Historisk rettssak om seksuelt slaveri

Publisert: 29.01.2016    Redigert: 04.09.2017

Foto: Roderico Diaz, Guatemala 2013.
Denne artikkelen ble publisert 29.januar 2016

Rettssaken som starter i Guatemala 1. februar 2016 er historisk. For første gang går en rettssak om seksualisert vold og slaveri som krigsforbrytelse for en av landets egne domstoler.  

I 2011 anmeldte 15 Maya-kvinner militære tjenestemenn for voldtekt, seksuelt slaveri og andre former for overgrep begått mot dem og deres familier under borgerkrigen. 

De tiltalte i saken er tidligere militære fra borgerkrigens dager, som deltok både direkte i overgrepene og organiseringen av disse.

Dette handler om å vinne tilbake kvinnenes verdighet

Paula Barrios, en av advokatene i organisasjonen Mujeres Transformando el Mundo (MTM)(«Kvinner forandrer verden») som fører rettsaken sammen med kvinnene, sier: – Vi håper på en domfellelse, og at den dommen lærer oss en lekse; at ethvert land kan dømme krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i nasjonale domstoler. 

Kvinnene er ute etter rettferdighet, det er alltid første prioritet. Ifølge Barrios er rettferdighet i seg selv en form for erstatning ved at det kan skape en holdning der seksuell vold blir fordømt og straffefriheten taper, uavhengig av i hvilket øyeblikk forbrytelsen ble begått.

– Dette handler om å vinne tilbake kvinnenes verdighet, sier Barrios.

Kidnapping og tortur

Mellom 1982 og 1988 ble en rekke Maya-kvinner fra områdene nord-øst i Guatemala utsatt for grove menneskerettighetsbrudd i militærleiren Sepur Zarco. Dette var en del av statens antiopprørspolitikk. 

Militærets angrepsplan mot sivile gikk ut på å kidnappe og torturere landsbyenes ledere, og deretter voldta deres koner. 

Overgrepene foregikk grovt og systematisk i hjemmene og foran barna. Mennene ble massakrert, husene deres ble brent ned, og avlingene ble ødelagt. 

Flere kvinner rømte opp i fjellene, mens andre ble fraktet til Sepur Zarco-leiren. Det var en militærbase som fungerte som rekreasjonssted for de militære styrkene. Leiren ble besøkt av tusenvis av soldater i løpet av borgerkrigen.

Kvinnene ble tvunget til å jobbe tre-dagers skift i leiren. De måtte utføre tvangsarbeid som matlaging og klesvask, uten noen form for økonomisk kompensasjon. Samtidig ble de grovt utnyttet som soldatenes seksuelle slaver. 

Kvinnene ble blant annet utsatt for stadige gjengvoldtekter, ofte med en pistol rettet mot brystet. 

Omsorgen til kvinnenes egne barn ble i stor grad skadelidende - det var lite tid til omsorg og lite mat. 

Overgrepene i leiren varte i seks år, men ettervirkningene for kvinnene har vært sterke og langvarige. Flere slet med fysiske plager i mange år etter. Dessuten opplever de fortsatt å bli stigmatisert, og sliter med følelser som frykt, skyld og skam.

I 25 år ble kvinnene tvunget til å tie om det de hadde opplevd, siden mange av de som hadde utført voldtektene fortsatt bodde i landsbyene. 

Kampen for sannhet og rettferdighet

Etter borgerkrigen organiserte kvinnene fra Sepur Zarco seg i enkeorganisasjonen Conavigua. Dette var utslagsgivende for at saken etter hvert så dagens lys. 

I senere år har feminister, menneskerettighetsaktivister og organisasjoner i Guatemala jobbet sammen med de utsatte kvinnene, for at de skal få nødvendig oppreisning, og straffe de skyldige. Siden 2003 har det vært jobbet med å dokumentere og synliggjøre hvordan seksualisert vold mot kvinner ble brukt systematisk under borgerkrigen. 

MTM er en av organisasjonene som har deltatt i dette arbeidet, og som har samarbeidet med JURK og FOKUS siden 2010.  MTM består av kvinnelige jurister, psykologer og sosialarbeidere som blant annet jobber for å bryte den historiske straffefriheten for vold mot kvinner som har eksistert i det guatemalanske rettssystemet. 

