Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Historisk Høynivåmøte om personer med nedsatt funksjonsevne i FN

Foto: @NorwayUN

Personer med nedsatt funksjonsevne må inkluderes i fremtidens utviklingsmål etter 2015. Dette ble verdens ledere enige om i går under et høynivåmøte under FNs generalforsamling, hvor de forpliktet seg til å jobbe sammen for å forbedre og fremme inkluderingen av funksjonshemmede i utviklingspolitikken.

24.09.2013 Av: Magnus Holtfodt

Årets høynivåuke i FN startet mandag 23. september med et historisk høynivåmøte hvor man for første gang diskuterte personer med nedsatt funksjonsevne og utvikling. Møtets offisielle tittel var «High Level Meeting on disability and Development. The way forward: a disability inclusive development agenda towards 2015 and beyond».
Over en milliard mennesker i verden lever med en funksjonsnedsettelse, 80 prosent av disse bor i utviklingsland og er blant de mest fattige i verden. Utgangspunktet for møtet var behovet for å synliggjøre situasjonen for funksjonshemmede i FNs tusenårsmål, og hvordan personer med nedsatt funksjonsevne kan inkluderes i fremtidens utviklingsmål etter 2015.

Utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås og Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga-Marte Thorkildsen deltok på høynivåmøtet på vegne av Norge.

Generalforsamlingens president, John Ashe, innledet samtalene i FN med å understreke hvordan mange med funksjonsnedsettelser ikke får like muligheter i alle deler av verden.

– Størsteparten av de som lever med funksjonsnedsettelser  bor i utviklingsland med mye fattigdom. Personer med handikap møter mange hindre i hverdagen og mange blir nektet utdanning, trygd, arbeidsplasser og helsetjenester som er tilgjengelig for allmennheten, sa Ashe.

Ashe oppfordret også de landende som ennå ikke har gjort det, til å ratifisere FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Per dags dato er det 1324 land som har ratifisert eller sluttet seg til konvensjonen.
-Konvensjonen sender et sterk symbol/signal fra det internasjonale samfunn om dets forpliktelse/engasjement om å inkludere perspektivet fra personer med nedsatt funksjonsevne i alle aspekter av samfunnet og utvikling. Og mens symboler uten tvil er viktig, må dette engasjementet nå bli fullt integrert i alle nåværende og fremtidige utviklingsrammeverk og intervensjoner, avsluttet  Ashe

Generalsekretær i FN, Ban Ki-moon, brukte sin taletid til å understreke at ordet funksjonsnedsettelse  ikke er synonymt med udugelighet. Og at personer med nedsatt funksjonsevne er «en viktig del i marsjen framover mot tusenårsmålene».

I Norges innlegg fremhevet Holmås at alle land har et ansvar for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne inkluderes i det nye post-2015 rammeverket. Han viste til Norges nylige ratifisering av konvensjonen for funksjonshemmede og understreket viktigheten av å få på plass et godt system med indikatorer og statistikk for å følge iverksettelsen av konvensjonen på globalt plan. Til slutt introduserte han Lars Ødegård fra Atlas-Alliansen, som viste til viktigheten av at personer med funksjonshemming kommer til orde, blir hørt og er aktive i denne debatten som angår dem.


 

Etter lengre konsultasjoner og forhandlinger ble FNs medlemsland enige om å vedta et sluttdokument på høynivåmøtet som forplikter dem til å utarbeide lover og nasjonale handlingsplaner som fremmer inkludering av personer med funksjonshemming, gi dem tilbørlig hensyn i den nye post-2015 FN utviklingsagendaen. Medlemslandene har også forpliktet seg til å arbeide spesielt for barn, kvinner og urfolk med funksjonshemming som utsettes for dobbel diskriminering.

Funksjonsnedsettelser og kjønn


Funksjonsnedsettelser forekommer i større grad blant kvinner enn blant menn. Mens forekomsten blant menn er 12 prosent, er det 19 prosent av kvinner på verdensbasis som har en eller annen form for nedsatt funksjonsevne.
Funksjonsnedsettelser oppleves ulikt av kvinner og menn, og denne forskjellen er i stor grad knyttet til kjønn.

Kvinner med nedsatt funksjonsevne opplever ofte dobbel diskriminering, på grunn av både kjønn og funksjonsnedsettelsen. Sammenlignet med menn med nedsatt funksjonsevne er det større sannsynlighet for at funksjonshemmede kvinner lever i fattigdom og isolasjon, har lavere lønn og er mindre representert i arbeidsstyrken. Dette fører til at de lettere utsettes for vold og til at de ikke er i stand til å beskytte seg.

Les mer om vold mot kvinner med funksjonsnedsettelser her: