Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Reisen fra den røde jords land

Foto: Lisbet Jære

Paraguay er et av de landene i verden med høyest emigrasjon. Utvandrerens ansikt er en kvinne som reiser fra familie og barn for å prøve lykken andre steder.

21.04.2009 By: Lisbet Jære

Graderstokken viser 40 grader i Paraguays hovedstad Asuncion. Varmen skaper en klaustrofobisk følelse av ugjennomtrengelighet. Ikke et vindpust, og havbris kan en bare glemme i Latin-Amerikas varmeste hovedstad i landet som ligger innklemt mellom Argentina, Brasil, og Bolivia. Jorda lager røde, tørre skyer i lufta som dirrer av varmen.
Paraguay, sa du, hva er dette for noe? Landet ligger i alle fall langt nede på norske mediers prioriteringsliste. De færreste vet at det ble regjeringsskifte i fjor etter at det samme partiet som hadde hatt makta i 61 år måtte gå av. Men noen bryter med denne følelsen av mangelen på sirkulasjon og endring. I de siste årene har i underkant av en halv million av befolkningen, rundt 8 prosent, forlatt landet. De fleste av dem kvinner som reiser til Argentina eller Spania. Uten arbeids- og oppholdstillatelse.

Harde kår
Patracia Lopez er fotograf og aktiv feminist. Hun har jobbet med temaet kvinner som emigrerer fra Paraguay i mange år.
- Dette er et gripende tema som har stor innvirkning på samfunnet i Paraguay. Ofte handler det om familier i oppløsning og kvinner som blir utnyttet, sier Lopez.
Dagen etter skal hun på flyplassen for å møte ei kvinne som emigrerte til Spania for noen år siden og nå er kommet for å hente dattera. Faren nekter å la dattera reise.

Litt tall og statistikk kan gi en forklaring på hvorfor så mange vil reise. Gjennomsnittslønna for ei kvinne er på 1225 kr i måneden. Dette er 30 prosent lavere enn menns gjennomsnittslønn. 60 år med samme parti har bidratt til at Paraguay skårer 2,4 poeng på Transparancy Internacionals indeks over korrupsjon på en skala fra 1 til 10, der 10 er best. Det har rekord som det lengstlevende diktaturet i Latin-Amerika med Alfredo Stroessner ved makta fra 1954 til 1989.

Alarmerende utvikling
I et virvar av røde jordveier leter vi etter en grunnskole helt på grensa til Argentina. Lopez vet om skolen fordi den tidligere direktøren sto fram i media for en stund siden. Hun var fortvilet og ville ha oppmerksomhet rundt bivirkningene av emigrasjonen, særlig den vanskelige situasjonen til barna som var etterlatt av mødrene. Direktørens budskap var at staten måtte gjøre noe drastisk for å snu utviklingen der hovedprosjektet til en stor del av befolkningen var blitt å forlate landet. Når vi til slutt finner skolen vitner stillheten om at det er sommerferie. Koordinator Mery Gomez tar heldigvis imot oss, lærerne har siste samling før sommeren.

- Utvandringen er så stor at vi begynte å føre statistikk, forteller han.
Skolens statistikk viser at hver tiende elev har opplevd at en eller begge foreldrene har emigrert.
- Av de foreldrene som er dratt er det 45 mødre, 10 foreldrepar og kun sju fedre. De aller, aller fleste har reist til Spania.

- Det var også to lærere som dro. Ingen av dem jobber som lærere i
Spania, jeg vet at en av dem har hatt det veldig vanskelig.

Familien ødelegges
Skolen har elever som først og fremst kommer fra fattige kår. De har god kontakt med hjemmene
- Hva er hovedgrunnen til emigrasjonen?
- Håpet om bedre økonomi, de vil dra for å tjene penger og så komme tilbake.
Ideen er alltid at oppholdet i utlandet skal vare kortest mulig.. Men det er ingen som kommer tilbake, sier Gomez.

Gomez mener at målet med reisen, som i de fleste tilfellene er å forbedre situasjonen til barna, ofte ikke blir nådd. Resultatet kan være at familien splittes.
- De som har mødre i Spania er de som har mobiltelefoner av nyeste modell, Nintendo, datamaskiner og fine klær. Alt det materielle er på plass. Men når det gjelder læringsevne og atferd som henger sammen med barnets følelsemessige og psykologiske tilstand, skjer det en tilbakegang.

