Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Oppgjørets time

CSW59

Det er duket for årets kvinnekommisjon i FN. Der skal 20 år med likestillingsarbeid evalueres, og fremtiden skal diskuteres. Rekordmange deltakere fra sivilt samfunn er påmeldt, men ironisk nok får de mindre påvirkningsmulighet enn noen gang.

05.03.2015 Av: Oda Gilleberg

FNs kvinnekommisjon (CSW) åpnes i New York mandag 9. mars. Den årlige konferansen tiltrekker seg tusenvis av aktivister og politikere fra hele verden. I år varsles det deltakerrekord med mer enn 9 000 påmeldte.

Les også: Disse reiser til New York på stipend fra FOKUS.

Poenget med CSW er at FNs medlemsland skal bli enige om framtidas likestillingspolitikk, men de siste årene har mye av kreftene blitt brukt på å forsvare tidligere oppnåelser. Slik er situasjonen også i år.

Sterke konservative krefter legger sin prestisje i å forhindre nye fremskritt for kvinners rettigheter og i å svekke fremskritt som ble vunnet frem for mange år siden.

20 år med museskritt

For 20 år siden, under FNs kvinnekonferanse i Beijing, opplevde kvinnebevegelsen et gjennombrudd da 189 FN-land signerte en handlingsplan for å styrke kvinners rettigheter. Dokumentet er fortsatt verdens mest omfattende rammeverk for likestillingspolitikk.

Les også: Gjennombruddet. (Kvinner Sammen nr. 3/2014 - et temanummer om FNs kvinnekonferanse i Beijing.)

Nå er det tid for å gjøre opp regnskap. Under CSW59 i New York i år skal handlingsplanen fra 1995 evalueres.

Ingen av landene som signerte handlingsplanen for 20 år siden har til dags dato maktet å oppfylle den, men mye har allikevel skjedd; kvinners rettigheter er styrket på mange måter i store deler av verden. Men det er langt igjen til likestilling, og det er stort behov for målrettet innsats og politisk vilje til å faktisk oppnå like rettigheter.

Det er denne politiske viljen det jaktes på i New York, men det er også her fraværet av den synes best.

Politisk erklæring

CSW avsluttes vanligvis med et såkalt sluttdokument som FN-landene kommer til enighet om. Sluttdokumentet er resultatet av mange timers forhandlinger, hvor også sivilt samfunn får et ord med i laget gjennom aktivt lobbyarbeid og som medlemmer av lands offisielle delegasjoner.

I år blir det ingen slik forhandlinger. FN-landene skal ikke enes om et sluttdokument, men heller presentere en politisk erklæring på konferansens første dag.

Slik ble det også gjort under 10- og 15-årsevalueringene av handlingsplanen fra Beijing i 2005 og 2010. Grunnen er at det fryktes at Beijing-plattformen vil bli svekket dersom det åpnes for forhandlinger.

Lekkasjer tyder på at den politiske erklæringen blir svak. Den konservative opposisjonen skal ha vært sterke i forhandlingene til nå. Opposisjonen består hovedsakelig av Indonesia, Iran, Nicaragua, Russland, Vatikanet, Afrika-blokken og CARICOM (en gruppe karibiske land).

I en uttalelse publisert onsdag 4. mars, krever en samlet global kvinnebevegelse at myndigheter tar seg sammen og leverer en sterk politisk erklæring førstkommende mandag.

Kvinnebevegelsen frykter at en svak politisk erklæring fra CSW vil ha negativ påvirkning på forhandlingene om likestilling og kvinners rettigheter i post-2015-prosessen, altså i diskusjonene om nye bærekraftmål.

2015: Det store likestillingsåret

CSW har verdi utover seg selv. Det diplomatene enes om i New York i mars vil få konsekvenser for andre internasjonale prosesser.

I år skal på mange måter fremtiden forsegles. I juli samles FN-landene i Etiopia for å lage verdens utviklingsbudsjett. I september møtes de igjen for å endelig vedta nye utviklingsmål, og i desember får de nok en sjanse til å redde verden da franskmennene inviterer til klimakonferanse.

Som UDs statssekretær Hans Brattskar sa under Kontaktkonferansen i januar: «2015 er et stort likestillings-år».

Hvorvidt likestillingen i verden vil gå fremover eller bakover i år vil vi få et hint om i New York i løpet av de to neste ukene.