Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Ett år med feministisk utenrikspolitikk

Foto: Arbeiderpartiet

Det har gått omtrent ett år siden Sveriges feministiske utenrikspolitikk ble lansert. Den første tiden handlet mye om å øke kunnskapsnivået om feminisme.

01.12.2015 Av: Eldrid Oftestad

Den svenske utenriksministerens politiske rådgiver, Laila Naraghi, var nylig i Oslo for å delta på et internasjonalt seminar med Arbeiderpartiet. På seminaret holdt hun et innlegg om feministisk utenrikspolitikk, som utenriksminister Margot Wallström lanserte for omtrent ett år siden.

– Hvorfor feministisk utenrikspolitikk? spør hun, før hun selv svarer: – Likestilling er et gode på samme måte som menneskerettigheter. Dessuten er likestilling viktig for fred og sikkerhet.

For å gjennomføre en feministisk utenrikspolitikk, for å gjøre ord til handling, har det ifølge Naraghi vært viktig å foreta analyser og strategier.

– For å gjøre analyser har vi foreslått en verktøykasse som består av de tre R-ene: Rettigheter, Representere og Ressurser. Den første R-en går på det universelle, rettighetene. Den andre R-en, Representere, handler om at kvinner skal være representert på ulike institusjonelle nivå i samfunnet. Den tredje og siste R-en understreker at likestilling også er et mål, og det må også komme til uttrykk i budsjetter, sier rådgiveren.

Stor økonomisk urettferdighet

På seminaret presenterte hun et bilde av hvordan situasjonen er for kvinner i verden dag:

  • Menn besitter 78 prosent av plassene i verdens parlamenter.
  • Det er stor økonomisk urettferdighet mellom kvinner og menn, både når det gjelder lønn, eiendom og arv. I Sør-Afrika står for eksempel 70 prosent av kvinnene for jordbruksproduksjonen, men de eier bare to prosent av jorda.
  • En av fem kvinner kommer til å bli offer for voldtekt eller voldtektsforsøk i sin levetid.
  • Hvert år utsettes mer enn 700 millioner kvinner for fysisk og psykisk vold i hjemmet av sine ektemenn, kjærester eller partnere.
  • Bare i 92 av alle fredsforhandlinger i perioden 1990-2010 berørte forhold som gjaldt kvinner.
  • Mellom 1992 og 2011 var færre enn 4 prosent av de som undertegnet fredsavtaler kvinner. Og færre enn 10 prosent av fredsforhandlerne var kvinner.

Da Margot Wallström ble utenriksminister for snart ett år siden, brukte hun og departementet mye av den første tiden til å snakke om likestilling for å øke kunnskapsnivået.

– Utenriksforvaltningen hadde behov for å vite hvordan man jobber med feministisk utenrikspolitikk. Jeg husker spesielt godt en gammel mann på et av disse møtene som sa at han egentlig ikke visste hva feminisme er. Han ville gjerne ha råd for hvordan en feministisk utenrikspolitikk kunne utvikles, sier Naraghi.

En del av hele politikken

I utarbeidelsen av den feministiske utenrikspolitikken bidro de svenske ambassadene rundt omkring i verden og sivilt samfunn med analyser og rapporter.  

– Hvordan opprettholder dere den feministiske utenrikspolitikken med utfordringene med dagens flyktningkrise?

– Det feministiske er en del av hele politikken og en del av alt vi gjør. Derfor virker det inn. Og som i Norge, handler det også i Sverige nå mye om finansieringen av det store antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til landet. 

– Kvinner i fluktsituasjon er spesielt sårbare, både i hjemlandet, i flyktningleire og på mottak. Virker den feministiske utenrikspolitikken inn på det?

– Jeg er ingen migrasjonsekspert, men det er klart vi tenker på det på mottakene i Sverige og i dialog med UNHCR som jobber i nærområdene. Dette berører også politikken i landene i nærområdene, og her spiller de svenske bistanden en rolle. Hva kan for eksempel svensk bistand i Jordan gjøre?

Naraghi påpeker at den feministiske utenrikspolitikken ikke er en ferdig pakke, men at det er en kontinuerlig prosess med satsing av reformer og utarbeiding av analyser.

– Og det er veldig viktig at kvinner selv er delaktig i utformingen av den feministiske utenrikspolitikken.

–Hvordan vil dere inkludere menn i den feministiske utenrikspolitikken?

– Menn tjener også på feminisme, det er også bra for dem. Vi trenger mannlige forbilder til formidle dette. For eksempel på området som har med representasjon å gjøre. En konsekvens av 50 prosent av kvinner i styrer, betyr at antallet menn må gå tilbake, sier Naraghi.  

Fra 60 til 30 prosent

På spørsmål om svensk utviklingspolitikk henviser Naraghi til sin kollega Gabriel Liljenström, som er politisk rådgiver for bistandsminister Isabelle Lövin. Han forteller at det har vært intense tider i utenriksdepartementet og stor usikkerhet om hvor stort kuttet i bistandsbudsjettet skulle ende opp med på grunn av flyktningkrisen.

– Nå er det klart at det ikke kommer til å bli et kutt på 60 prosent som det ble foreslått, men 30 prosent. Det innebærer nedskjæringen på 15 prosent fra og med i år. Vi bedømmer det som fullt mulig å fortsette å fremme en feministisk utviklingspolitikk på bakgrunn av dette, skriver han i en epost.  

Les mer: Utrikesförvaltningens handlingsplan för feministisk utrikespolitik 2015–2018