Doctrine of Discovery

Mitt første ”sideevent” på Kvinnekonferansen ble et møte med noen av Nordamerikas indianere.

Pavelige dekret  gav Columbus rett til å erobre, underlegge og forlange myndighet over fjerne land og ikkekristne folk, barbarere skulle tvinges under kristent styre. Indianerne ble rett og slett møtt med ordene: Døp eller dø. Disse pavelige dekretene fra Columbus tid er forarbeidet til DoctrineofDiscovery som stilltiende ble tatt inn i amerikansk lov i 1823.

Indianerne ble fratatt herredømme over eget land og folk, det begynte med Columbus og det fortsatte med engelsk, portugisisk og andre europeiske erobringer av Amerikas landområder.

Erobringene skjedde med kirkelig velsignelse, hedningene måtte kristnes og ble som hedninger sett på som annenrangs mennesker.

I to timer ble vi tatt inn i prosjektet:”ExposingtheDoctrineofDiscovery: A Call to Healing and Hope” som er initiert gjennom Den episkopale kirke. Kvinnene viste en video som tegnet opp for oss den brutale historien med erobringer og undertrykkelse, og om indianernes levekår gjennom tidene og i dag.  De gav oss et bilde på hvordan fattige kår, misbruk, vold og manglende skolegang har ødelagt i generasjoner. Vi hørte om tvangsflytting til internatskoler som skulle få indianerne sosialiserte og assimilerte i samfunnet.

De indianske kvinnene som tok oss med på reisen inn i deres verden utstrålte stolthet og stor glede over arbeidet de var med på. Slik jeg skjønner prosjektet arbeider de ut fra en forståelse av at indianernes historie har gitt folket store traumer som de lever med fra generasjon til generasjon. Prosjektet inviterer til et arbeid med traumene på den måten at det snakkes om fortiden, snakker om hvordan kristendommen ble brukt til å undertrykke indianerne og til å ta fra dem deres verdighet og leveveier. De samles i grupper som er et forum der alle kan snakke om hvordan livet deres er, dele traumene med hverandre. Samtalene og det å dele med hverandre kombineres med å finne nye bilder for troen. En av kvinnene sa at da hun var ung trodde hun at hun måtte velge mellom sin indianske spiritualitet og den kristne tro. Nå skjønner jeg at jeg ikke behøver å velge, men kan utfolde meg i dem begge.

Kvinnene snakket om hvor viktig det er at myndigheter offentlig ber om unnskyldning for  de uhyrlige overgrepene som ble gjort overfor indianerne gjennom mange hundreår. Slik blir det en åpning for den indianske befolkningen til åfinne veier ut av undertrykkelsen, samtidig som prosjektet er med på å gjøre myndighetene ansvarlige at det trengs store ressurser. Det trengs menneskelige og økonomiske for at  arbeidet med fortiden skal  gi indianerne håp for framtida.