi slik at de kan legge langsiktige planer for arbeidet sitt. Statens må også sikre at rusavhengig kvinner og kvinner med psykiske lidelser, som utsettes for vold, har et spesialtilpasset tilbud med personell som innehar riktig kompetanse.
Deltidsarbeid
Ufrivillig deltidsarbeid er et kvinnefenomen i typiske kvinneyrker i arbeidslivet, helse- og omsorgssektoren samt i renhold- og hotell og restaurant. Det er et resultat av stereotype kjønnsroller som har resultert i en praksis med turnusarbeid hvor deltid er normalt i kvinneyrker, men ikke i mannsyrker. Et land som Finland har kun 8% deltidsarbeid blant kvinner, i motsetning til Norge som har 43%. En av anbefalingene i rapporten er derfor at retten til heltid lovfestes.
Minoritetskvinner og arbeidsmarkedet
Mange minoritetskvinner i Norge har store vansker med å komme inn på arbeidsmarkedet. De får manglende informasjon og opplæring, og opplever lange vanskelige prosesser for å få utdannelse og yrkeserfaring godkjent. Det er tydelige indikasjoner på at kvinner i Norge med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering og utestenging fra arbeidsmarkedet. Norske myndigheter peker på kulturelle forskjeller som årsak til lavere sysselsetting blant innvandrer- og flyktningkvinner. Det er svært viktig at det åpnes for å se om det er strukturelle endringer som kan gjøres for de kvinnene som virkelig vil komme inn på arbeidsmarkedet, men ikke får det til. Det anbefales derfor at Informasjon om rettigheter til kvinner med minoritetsbakgrunn må ha særlig prioritet.
Levekår for lesbiske, bifile og transpersoner
Det er lite kunnskap om levekår og de særlige helseutfordringer lesbiske og bifile har. Dette er usynliggjorte grupper, og dette ser ut til å gjelde i enda større grad når man i tillegg tilhører en etnisk minoritet eller er eldre. Vi vet heller ikke hvordan situasjonen er for yngre lesbiske som er pleietrengende eller har nedsatt funksjonsevne. Det anbefales derfor at regjeringen må iverksette forskning som synliggjør særlige utfordringer i forhold til lesbiskes helse og at norsk eldreomsorg må bevisstgjøres nye utfordringer og større åpenhet blant den aldrende homofile og lesbiske del av befolkningen.
Det finnes også lite informasjon om transpersoners levekår i Norge, men det lille som finnes indikerer at dette er en særlig sårbar gruppe. All informasjon fra sammenliknbare land indikerer svært høye selvmordstall, og høy andel utenfor arbeidslivet. Det anbefales der at det må gis et mer helhetlig behandlingstilbud til transpersoner, og inkludere eksisterende tilbud i refusjonsordninger.
Involvering av sivilt samfunn
Statsråd Audun Lysbakken avsluttet med å takke for innspillene fra sivilt samfunn som er viktige å ta med seg både i det nasjonale arbeidet, men også for å bringe synspunktene videre i det internasjonale arbeidet. Han takket for en vel gjennomarbeidet og grundig rapport som vil bli et viktig redskap for CEDAW-komiteen fremover.
Skyggerapporten er nå oversendt CEDAW komiteen.