- Er det mulig å merke på en elev at mor eller far har reist?
- Du ser det på alt - fra klær til oppførsel, konsentrasjon, de faglige resultatene og forholdet til skolekameratene. De blir mer aggressive, du merker at de har et stort sår inni seg. Barn som har vært veldig utadvendte blir med ett innadvendte. Vi er veldig bekymret for mange av dem.

Alle rammes
Det fins knapt en familie i Paraguay som ikke rammes av emigrasjonen. En undersøkelse utført blant elever fra 127 ulike familier viser at i 114 av tilfellene har et familiemedlem emigrert, i halvparten av tilfellene foreldre eller søsken.

Ada Christina Quintana de Rodriguez er en av dem som ble igjen. Hun står på kjøkkenet i huset sitt i Asuncion der hun bor med mann og datter, og lager mat. Av seks søsken har fire dratt til Spania. En av brødrene kom tilbake etter to år.

- Det er sju år siden storesøster Maria Eugenia dro til Spania. Hun hadde ikke arbeids- og oppholdstillatelse, men fikk hjelp av fars spanske sjef. De fire barna hennes ble igjen med vår mor. De dro etter da de var ferdige med grunnskolen, sier Rodriguez.

Liksom turist
I 2002 reiste broren Arnaldo etter, ved hjelp av penger som storesøster sendte fra Spania.
- Du må late som du er turist og ha rundt 1000 euro i lomma for at de skal slippe deg gjennom passkontrollen på flyplassen. Det var slik Arnold gjorde det.

Men mens storesøsteren stortrivdes, var det ikke enkelt for Arnold. Han jobbet svart, hadde strøjobber, og fikk ikke arbeids- og oppholdstillatelse. Arnold reiste på ferie til Paraguay etter tre år. På vei tilbake til Spania ble han og kjæresten stoppet på flyplassen i Madrid og deportert tilbake til Paraguay.

- Du aner ikke hvor dårlig spanske myndigheter behandlet dem. De ble satt i fengsel i tre dager. Politiet tok alle gjenstandene deres: Kamera, videoapparat, klær, alt. De ble deportert tilbake uten bagasje i et fly sammen med andre latinamerikanere. Blant dem som var i dette flyet var det ingen som fikk tingene sine tilbake - til tross for at de hadde fått papirer på at bagasjen skulle ettersendes, sier Rodriguez.

Broren og kjæresten bodde hos Ada og familien hennes i tre måneder. Så ville de prøve lykken på nytt. Denne gangen reiste de til Spania via Frankrike i påska for at det skulle virke som de var på påskeferie.

Blir egoistiske
- Jeg ga dem alt mens de bodde hos meg: Mat, husrom, klær... De sa de ville betale tilbake, men det har jeg ikke sett noe til. De ringer heller ikke lenger. Det er som om pengene de tjener i Spania gjør dem mer egoistiske. Nå når de selv har alt glemmer de familien og hvor vanskelig det er her.

Med ett går Rodriguez over til å snakke guarani med nevøen. Paraguay har to offisielle språk og guarani er urbefolkningens språk. De snakker om hva materialismen i Spania gjør med mange som har emigrert.

Ada Rodriguez fikk også tilbud om hjelp fra storesøster til å dra over, men bestemte seg for å bli. Men forholdene er vanskelige i Paraguay, og hun innrømmer hun av og til tenker på hvordan livet kunne vært om hun hadde dratt.

- Hvorfor tror du at det er så mange kvinner som drar?
- Her er det få jobber, og enda færre til kvinner. Kvinner diskrimineres og
tjener mindre enn menn. I Spania kan de tjene 1500 euros (Ca 13.000 NOK red.anm), her tjener du rundt 800 000, 900 000 guaranies (NOK 1150).

Hun har i dag lite kontakt med søsknene som er i Spania.

Far og sønn forsvunnet
På Mercado quatro, et av de største markedene i Asuncion, møter jeg ei bestemor som forsørger sine to barnebarn. Bestemor er Christina Augustina Lopez (69) og jobben hennes er å selge ferskpresset juice. Men hun liker ikke at vi snakker og tar bilde sånn i all offentlighet, så vi går inn i butikken til noen venner

- Det er fem måneder siden jeg hørte fra sønnen min i Spania. Jeg aner ikke hvor han er. Jeg er så bekymret. Det verste er ikke å vite, sier Lopez.
Det er to år siden sønnen dro. Første året jobbet han og sendte penger, det siste året ble det vanskeligere. Og nå er det helt stilt. Bestemor Lopez er derfor eneforsørger for barnebarna. På fanget hennes sitter barnebarnet Ada Celia (5), men hun sender henne bort til storebroren slik at hun skal slippe å høre om alt det vanskelige.

