SR 1325 ble enstemmig vedtatt i FNs Sikkerhetsråd i 2000 og krever at kvinner skal delta i, og ha innflytelse over, arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter. Resolusjonen anerkjenner samtidig behovet for å beskytte kvinners menneskerettigheter i krig og krever at kjønnsperspektivet må være en integrert del av alt fredsbyggende og konfliktforebyggende arbeid.
Til tross for at SR 1325 er bindende for alle FNs medlemsland har få land utarbeidet konkrete handlingsplaner med målbare indikatorer på framdriften for kvinners rolle i konflikthåndtering, fredsforhandlinger og gjenoppbyggingsprosesser. Med lanseringen av United States National Action Plan on Women, Peace and Security blir USA det 33. landet med en nasjonal handlingsplan for Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Ved offentliggjøringen av handlingsplanen skriver den amerikanske regjeringen i en pressemelding:
«The documents represents a fundamental change in how the United States will approach its diplomatic, military and development-based support to women in areas of conflict»
Den amerikanske handlingsplanen er basert på fem overordnede mål: kjønnsperspektivet skal integreres og institusjonaliseres i amerikansk diplomati, utviklingsarbeid og militære operasjoner i konfliktområder, man skal legge til rette for høyere kvinnelig deltakelse i fredsforhandlinger, spesiell beskyttelse skal gis kvinner og barn i krig- og konfliktsituasjoner, kvinners og barns spesielle behov skal tas hensyn til i nødhjelpssituasjoner, og konfliktforebyggende arbeid skal styrkes gjennom økt satsning på utdanning og helsetilbud til kvinner i områder i, eller etter, konflikt. Handlingsplanen foreskriver også at den amerikanske regjeringen skal jobbe aktivt med bevisstgjøring og kompetansebygging gjennom FN-systemet, i fredsbevarende operasjoner, og i samarbeid med andre lands militære styrker.
I det 26-siders lange dokumentet skriver den amerikanske regjeringen:
«Deadly conflicts can be more effectively avoided, and peace can be best forged and sustained when women become equal partners in all aspects of peacebuilding and conflict prevention».
Ingen ekstra midler
Den amerikanske handlingsplanen foreskriver monitoreringsprosedyrer for å sikre fullverdig implementering. Det amerikanske militæret, innenriksdepartementet og USAID er pålagt å utnevne konkrete ansvarspersoner for implementeringen av handlingsplanen som jevnlig skal rapportere til nasjonale sikkerhetsrådgivere om framdriften. Evaluering og eventuell revidering av handlingsplanen er satt til 2015. Til tross for en rekke ambisiøse mål er det ikke satt av ekstra penger på budsjettene til de institusjonene og departementene med ansvar for implementeringen av handlingsplanen.
UNIFEM rapporterer at bare 2,6 % av alle fredsforhandlinger har hatt kvinnelige forhandlingsledere, under 3 % av de som har undertegnet fredsavtaler er kvinner og at kvinner i tillegg kun har utgjort 7 % av de offisielle forhandlingsdelegasjonene knyttet til fredsforhandlinger. Kvinners rolle som aktive ressurser i fredsbyggende arbeid i tiden etter krig og konflikt er også svært underdokumentert og de inkluderes i svært liten grad i de politiske prosessene knyttet til dette. Forhåpentligvis vil USAs handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet utgjøre et skritt i riktig retning for mer synlighet og større medbestemmelsesrett for kvinner i verdens konfliktområder.