Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Nettet snører seg

Margunn Bjørnholt (t.v) og Thordis Elva.

Cyber-trusler, sexting og ufrivillig pornografi skaper innskrenkninger for kvinners liv og handlefrihet, skriver Margunn Bjørnholt. Lederen i Norsk kvinnesaksforening har skrevet blogginnlegg fra FNs kvinneforum.

21.03.2016 Av: Margunn Bjørnholt, leder i Norsk kvinnesaksforening

Et av de mest interessante og tankevekkende arrangementene jeg var på i forbindelse med årets kvinnekommisjon i New York, var et møte med et nordisk ekspertpanel om netthat arrangert av Nordisk ministerråd hos Norges generalkonsul i New York, Elin Bergithe Rognlie. De filmaktige omgivelsene sto i sterk kontrast til det alvorlige temaet.

Emma Holten, selvtitulert aktivist fra Danmark og Thordis Elva, journalist, forfatter og aktivist fra Island ga en rystende innsikt i dagens nettvirkelighet og konsekvensene for dem som rammes. De fortalte også om den vidtrekkende betydningen for det offentlige ordskiftet, ungdoms oppvekstvilkår, samfunnet og demokratiet. Emma Holten hadde selv blitt utsatt for det hun omtaler som ufrivillig pornografi der nakenbilder settes i omløp. Thordis Elva reiser rundt på skoler og snakker med ungdom. Anine Kierulf fra Senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo, var den tredje i panelet.

Børs av nakenbilder på nett

Sexting, det å sende seksualiserte bilder til hverandre er en normal del av ungdomskulturen for ungdommer helt ned i barnealder. Om Ola er interessert i Anna, sender han et bilde av sin penis og ser hva hun svarer.

Deling av nakenbilder er helt normalt. Når disse deles og settes i omløp uten offerets samtykke og på krenkende måter, er det at de ble delt frivillig i første omgang ofte noe som brukes mot offeret. Man delte dem jo selv frivillig.  Et bilde som ble tatt frivillig og som du er tagget i, kan forvandles til et pornobilde som vil leve sitt eget liv på nett og ha en livslang ødeleggende effekt.

Det er en slags børs på nett der nakenbilder av konkrete personer etterlyses, akkurat som Finn.no. Ola kan legge ut en etterlysning: Hvem har nakenbilder av Anna? Og på kort tid kan han få tak i en rekke bilder. Ikke bare de som har delt bilder, rammes. Bilder kan også manipuleres og det er vanlig å photoshoppe bilder der det ikke finnes.

Manipulerte bilder

Manipulerte bilder kan gjøre like stor skade. Imidlertid var innlederne ikke bar opptatt av den skaden som påføres ofrene, men av hvordan dette fenomenet innskrenker jenter og kvinners kroppslige, personlige, kulturelle  og politiske handlingsrom og konsekvensene for samfunnet og demokratiet.

Vi har en klump i magen og gruer oss. Tenk om noen i dag har laget manipulerte pornobilder av oss og delt dem slik at alle har sett det.

Elva fortalte at hun var på en skole der hun foreleste om netthat og ufrivillige nakenbilder. Etter foredraget kom to fjorten år gamle jenter bort til henne og fortalte henne hvordan de følte: – Vi har aldri noen gang tatt nakenbilder av oss, men likevel er vi livredde hver dag når vi kommer til skolen. Vi har en klump i magen og gruer oss. Tenk om noen i dag har laget manipulerte pornobilder av oss og delt dem slik at alle har sett det.

– Dette lever dagens fjortenåringer med. Som om det ikke var vanskelig nok å være fjorten, sa Elva.

Når netthat begrenser ytringsfriheten

Trusler, herunder drapstrusler på nett har også en effekt langt utover ordene. Den som truer vet hvor du bor. Det å vite at den som truer, når som helst kan dukke opp og gjøre noe av det han truer med, er meget skremmende. Når man diskuterer ytringsfrihet, diskuterer man gjerne retten til å komme med slike ytringer, men man diskuterer ikke hvordan netthatet begrenser ytringsfriheten for hele grupper som rammes.


Møte om netthat på FNs kvinnekommisjon i New York. Panelet fra venstre: Thordis Elva, Anine Kierulf og Emma Holten. Foto: Margunn Bjørnholt 

Når netthat gjør at noen grupper ikke tør ytre seg, hører vi ikke deres stemmer. Det truer demokratiet på et grunnleggende plan, ettersom demokratiet hviler på det frie ordskiftet i offentligheten. Netthatet innskrenker også  kvinners og minoriteters muligheter for å bruke nettet som en arena for mobilisering og organisering. Det rammer selve infrastrukturen i demokratiet. Krenkelser på nett blir ikke på nett, de hindrer deltakelse i selve livet på alle arenaer.

Lovgivere og myndigheter på etterskudd

Anine Kierulf trakk frem at forbudet mot hatefulle ytringer ikke omfatter kjønn. Lovgivere og myndigheter er langt på etterskudd, og det er vanskelig å regulere. Facebook og Google er supermakter på dette området. Det kan være håp om å få dem til å ta et større ansvar.

Et lite lyspunkt er at Facebook nå reagerer raskere enn for et par år siden. Teknologi som kan begrense spredning av bilder finnes, og det er håp om at teknologibransjen selv vil ta et større ansvar. Både Elva og Emma driver sitt opplysningsarbeid mot netthat på frivillig basis. De mener det  burde være myndighetenes ansvar.

Les mer om årets kvinneforum i FN:

Styreleder i FOKUS, Elin Cecilie Ranums blogginnlegg om CSW

Les Torill Nustad fra Kvinnefronten sitt blogginnlegg om CSW

Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, Grete Herlofsons blogginnlegg om CSW

Bakgrunnsartikkel om FNs kvinneforum i New York