Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Regjeringens nye handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet lansert

.

Mandag 16. februar lanserte regjeringen en ny handlingsplan med tittelen «kvinner, fred og sikkerhet 2015-18».

17.02.2015 Av: Jon Rian

Regjeringen stilte sterkt under lanseringen på Litteraturhuset: Statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og barne- likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Handlingsplanen er delt inn i fire hovedprioriteringer:

1) Fredsprosesser og fredsforhandlinger
2) Internasjonale operasjoner
3) Fredsbygging
4) Humanitære innsats

Fem samarbeidsland er spesielt prioritert: Afghanistan, Colombia, Myanmar, Palestina og Sør-Sudan.

Les handlingsplanen her:

Kvinners deltakelse i fredsprosesser:

Handlingsplanen er relativt ambisiøs. I planen slår regjeringen fast at det er få eller ingen kvinner som har lederposisjoner i dagens fredsforhandlinger. Regjeringen vil «bidra til å øke kvinners deltakelse og innflytelse i prosesser knyttet til fred og sikkerhet» (Statsrådenes forord, s. 5). Dette passer som hånd i hanske med imaget av Norge som en fredselskende nasjon, som i tillegg har kvinners rettigheter og likestilling høyt på agendaen. Det topptunge panelet av politikere tyder på at dette er noe regjeringen ønsker å legge stor vekt på.

Men hvor mye politisk prestisje er Norge egentlig villig til å gi i praksis for å få flere kvinner til å delta i fredsprosesser der Norge er involvert? Er det slik at f.eks Norge vil trekke seg som tilrettelegger av fredsforhandlinger dersom de forhandlende partene ekskluderer kvinner fra forhandlingene? Dette spørsmålet ble stilt av daglig leder i FOKUS Gro Lindstad på vegne av 20 organisasjoner i nettverket Forum Norge 1325 til Statsministeren. Erna Solberg svarte at Norge i kraft av å være tilrettelegger ikke kan bestemme hvem de forhandlende partene i en væpnet konflikt stiller med ved forhandlingsbordet – kun oppfordre partene til å stille med kvinner og bidra til å legge til rette for det.

FOKUS mener at det må sterkere politiske virkemidler til for å sikre kvinner reell innflytelse i fredsforhandlinger. I praksis er det ofte slik at det er de væpnede aktørene som også sitter ved forhandlingsbordet, mens aktører fra det sivile samfunn blir ekskludert fra å diskutere løsninger som angår deres framtid. Våpenhvile- og fredsavtaler inngått mellom væpnede grupper og regjeringer er ofte ikke bærekraftige, og krigshandlingene har en sterkt tendens til å blusse opp igjen.

En annen svakhet med handlingsplanen er at det ikke følger med et budsjett som henger sammen med de ulike tiltakene i planen. Det står ikke noe konkret tall på hvor mye penger Norge skal bruke, bare at regjeringen skal «øke andelen av midler til kvinne-, freds- og sikkerhetsrelaterte tiltak i utenriks- og utviklingspolitikken» (s. 46).

Se også:

Dagsnytt atten: Debatt mellom daglig leder i FOKUS, Gro Lindstad og Forsvarsminister
Ine Eriksen Søreide om den nye handlingsplanen

Bistandsaktuelt: Ambisiøs handlingsplan uten finansiering

Fredsbygging

Fredsbygging innebærer å gjøre noe med årsakene til konflikt og å sette samfunnet bedre i stand til å forebygge og håndtere konflikt i framtiden. Styrking av det sivile samfunn, grasrotgrupper, kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsforsvarere er noe FOKUS har vært spesielt opptatt av og har gitt innspill til i prosessen med utarbeidelsen av regjeringens handlingsplan. Det har kommet tydeligere fram enn i tidligere handlingsplaner under målet om «fredsbygging». Dette er positivt.

Internasjonale operasjoner

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide talte om at innføring av kjønnsnøytral verneplikt på sikt vil bidra til økt rekruttering av kvinner til internasjonale militære operasjoner, inkludert i lederstillinger. I mai 2014 ble Generalmajor Kristin Lund utnevnt til FNs første kvinnelige styrkesjef (på Kypros). Økt rekruttering av kvinner til militære operasjoner vil i sin tur føre til mer effektive operasjoner, ifølge forsvarsministeren. I tillegg mener hun at en jevnere kjønnsbalanse i rekkene fører til at konfliktnivået dempes i konkrete situasjoner under internasjonale oppdrag. Denne sammenhengen er ikke godt nok begrunnet, mener FOKUS.