Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Stortingsmelding om norsk klimapolitikk kjemisk fri for kjønnsperspektiv

Foto: © Stortinget

FOKUS er overrasket over at en regjeringen som har likestilling som en av hovedpilarene i sin utviklingspolitikk, helt utelater kjønnsperspektivet i sin Klimamelding. I den nye Stortingsmeldingen om en av våre tids største utfordringer, nevnes ikke kvinner med et ord.

15.05.2012

Den 14. mai avholdt Stortingets energi- og miljøkomité en åpen høring om Stortingsmelding nr. 21 - Norsk klimapolitik. Nedenfor kan du lese FOKUS sin høringsuttalelse:

Høringsuttalelse til Energi- og miljøkomiteen vedrørende høring Stortingsmelding 21 (2011-2012) om Norsk klimapolitikk.

FOKUS - Forum for kvinner og utviklingsspørsmål - er et kompetanse- og ressurssenter for internasjonale kvinnespørsmål med vekt på kvinnerettet utviklingssamarbeid. FOKUS jobber sammen med kvinner i utviklingsland på temaområder hvor det er behov for spesiell oppmerksomhet på kvinner og likestilling. Utviklingen globalt er skeiv sett i et kjønnsperspektiv og det er behov for strukturelle endringer for å gi kvinner flere påvirkningsmuligheter som fører til reell makt og medbestemmelse også i miljø- og klimasaker.

FOKUS er en paraplyorganisasjon som består av 74 kvinneorganisasjoner og kvinneutvalg i politiske partier, fagforbund, solidaritets- og bistandsorganisasjoner.

FOKUS’ spesialfelt er naturlig nok kvinnedimensjonen i spørsmål knyttet til utvikling, klima, bærekraft og menneskerettigheter, der kvinners deltakelse på lik linje med menn, samt lik tilgang til ressurser og teknologi står sentralt. Det er derfor dette vi fokuserer på i vårt innspill til stortingsmeldingen.

Stortingsmeldingen kjemisk fri for kjønnsperspektiv

Den første delen av stortingsmeldingen har et internasjonalt fokus og setter Norge og klimaendringer inn i et globalt perspektiv, inkludert klimabistand. FOKUS er overrasket over at en regjering som holder likestilling høyt som en av fem pilarer i utviklingspolitikken fullstendig utelater å referere til kjønnsperspektiv i forhold til utfordringene med klimaendringer og viktigheten av involvering av kvinner, i en Stortingsmelding om en av vår tids største utfordringer.

Dette er et likestillings- og rettighetsproblem, men i denne sammenheng først og fremst et klimaproblem: Dersom man ikke iverksetter tiltak for å sikre involvering av kvinner i å finne løsninger på klimaproblemene, vil man få dårligere resultater. Det inkluderer alt fra å involvere kvinner lokalt, nasjonalt og internasjonalt i forhold til forhandlinger og diskusjoner om utfordringer og løsninger, til å se kjønnsperspektiv i forhold til forebygging, naturkatastrofeberedskap og oppbygging og vinkling på økonomiske støttetiltak..

Kvinner og likestilling må være en del av hoved-diskusjonen og ikke en sidediskusjon. Vi løser dagens og fremtidens klimaproblem med 50 prosent av jordens befolkning sittende på sidelinjen.

Når klimarelaterte naturkatastrofer rammer er antall ofre som er kvinner 2 til 3 ganger høyere antall menn. Forklaringen på dette ligger i stor grad i kulturelle normer for hva menn og kvinner gjør og ikke gjør, hvor de oppholder seg og hvilken informasjon de har tilgang til.

Da tsunamien rammet Sri Lanka i 2004 var det lettere for menn og gutter å overleve fordi de hadde lært både å svømme og å klatre i trær. Dette er et eksempel på kjønnsrelatert informasjon som er helt nødvendig for å kunne utvikle gode beredskapsplaner.

Klimaendringene har store konsekvenser for jordbruket i mange deler av verden. Kvinner utgjør 65 % av klodens bønder og står for 50-80 % av verdens matvareproduksjon, men eier kun 10 % av jordeiendom. I tillegg vet vi at de er underrepresentert i fora hvor beslutninger fattes. Deres kunnskap om ressursforvaltning blir dermed ikke hørt når beslutninger om klimatilpasningstiltak fattes. Dette er et demokratisk problem og et klimaproblem.

Ettersom kvinner ikke har eiendom, har de heller ikke samme adgang som menn til kredittordninger og teknologi som kan sette dem i stand til å forvalte naturressurser på en måte som både sikrer dem inntekt og som er klimatilpasset. Teknologien er ofte dårlig tilpasset deres behov, da de ikke har vært med å utvikle den.

FOKUS har følgende anbefalinger:

• Meldingen og alt arbeid videre bør inneholde en analyse av hvordan klimaendringene treffer kvinner og menn på ulik måte, grunnet skjev maktfordeling og ulike roller i samfunnet.

• Regjeringen bør ha en generell overordnet målsetting om likestillingshensyn og involvering av kvinner og bruk av deres kunnskap inn i klimatilpasningstiltak.

• Det videre arbeidet bør inneholde en målsetting om å bidra til å øke antall kvinner som deltar i klimaforhandlinger på alle nivå.

• Alle initiativ (regjeringens klima og skog-initiativ, strategisk klimabistand, internasjonal påvirkning etc.) må inneholde en kjønnsanalyse og tiltak for å sikre at kvinner deltar i beslutningsprosesser, har tilgang på teknologi og mulighet til å påvirke denne. De må også sikres tilgang på kredittordninger på lik linje med menn.

• Intensjonsavtaler mellom Norge og samarbeidsland på klimarettet bistand må inneholde klare krav til at tiltakene skal komme både kvinner og menn til gode, og at kvinners rett til å delta ivaretas.