Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Kvinner, kvoter og konvensjon: Menneskerettighetsuka

Menneskerettighetsuka 2013

Til tross for formell stemmerett er kvinners politiske deltakelse langt lavere enn menns. I følge Helga Hernes, seniorrådgiver ved PRIO, er forestillingen om at vi i Norden har oppnådd likestilling er en villfarelse.

12.03.2013 Av: Ingvill Aalborg

Fra 4. til 8. mars arrangerte Amnesty sin årlige Menneskerettighetsuke ved det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo. Årets tema var «Stemme», og temaene som ble tatt opp dreide seg om ytringsfrihet, marginaliserte stemmer og stemmerett.

Leder av Menneskerettighetsuka Agnes Lindberg (t.h.) og medarrangører Ina Kruge og Mina Hennum Mohseni. Foto: Ingvill Aalborg/FOKUS
Leder av Menneskerettighetsuka Agnes Lindberg (t.h.) og medarrangører Ina Kruge og Mina Hennum Mohseni. Foto: Ingvill Aalborg/FOKUS

 

Arrangementet «Kvinner, kvoter og konvensjon» stilte spørsmålet: Hvor langt er vi kommet med kvinners politiske deltakelse i dag? I panelet satt Helga Hernes, seniorrådgiver ved PRIO, Anne Hellum, professor ved Institutt for offentlig rett, og Elisabet Rogg, universitetslektor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning. 

Deltakelse

På verdensbasis er én av fem parlamentarikere kvinner. Andelen kvinner i parlamentene varierer fra land til land. For eksempel er Rwanda det eneste landet i verden hvor over 50 prosent av parlamentarikerne er kvinner, mens i for eksempel Mali og Ghana er den kvinnelige representasjonen bare 10 prosent.

- De beste forholdene for kvinnelig deltakelse, altså der flest deltar, finner vi i postkonfliktland som har gjennomgått en forfatningsprosess, sier Helga Hernes. - De dårligste kårene for kvinners deltakelse finner vi i Midtøsten, fortsetter forskeren. Her finner vi den laveste politiske deltakelsen blant kvinner.

Saudi-Arabia, Brunei og Vatikanstaten er de eneste landene i verden hvor kvinner fortsatt ikke stemmerett.

Sytten land har kvinnelig statsledere. - Mange av disse leder kriserammede land, sier Hernes. 

Kvotering

Som et ledd i likestillingsarbeidet vedtok Stortinget i 2003 at statlige selskaper og allmennaksjeselskaper (ASA) skal ha minst 40 prosent kvinner i styrene. Alle politiske partier, med unntak av Fremskrittspartiet, har innført selvpålagt kvotering ved nominasjon til valglistene.

- Her i Norge tror både vi selv og andre at vi er «kvoteringslandet», eller at hele Norden er svært «kvoteringsvennlig». Så enkelt er det ikke, sier Elisabet Rogg fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på UiO, og påpeker at kvoteringen i politiske partier ikke er lovfestet. 

Rogg mener det er viktig å ha en kjønnsbalanse i parlamentet.

- Kvinnelige politikere gjør noe med hvem vi tenker at politikere er, og hvordan vi kan snakke med og om hverandre. Der det er svært få kvinner i parlamentet er det et annet syn blant mennene på hvordan man kan snakke til kvinnene, enn der det er noenlunde jevnt, sier Rogg.

Hun mener at seksualisert språk, hersketeknikker og marginalisering av kvinner blir oftere brukt der det er få kvinnelige representanter. 

Panelet diskuterer. Foto: Ingvill Aalborg/FOKUS
Panelet diskuterer. Foto: Ingvill Aalborg/FOKUS

Konvensjoner

Konvensjonen for å eliminere alle former for diskriminering mot kvinner (CEDAW), som ble vedtatt i FN i 1979, er et viktig redskap for å øke kvinners deltakelse.

Anne Hellum, professor ved det Juridiske Fakultet, påpeker at CEDAW-konvensjonen skal være uavhengig av kultur og religion. Artikkel 7, som handler om politisk deltakelse, sier for eksempel at kvinner ikke skal kunne forbys å stille til valg på bakgrunn av religiøse grunner.

Også Resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i 2000, har som mål å øke kvinners deltakelse, blant annet i fredsforhandlinger og fredsbyggingsprosesser.

De fleste av FNs medlemsland har ratifisert disse resolusjonene, men ofte skorter det på implementeringen. Flere land legger også inn reservasjoner på punkter de mener strider mot nasjonal lovgiving, eller kultur.

Vold mot kvinner overordnet problem

Mangel på likestilling og underrepresentasjon av kvinner i arbeidslivet, styrer og politiske posisjoner henger sammen med vold. - Vold mot kvinner er et overordnet globalt problem, sier Helga Hernes.

Vold mot kvinner bunner i ubalansen mellom menn og kvinners historiske og strukturelle maktposisjoner. Vold er en form for diskriminering som innebærer ulik tilgang til ressurser og autoritet i samfunnet.

At man nå våger å sette vold mot kvinner på dagsorden vitner om økende selvtillit hos kvinner, mener Hernes. 75-åringen forteller at for hennes generasjon, akkurat som for morens generasjon, var vold tabu og noe man ikke kunne snakke om.

- Forestillingen om at vi i Norden har oppnådd likestilling er en villfarelse, avslutter Hernes, og anbefaler lesning av Skjeie-utvalgets rapport som presenterer klare tall om deltakelse og forskjeller i Norge.