- Hvor er moren til barna?
- De er separert, og hun dro til Argentina for fire, fem år siden, da Ada Celi var under et år. Hun kommer en gang i året for å besøke barna og bekymrer seg ikke en gang for om de er friske, sier Lopez med dårlig skjult bitterhet.

Den andres brød
Emigrasjon er blitt en egen business i Paraguay. Det finnes turistbyråer, som i tillegg til å organisere reisen, lærer folk hvordan de skal oppføre seg og kle seg når de kommer til Spania - alt for å lure myndighetene til å tro at de er turister.

I et herskapshus med fire etasjer, svømmebasseng og utallige rom, bor en advokat som gjerne tar imot en utenlandsk journalist, hvis han kan få være anonym. Han er blant dem som låner ut penger til mennesker som vil reise

Advokatens liv er et godt eksempel på at Paraguay er et av de landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Ifølge FN ligger Paraguay på fjerdeplass lista over land med størst ulikheter i verden. Denne klasseforskjellen blir også brukt som forklaring på emigrasjonen, som er fem ganger høyere enn gjennomsnittet i verden.

- Vi organiserer reisen, for å si det sånn, med flybillett, hotell de tre første nettene, samt cash. 99 prosent av dem jeg låner ut til er kvinner, som i de fleste tilfellene ender opp med å jobbe som hushjelper.

Advokaten sier han ikke interessert i å låne ut til menn fordi det ikke fins like mye jobbmuligheter for dem i Spania, og de er dermed ikke sikre betalere. Han har holdt på med dette i seks, sju år og har sendt 50 personer. Lånesummen per person er nesten alltid 3000 euro. Låntakerne betaler summen tilbake i løpet av sju måneder i sju ulike kvoter

- Hvor mye tar du i renter?
Advokaten dveler. Han svarer ja på spørsmål om 25 prosent, ja til 50 og også ja til 100 prosent. Han vil ikke si det eksakte tallet, men det er snakk om minst det dobbelte av lånesummen.
- Vet du hvorfor vi må ta så stor avkastning? Å låne ut til emigranter innebærer stor risiko for oss, sier han.

Den siste historien
Noen kilometer utenfor sentrum av Asuncion står det et hus der gardinene er trukket for. Det er mørkt innenfor vinduene. Her skulle det bodd tre gutter, alene. Guttene var 15, 12 og 5 år da mora dro til Spania. Den eldste tok fra det tidspunktet på seg farsrollen og forsørget seg og søsknene med de pengene moren sendte fra Spania. Den biologiske faren har aldri vært en del av familien.
- Den eldste gutten har reist til Argentina, de to minste til mora i Spania, forteller en nabo.
Jordveien utenfor det tomme huset er glødende rød og varm.


Diskriminert ved lov
Kvinner som jobber som hushjelper, det vil si en femtedel av arbeidsaktive kvinner, har ikke en gang rett til kontrakt i følge arbeidsmiljøloven i Paraguay

Clyde Soto er leder for organisasjonen CDE (Centro de Documentacion y Estudios)
som driver med sammfunnsforskning, spesielt i forhold til kvinner og likestilling.
CDE har i samarbeid med ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen, sett på rettighetene til tjenestefolk, det som på engelsk kalles domestic workers.

- Tjenestefolk er de eneste som ikke omfattes av arbeidsmiljøloven, sier Soto.
Noen eksempler; i loven står det at det er lov å jobbe opp til 12 timer, mens en vanlig arbeidsdag ellers er 8 timer. Det står også at det er lov å betale tjenestefolk 40 prosent av vanlig minstelønn, det vil si 600 kroner i måneden.

Det verste er kanskje likevel at de som utfører denne type type jobb ikke har rett til skriftlig arbeidskontrakt. 93 prosent av de som kommer under kategorien domestic workers er kvinner.

- Det er den vanligste jobben blant kvinner i Paraguay, sier Clyde Soto.