Begrepene landrettigheter, matvaresikkerhet og bærekraftig utvikling er helt sentrale under årets Commission on the Status of Women (CSW) og FOKUS inviterte til debatt med nettopp denne overskriften på arrangementets første dag. Nærmere hundre deltakere hadde tatt veien til the Church Center for å høre statssekretær i Utenriksdepartementet Ingrid Fiskaa, Usu Mallya fra Tanzania Gender Networking Programme, Lorena Morales Vidal fra Asociatición Colectivo Mujeres al Derecho i Colombia og Elin Cecilie Ranum fra Utviklingsfondet snakke om tematikken.
Et nytt kappløp om Afrika
Verdens bonde er som regel en kvinne og i Afrika er opp mot 70 prosent av bøndene kvinner. Allikevel er det sjelden at kvinner eier jorda, selv om mange av landene på kontinentet har lover som på papiret sikrer likestilling på dette området. Tanzania fikk et lovverk som gir kvinner og menn lik rett til å eie land i 1999, men lite har skjedd på bakken. De siste årene har landets politikere vært mer opptatt av å legge til rette for utenlandsk oppkjøp av jord enn å sikre kvinners landrettigheter i praksis.
- Enorme mengder afrikansk jord er kjøpt av utenlandske investorer de siste årene og dette har utviklet seg til å bli mareritt for blant annet tanzanianske kvinner, innledet Usu Mallye. – Dette gjelder uansett om investoren har til hensikt å produsere mat eller kjøper opp landområdene for å dyrke planter til produksjon av biobrensel. I denne situasjonen er kvinner dobbelt utsatt. Når land blir kjøpt opp mister hun og ektemannen tilgang til jord. Skulle de vinne landet tilbake, er det sannsynligvis ektemannen og ikke kvinnen som får eiendomsretten, fortalte lederen av Tanzania Gender Networking Programme.
Machokulturen må til livs
Landbruket i Sentral-Amerika har mange fellestrekk med det afrikanske. Også her eksisterer det et feminisert landbruk, hvor økt urbanisering og migrasjon siden 50-tallet har gjort at flere og flere av husholdningene på bygda er ledet av kvinner, mens mennene har flyttet for å finne arbeid på store plantasjer eller i utlandet. Allikevel har ikke kvinner i nevneverdig grad fått økt grad av eiendomsrett over jorda. Flere av landene i regionen har gjennomgått store landreformer, blant annet som et ledd i overgangen til et demokratisk styresett etter flere tiår med krig og konflikt, men disse har i liten grad sikret kvinners rettigheter. Når kvinner i liten grad har kreditt til å kjøpe land og heller ikke arver land på grunn av gamle tradisjoner, kultur og det faktum at hun vanligvis flytter fra foreldrene til mannens familie når de gifter seg, så blir det få kvinnelige landeiere.
-Vi må komme machokulturen i regionen til livs dersom kvinner skal få rettigheter til land i praksis. Kvinners helt sentrale plass må anerkjennes, i dag bremser machokulturen utviklingen. Prosjekter hvor man har jobbet for å få begge parter i et ekteskap til å stå som eiere av land har i stor grad mislyktes fordi mennene har gått imot. Mannen har i mange tilfeller sett kvinnens forsøk på å få navnet sitt på skjøtet som et tegn på at hun planlegger skilsmisse, fortalte Elin Ranum som har jobbet med landrettigheter og Sentral-Amerika det siste tiåret.
Kampen for landrettigheter koster liv
Mens historiene fra Tanzania og Sentral-Amerika viser systematisk diskriminering av kvinner og deres rettigheter, så har kampen for landrettigheter i Colombia utviklet seg til også å bli svært voldelig. Landet har store utfordringer med omfordeling av jord etter tiår med krig og konflikt som har forårsaket en stor gruppe internt fordrevne flyktninger. Flertallet av disse er kvinner. Myndighetene har fått på plass lover som skal sikre internt fordrevnes rett til land og lovene skal fokusere på kvinner og likestilling, men foreløpig har lite skjedd på bakken.
-Også i Colombia prioriteres store selskaper som bruker jord som investeringsobjekt og hovedvekten av jorda er eid av noen få familier eller store selskaper. Man har for eksempel ikke vært villige til å ta i bruk låneordninger som sikrer kvinner muligheten til å kjøpe jord, understreket Lorena Morales Vidal.
I tillegg har arbeidet med omfordeling av land fått dramatiske konsekvenser for både kvinner og menn. COLEMAD har sett på 23 kollektive saker hvor kvinners landrettigheter har blitt krenket. I disse sakene har det forekommet nærmere 100 drap på både kvinner og menn.
-Per i dag klarer ikke myndighetene å beskytte dem som jobber med landrettigheter, var beskjeden var Vidal.
Kvinners landrettigheter kan redde liv
Incentivene for å sikre kvinner landrettigheter og tilgang til kreditt bør være mange. Statssekretær Ingrid Fiskaa trakk fram at 70 prosent av verdens kronisk underernærte mennesker er tilknyttet jordbruket. Dette innebærer at mange bønder ikke klarer å produsere nok mat til seg selv eller egen familie.
– Men dette betyr ikke at kvinnelige bønder er late, understreket statssekretæren. - Mange kvinnelige bønder opplever imidlertid ulike former for diskriminering. Kvinner som ikke eier jorda de dyrker får ofte ikke kreditt og de har små muligheter til å ta i bruk ny teknologi og dyrke jorda på en mest mulig effektiv måte, fortsatte hun.
En rapport fra FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) viser at dersom kvinner i landbruket får samme tilgang til teknologi og produksjonsmidler som menn, så vil matvareproduksjonen i verden kunne øke med opptil fire prosent, noe som igjen betyr at 100-150 millioner av verdens underernærte vil kunne få tilstrekkelig med næring. Også annen statistikk støtter dette regnestykket.
Norge trapper nå opp sin bistand til landbruk og matsikkerhet og småbrukere, og dermed kvinner, står i fokus for den økte satsningen. Samtidig understreket statssekretæren at land i Sør må ta sin del av ansvaret med å sikre at både lovverk og implementering av lovverket er på plass. Kvinneorganisasjonene må også legge press på myndighetene for å sette kvinner og landrettigheter på agendaen.
-Vi må bruke CSW og Rio+20 til å sikre at 2012 blir gjennombruddsåret for denne tematikken, oppfordret statssekretæren.
