Gå direkte til navigasjon Gå direkte til innhold Gå direkte til login box

Moderne slaveri

Foto: Sydney University UN Society

I 2010 innførte Storbritannia en antislaveri-dag for å sette søkelys på og øke bevisstheten om moderne slaveri, herunder menneskehandel. I dag behandler Stortinget et forslag om å opprette en antislaveri-dag også i Norge. Forslaget er fremmet av stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy og Rigmor Andersen Eide, alle fra KrF.

10.05.2012 Av: Anton Popic

Menneskehandel er rekruttering, transport, overføring, husing eller mottak av kvinner, barn eller menn ved bruk av vold, trusler og andre kontrollmekanismer med sikte på utnytting. FN anslår at 2,5 millioner mennesker er utsatt for menneskehandel. 80 prosent av dem er kvinner og jenter. 80 prosent av disse igjen blir seksuelt utnyttet. Gitt overvekten av kvinner og jenter blant ofrene, må menneskehandel eller moderne slaveri ses i et kjønnsperspektiv.

Handel med kvinner utgjør en krenkelse av kvinners rettigheter og er en manifestasjon av historisk ujevne maktforhold mellom menn og kvinner, som har ført til menns dominans over og diskriminering mot kvinner og jenter. Den sosiale oppfatningen om at kvinner er et objekt som kan selges og kjøpes er en grunnleggende årsak til problemet med menneskehandel. En bred aksept i samfunnet for slike holdninger blir videreformidlet fra generasjon til generasjon.

Foto: Trinity Washington University
Foto: Trinity Washington University
Det er derfor prisverdig at KrFs stortingerepresentanter tar initiativ til en rekke tiltak i tillegg til opprettelse av antislaveri-dag. Partiet har utarbeidet en liste med 10 konkrete forslag i kampen mot det moderne slaveri.

Mange ofre, få rettsaker

Definisjonen på menneskehandel i Norge framgår av straffelovens § 224 som igjen bygger på FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, protokoll for å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn (fra år 2000), kalt Palermo-protokollen.

I perioden 2007-2010 er det i Norge identifisert 1070 mulige ofre for menneskehandel. I samme periode har det vært 147 anmeldelser etter straffelovens paragraf 224. Bare 21 av disse resulterte i straffesak, og kun 16 saker har fått en rettskraftig dom. Til sammen ble 29 personer dømt for menneskehandel. 80 prosent av de dømte gjerningspersonene er menn, mens 80 prosent av ofrene er kvinner. Gapet mellom antall mulige ofre eller anmeldelser og antall saker som får en rettskraftig dom er alt for stort. Styrking av politiets spesialgrupper som jobber med menneskehandel er dermed et viktig initiativ.

Lønnsom virksomhet

Menneskehandel er den nest mest lønnsomme illegale virksomheten i verden (etter narkotikasmugling). Årlig inntekt fra menneskehandel er anslått å være 32 milliarder euro. 

I en artikkel publisert i Human Rights Review i 2011 bemerkes det at antall ofre for sex-trafficking har økt mens kostnadene forbundet med menneskehandel har falt: «Tatt i betrakting at trafikkerte sexslaver er de mest lønnsomme slavene (det koster i gjennomsnitt $ 1.895 å kjøpe seg en sex slave, mens hver sex-slave årlig genererer $ 29.210) er det høyst sannsynlig at kommersiell sex slaveriet vil øke i fremtiden.» 

Store penger betyr store interesser og bak dem står det store nettverk. Det kreves spesialkompetanse og kunnskap om menneskehandel for å kunne håndtere denne som oftest organiserte virksomheten.

Et globalt problem

I Norge har de identifiserte ofrene 44 ulike nasjonaliteter, og de har stort sett opprinnelse fra utviklingsland i det globale Sør. Menneskehandel illustrerer veldig godt hvor gjensidig avhengig verden er. Grunnet deres sårbare situasjon hjemme og den store etterspørselen i Nord trafikkeres millionvis av jenter og kvinner fra utviklingslandene til vårt rike hjørne av jorda. Dette er vi nødt til å gjøre noe med. Vi applauderer KrFs forslag og håper at Stortinget stiller seg bak det.