Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Finanskriser avler vold, og omvendt

Foto: sxc

Samtidig som vold mot kvinner koster samfunnet enorme summer, øker volden i økonomiske nedgangstider. Økonomisk likestilling er en nøkkel i forebygging av vold mot kvinner.

25.02.2013 Av: Helene Langsether og Oda Gilleberg

Vold mot kvinner er brudd på menneskerettighetene og det største hinderet for kvinners deltakelse i samfunnet. Forekomsten av vold mot kvinner har konsekvenser for økonomien, både på det personlig og samfunnsmessige plan. Gjennom volden, og også frykten for den, holdes kvinner nede og samfunnet går glipp av enorme ressurser. Samtidig går årsakspilen andre veien. Omfanget av vold mot kvinner øker i økonomisk vanskelige tider.

Vold rammer økonomien

Vold mot kvinner koster samfunnet enorme summer. Vold rammer økonomien, både fordi helsehjelp og beskyttelse koster, og fordi kvinner utsatt for vold fratas muligheter til deltakelse i samfunnet.

Et samfunn uten vold mot kvinner vil spare samfunnet for store utgifter. Mindre vold vil føre til flere yrkesaktive kvinner som bidrar til samfunnets økonomiske vekst.

Å jobbe for økonomisk likestilling som forebygging av vold mot kvinner vil være kostnadseffektivt for samfunnet. FNs kostnadsanalyser (fra Generalsekretærens rapport Prevention of  violence against women and girls) fra noen områder viser at vold kan koste samfunnet opp i mot 32,9 milliarder dollar i året.

Å måle kostnader av vold er problematisk. For det første finnes det ingen standardindikatorer for hvordan vold skal måles, og for det andre har vold mange implisitte konsekvenser som kan bli oversett eller utelatt fra en kostnadsanalyse. Tallene fra FN inkluderer alt fra kostnader til hjelpetiltak til økonomiske fall som følge av tapte produksjonsinntekter.

Til tross for metodiske utfordringer er det ingen tvil om at likestilte samfunn med mindre vold mot kvinner tjener på kvinners deltakelse, og at disse landene står sterkere i økonomisk krevende tider. Kostnadene ved forebyggingsarbeid vil raskt være spart inn igjen. 

Finanskrise avler vold

Store deler av verden er i dag er preget av økonomiske utfordringer. Mange land ser seg nødt til å kutte i offentlig sektor. Helse- og utdanningsbudsjettene har en tendens til å være spesielt utsatt. Dette er sektorer som ofte er overrepresentert av kvinnelige ansatte. I Storbritannia er andelen kvinner, som har mistet jobben under finanskrisen, større enn for menn. I følge britiske Fawcett utgjør kvinner to tredeler av de 700 000 som forventes å miste jobben i offentlig sektor innen 2015.

Kvinner er også overrepresentert i dårlig betalte yrker, i deltidsjobber og i uformell sektor, noe som ofte innebærer manglende rettigheter og avtalefestede sosiale goder. Tendensen til at kvinner jobber mer deltid eller på korttidskontrakter har økt i takt med finanskrisen som har skapt usikre arbeidsmarkeder og redusert etterspørsel i flere markedssektorer.

Økt arbeidsledighet fører til økt fattigdom, og blant andelen fattige øker andelen kvinner mest. Vi ser en feminisering av fattigdommen.

Økonomisk ulikhet mellom menn og kvinner forsterker kvinners sårbarhet for vold. En studie fra Zimbabwe viser at i økonomisk vanskelige tider øker andelen kvinner som opplever fysisk vold. Denne sammenhengen påpekes også i FNs Generalsekretær nye rapport om forebygging av vold mot kvinner.

Kvinner som er økonomisk avhengig av andre blir mer sårbare for utnyttelse. Mange tvinges til prostitusjon eller er lette ofre for menneskehandel. I tillegg har det blitt hevdet, blant annet i den nevnte artikkelen fra Zimbabwe, at når maktbalansen mellom menn og kvinner forskyves, for eksempel hvis mannen ikke klarer å forsørge familien, kan dette få voldelige konsekvenser for kvinnen.

FOKUS utfordrer myndighetene

For å oppnå økt likestilling og et samfunn uten vold mot kvinner kreves målrettet innsats fra myndigheter, også de norske, og innspill fra grasrot og sivilt samfunn må tas hensyn til. På FNs Kvinnekonferanse (CSW)  i New York i mars skal FNs medlemsland og sivilt samfunn diskutere og bli enige om hvordan verden kan komme videre i kampen mot vold mot kvinner.

I januar arrangerte FOKUS og norske myndigheter en kontaktkonferanse for å legge strategiske planer for hvordan Norge kan bidra til en positiv utvikling under CSW. I den forbindelse samlet sivilt samfunnsaktører seg om en rekke anbefalinger som er blitt overlevert norske myndigheter.

På temaet vold mot kvinner og økonomisk likestilling anbefales norske myndigheter blant annet å bidra til at langtidskostnadene av vold mot kvinner synliggjøres, at kvinners muligheter til å delta i beslutningsprosesser styrkes, og at det investeres i infrastruktur (blant annet utdanning og helse) som kan gjøre byrden mindre for kvinner i krisetider.

Økonomisk ulikhet er bare ett av flere temaer som dekkes i anbefalingene fra norsk sivilt samfunn. Anbefalingene fokuserer også på hvordan norske myndigheter kan gi innspill på tema som forebygging, krig og konflikt, menneskehandel og migrasjon, vold mot unge jenter, og samarbeid med trosbaserte organisasjoner.

Det fullstendige dokumentet med anbefalinger kan lastes ned her