Kvinnene fra Sepur Zarco samarbeider med både Conavigua og MTM.

Straffeforfølgelse av krigsforbrytelser

Etter 36 år med borgerkrig i Guatemala, ble fredsavtalene signert i 1996. Men det er først de siste årene at man har begynt å straffeforfølge noen av overgrepene fra denne tiden.

I mai 2013 ble det felt en historisk dom i Guatemala, da tidligere diktator Ríos Montt ble funnet skyldig i folkemord. For første gang i historien ble en tidligere diktator dømt i sitt eget land for forbrytelser begått mot menneskeheten, i et land der de alle fleste overgripere har sluppet unna. Mobilisering i sivilsamfunnet sikret rettsforfølgelsen av Ríos Montt, og det var særlig vitnesbyrdet fra de overlevende kvinnene om overgrepene de ble utsatt for som førte til at han ble dømt. Dessverre ble dommen opphevet av grunnlovsdomstolen samme år. Rettsprosessen skulle starte opp igjen januar i år, men ble nok en gang utsatt. 

Betydningen av Sepur Zarco-saken

Rettssaken er viktig i Guatemala. Den representerer både en kamp om hvem som skal få lov til å fortelle historien om borgerkrigen, hvilke stemmer som skal videreføres i fremtiden og hvilke sannheter som skal telle i oppbyggingen av en mer rettferdig stat. 

Dessuten er den viktig i et land med en utpreget rasisme og macho-kultur: Sepur Zarco- saken kan bli et signal om at hvite, mektige menn kan stilles ansvarlig for sine forbrytelser, og at også Maya-er og kvinner kan kreve rettferdighet. 

Saken er også viktig internasjonalt. Det er en av ytterst få saker der voldtekt i krigstid blir behandlet av nasjonale domstoler i landet hvor forbrytelsene er blitt begått. Og med rettssaken er første som typifiserer seksuelt slaveri som en krigsforbrytelse. Saken vil kunne skape internasjonal presedens og være et viktig forbilde for rettsprosesser i andre land, og ikke minst er den viktig i kampen for å få slutt på seksualisert vold som våpen i krig og hindre straffefrihet for det. 

– Denne rettsaken er synliggjøringen av kvinnenes utholdenhet og kamp. Sammen har vi har tatt et viktig steg på vei mot rettferdighet, og dediserer det til alle de kvinner som ikke har kunnet ta dette steget, sier Paula Barrios. 

Bok om Sepur Zarco

Boken "Clamor for Justice. Sexual Violence, Armed Conflict and Violent Land Dispossession" av Luz Mendez Gutiérrez og Amanda Carrera Guerra tar for seg to større tilfeller av seksuelle overgrep mot maya-qeqchi-kvinner i Guatemala. Den ene er Sepur-Zarco saken fra borgerkrigen, og den andre er av nyere tid i forbindelse med et gruveprosjekt. Boken sammenligner de to sakene og viser hvordan seksuelle overgrep mot kvinner både er en krigsforbrytelse. Dessuten påpeker den at mønstrene også fortsetter i dag.

Luz Mendez er kjønnsforsker. Hun var eneste kvinne som deltok under fredsforhandlingene etter borgerkrigen. Hun har skrevet flere bøker og tekster om vold mot kvinner, rettssikkerhet og kvinner, fred og sikkerhet.

Les mer om boken

For mer informasjon:

Artikkel i avisen The Guardian om Sepur Zarco-saken

MTM har laget en historisk fremstilling av veien til rettsalen

Rosalina fra Conavigua sin hilsen til kvinnene fra Sepur Zarco (på spansk)

Grafisk fremstilling av det historiske hendelsesforløpet i Sepur Zarco-saken (på spansk)

Denne rettsaken er synliggjøringen av kvinnenes utholdenhet og kamp. Sammen har vi har tatt et viktig steg på vei mot rettferdighet, og dediserer det til alle de kvinner som ikke har kunnet ta dette steget

 

Publikasjoner

NORSK SKYGGERAPPORT TIL KVINNEKONVENSJONEN 2017

Last ned

Kan religion støtte alle kvinners rettigheter?

Last ned

Kamalam krever 64 kroner dagen

Last ned